|
Voldgiftsretten, Den faste Tekniske
Voldgiftsret i Kristiania ble etablert i januar 1906 .
Folketallet i
Kristiania hadde vokst med mer enn 200 000 personer i løpet av
1800-tallet, Kristiania var blitt en storby, med en kvart million
innbyggere.
Alt hadde ikke
gått like greit. Veksten i boligbygging var blitt for stor, og
vi fikk Kristianiakrakket i 1898.
Når tidene blir
trange, dukker rettstvistene opp. Rettstvister kom også som
følge av den storstilte utbyggingen av veier, jernbaner,
kanaler og vannkraft.
 Den Norske Arkitekt-
og Ingeniørforening, NIAF og Den Polytekniske Forening
så med bekymring på at det norske rettsapparatet arbeidet
alt for langsomt, og at forsinkelser i rettsapparatet hindret
videreutvikling av det norske samfunnet.
Det ble gjort
henvendelser til myndighetene om å effektivisere domstolene,
slik at sivile tvistesaker kunne løses raskere. Men
henvendelsene førte ikke frem.
Derfor utredet de to
organisasjonene et privat alternativ, en privat domstol for
næringslivets tvister. Forslaget ble lagt frem på et
fellesmøte mellom NIAF og PF den 15, desember 1905, med
følgende begrunnelse:
I tillegg til lang
saksbehandlingstid i rettsvesenet, pekte man på at juridiske
dommere ikke har kunnskaper om tekniske forhold og derfor er avhengig
av uttalelser som partene kan fremskaffe fra presumptivt teknisk
sakkyndige. Slike uttalelser går imidlertid ofte i favør
av den part som fremskaffer uttalelsen og er dermed lite egnet som
grunnlag for dommeren til å fatte riktig avgjørelse.
Man mente at
det klebet alvorlige betenkeligheter med vanlig voldgift, og kunne
ikke anbefale det som løsning.
Derfor ble
det foreslått å opprette en privat, fast teknisk
voldgiftsrett med fast oppnevnte tekniske sakkyndige for både
bestiller- og leverandørsiden på en rekke sentrale
fagområder. På den måten ville man sikre at de
sakkyndige står uavhengig av partene. For at en slik
løsning skulle få gjennomslag , ville det være av
største betydning at det ble henvist til den i alminnelige
kontraktsbestemmelser.
NIAF og PF fikk med seg
Håndverks- og Industriforeningen, og i januar 1906 ble Den
Faste Tekniske Voldgiftsret i Kristiania stiftet. Allerede i august
samme år ble det avsagt dom i rettens første sak. Det
ble etter hvert også opprettet fast teknisk voldgiftsrett i
Bergen og Trondheim.
Henvisning til den faste tekniske
voldgiftsrett ble tatt inn i NS 3401 "Alminnelige
kontraktsbestemmelser for utførelse av bygg- og
anleggsarbeider."
Da standarden i 1990
skulle revideres, var det imidlertid motstand mot å
opprettholde henvisningen, blant annet fra Norsk
Byggstandardiseringsråd og fra NHO. Henvisningen ble ikke tatt
med i den nye versjonen, NS 3430, med den følge at saksmengden
har avtatt. Organisasjonene som sto bak Den faste Tekniske
Voldgiftsretten i Oslo måtte ta til etterretning at
næringslivet har valgt bort løsningen med en fast
teknisk voldgiftsrett, og retten ble lagt ned ved utgangen av 2002.
De øvrige faste voldgiftsrettene i Norge er også
avviklet.
Voldgiftsretten var
en et imponerende byggverk, med fagdommere for henholdsvis bestiller
og oppdragsgiversiden i 12 fagområder. I alt var det oppnevnt
64 medlemmer og varamenn. I tillegg kom Voldgiftsrettene juridiske og
tekniske formenn, begge med varamenn, samt rettens sekretær.
Virksomheten var imidlertid langt mer beskjeden, og de aller fleste
sakene var innen bygg og anlegg.
Rettens protokoller
viser at det er meget sentralt plasserte personer som er valgt som
fagdommere . For eksempel ble landets ledende industrileder og
fagfolk oppnevnt i Gruppe 12 Betong, jernbetong: Chr. F.
Gröner, H. Eeg- Henriksen, H. Furuholmen og
F. Selmer. Dommerlistene er nesten som næringslivets
adelskalender.
I representantskap og
administrasjon finner vi navn som Aage W. Owe, Alf
Ihlen, C.N.R. Amundsen ( legendarisk leder av Akers mek
Verksted), Sverre Walter Rostoft, N. D. Astrup,
Anthon Mercoll (Dyno industrier), Edvard Heiberg (NSB)
og Onar Onarheim (Aker).
Det kan se ut som om
Voldgiftsretten var en form for sikkerhetsnett, der engasjerte og
ansvarsbevisste ledere stilte seg til disposisjon for noe de mente
var en god sak.
De fleste av de som
ble oppnevnt ble sittende i posisjon frem til aldersgrensen på
68 år. For eksempel tjenestegjorde direktør Thomas
Bendixen, som var formann i PF, i Voldgiftsrettens
administrasjonsutvalg og representantskap fra 1948 til 1965.
Bildet er fra
avslutningsmarkeringen for Den faste Tekniske Voldgiftrett i Oslo og
viser rettens juridiske formann hr.advokat Ole A. Bahcke
jr som taler til rettenes mangeårige tekniske formann
sivilingeniør Kjell B. Amundsen. Rettens tekniske
formann i 2002 var sivilingeniør Terje S. Backe og
formann i Administrasjonsutvalg og Representantskap var
sivilingeniør Nils Chr. Tømmeraas.
|
