Hva har hendt siden 1977?

Olje!, men også mye annet.

Oljevirksomheten i Nordsjøen har skapt nye arbeidsplasser, gitt store inntekter og en forhandlingsplattform for Norge.
I 1970-årene var politisk tenkning fortsatt preget av ideen om den aktive stat. Vi fikk Statoil, og vi fikk Energi- og industriforhandlingene med en rekke europeiske land som ønsket konsesjoner på norsk sokkel. Ett eksempel er Volvo-avtalen, hvor den norske staten skulle gå inn som storeier i Volvo-konsernet. Tiden siden 1970 har vært "oljealderen" i Norge, men det er mange andre faktorer som har hatt minst like stor innflytelse på samfunn og levekår.

Innvandring har gjort Oslo til en flerkulturell by. Vi har vært gjennom en periode med privat aksjespekulasjon og et aksjemarked med sterk kurvekst fulgt av børscrack. En bankkrise som gjorde staten til storeier i bankvesenet. Sammenbrudd i Sovjetunionen gjorde slutt på Den Kalde Krigen, og USA ble verdens eneste supermakt. Norske velgere forkastet EU-medlemskap for annen gang. EU har vokst og EFTA-avtalen gjør at EU-lovgivning og regelverk får stadig større innflytelse i Norge.
Det har vært vedvarende uro i MidtØsten, to Gulf-kriger og økende bruk av nasjonal og internasjonal terror.
Kvinnene har erobret stadig flere posisjoner i samfunnet, både i politikken, i offentlig sektor og i næringslivet, men det er langt igjen til full likestilling
I løpet av de siste 25 årene har vi fått en informasjonseksplosjon. Den personlige datamaskinen har erobret både næringsliv og privathjem. Mobiltelefonen er blitt allemannseie og har langt på vei fjernet skillet mellom fritid og arbeid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi har bidratt til å forandre både samfunnet og den daglige tilværelsen. Datamaskiner har fortrengt skrivemaskin og regnemaskin på kontoret og erobret hjemmene med spill, musikk og billedbehandling.
Brevet er fortrengt, først av telefax, og nå av e-post. Men kanskje enda viktigere er desktop publishing og mulighetene til å spre og til å søke informasjon gjennom Internet.
Internett har åpnet for informasjonsstrøm som verden ikke har sett maken til. Nå er det ikke lenger tilgang på informasjon som er problemet, men å velge ut hva som er nyttig og riktig informasjon.
Liberalisering av radio og TV har gitt oss mer amerikanske tilstander, hvor sport og underholdning dominerer programtilbudet, mens satellittsendinger , parabolantenne og kabel-TV har åpnet for et internasjonalt programtilbud.
Staten har økt sin posisjon i norsk næringsliv, og bedrifter hvor staten er dominerende eier har vekst og lønnsomhet som hovedmål og opptrer som multinasjonale selskap. Den politiske tenkning har forandret seg fra aktiv stat til liberalisme. Statoil er ikke lenger et verktøy for å bygge opp et norsk oljemiljø, men et flernasjonalt oljeselskap. Telenor har ikke lenger som hovedoppgave å bygge ut et norsk telenett, men å bli et stort og lønnsomt flernasjonalt teleselskap.
Miljøbevegelsen vokser frem med bekymring både om knapphet på ressurser og om virkninger av lokale og globale forurensninger.
Vinden er snudd i løpet av kvartsekelet fra 1977 til 2002. Miljøproblematikken har stadig kommet sterkere i fokus, kjernekraft er kommet i miskreditt, og mens det var tilgangen på fossil energi som bekymret på begynnelsen av 70-tallet, er det nå drivhuseffekten fra fossile brensler som vies mest oppmerksomhet.

For snaut 100 år siden var teknologene samfunnets helter. I løpet av siste 25 år er det en økende skepsis til teknologi og teknologene. Det er ikke like lett å se teknologens innsats bak en mobiltelefon som det er å se den i en kraftstasjon eller i en elegant bro. På den annen side er skadevirkningene av miljøforurensninger fra industri så alt for tydelige. - Et annet viktig forhold er at kampen for å overleve var mye hardere. Derfor var det også større vilje til å akseptere skadelige bivirkninger av ny teknologi. Stilt overfor valget om å friste skjebnen som innvandrer i USA, var det kanskje mer fristende å ta jobb i et røykfylt og larmende norsk verksted.

For 25 år siden så det fortsatt ut til at religion var på vei ut, fortrengt av vitenskapelig tenkning og avmystifisering av naturen. Men fundamentalistiske, religiøse miljøer har vokst frem, både i USA, i mange muslimske land og i det jødiske samfunnet. Dessuten har kompleksiteten i moderne teknologi åpnet for nesten religiøse holdninger til risiko, slik vi har sett for eksempel i forbindelse med Tsjernobyulykken og strålingsfare fra høyspentledeninger, dataskjermer og mobiltelefoner.

De verdensomfattende krigene ser heldigvis ut til å være over, men verden er fortsatt preget av stadige kriger og store flyktningstrømmer. Norge har ført en forholdsvis liberal innvandringspolitikk. Det har ført til at ca 8% av landets innbyggere er innvandrere. Siden Norge også har hatt som politisk målsetting at innvandrerne skal få beholde sin språklig, kulturelle og religiøse identitet, har innvandringen ført til en betydelig økning i det kulturelle mangfoldet og til en viss gjæringsprosess i det norske samfunnet, med etniske konflikter og økende vold og kriminalitet.

Utviklingen i Norge er også påvirket av Den Europeiske Union. Selv om det norske folket har valgt å stå utenfor selve unionen, har EFTA-avtalen ført til at lov og rett i EU i stor grad påvirker lov og rett i Norge.

I de siste 25 årene har norsk politikk i økende grad blitt preget av den internasjonale liberaliseringsbølgen, samtidig som konsekvensene av Folketrygden stadig vies større oppmerksomhet. Sammenlignet med de fleste andre land i Europa har Norge et betydelig overskudd i handelsbalansen med utlandet, og staten kan hvert år spare store beløp gjennom investeringer i utlandet. Norge er i den paradoksale situasjon at selv om samfunnet kunne bruke mer penger på offentlige velferdstiltak, så setter den innenlandske tilgangen på arbeidskraft beskrankninger på hvor mange penger staten kan bruke.
For 150 år siden var Norges problem at vi hadde et overskudd av arbeidskraft som vi måtte eksportere gjennom utvandring. I dag har vi et overskudd av penger som vi må plassere utenfor landets grenser fordi vi mangler arbeidskraft.

Et tilsvarende paradoks finner vi for tilgangen på informasjon. For 150 år siden så PF seg tvunget til å opprette et bibliotek og leseværelse for å gi medlemmene adgang til utenlandsk, teknisk faglitteratur, samtidig som møtene i PF i stor grad dreide seg om utveksling av faktiske kunnskaper. Medlemmene av PF fant det også nødvendig med utstrakt "misjoneringsvirksomhet" overfor politikere og andre beslutningsfattere i samfunnet, for å få dem til å forstå nytten av å ta i bruk moderne kunnskaper og teknologi. Derfor tok også den lille foreningen på seg oppgaven med å gi ut et norsk polyteknisk tidsskrift: Polyteknisk Tidsskrift. Dette tidsskriftet er videreført under navnet Teknisk Ukeblad og er nå verdens eldste polytekniske tidsskrift.
I dag er situasjonen snudd helt på hodet. Tilgangen på fagstoff gjennom fagbøker, fagtidsskrifter og ikke minst gjennom internett har gitt oss en informasjonsflom som ingen enkeltperson kan holde oversikt over. Utfordringen i dag er ikke å skaffe tilgang på fagstoff, men den nesten umulige oppgaven å trekke ut nyttig og korrekt informasjon.

Hovedforedraget ved 125-års jubileet i 1977 het Perspektiver i Nordsjøen.
I 1979 holdt industriminister Olav Haukvik foredraget: Strukturproblemer og vekstmuligheter i norsk industri. Vi begynte nå å merke at oljevirksomheten førte til knapphet på arbeidskraft og press på lønningene. I 1981 holdt banksjef Johan Melander i DnC og direktør Egil Bakke i Norges Industriforbund foredrag om lønn og inflasjon: Full sysselsetting og økonomisk vekst uten inflasjon. Året etter var temaet til adm. direktør i Norges Industriforbund, Knut Lofstad: Norge - en industrinasjon? Og året etter, i 1983 reiste Leif Frode Onarheim, da adm. direktør i Nora, spørsmålet: Norsk industri i motbakke - hvordan kan vi overleve 80-årene?
I 1986 ble det satt fokus på rammebetingelsene. Departementsråd Tormod Hermansen: Effektivitet i offentlig virksomhet - en betingelse for balanse og vekst i økonomien. Dette var et tema som kom til å gå igjen i de neste 20 årene, med foredrag av Inger Louise Valle, Christian Hambro, Kjell Holler, Kristin Clemet , Karl Glad, Jørn Rattsø , Petter Faye-Lund , Jan Reinås , Dagfinn Høybråten (1998), Jørgen Kosmo, Tore Tønne og Victor Norman.

Et kort sammendrag av Karl Glads foredrag den 17. september 1991 gir et innblikk i en problemstilling som har preget norsk debatt i snart 15 år:

Mange møter dreide seg direkte og indirekte om virksomheten i Nordsjøen. Vi fikk regelmessige rapporter om virksomheten i Statoil, Norsk Hydro og SAGA Petroleum, med foredrag av Finn Lied, Arve Johnsen, Harald Norvik , Olav Fjeld og Ole Lund, Torvild Aakvaag, Egil Myklebust, Eivind Reiten og Tore Torvund, Otto Grieg Tiedemand og Asbjørn Larsen. Men vi fikk også høre fra de utenlandske oljeselskapene, fra norske politikere og fra embetsverket. Sentrale spørsmål var utvidelse av bore-, lete- og utvinningsområdene, norske skatteregler og eierskap til utvinningstillatelsene.

Det var også andre temaer som ble viet stor plass, slik som utviklingen innen bank og finans, og ikke minst sentralbankens rolle. Vi fikk høre sentralbanksjefene Hermod Skånland, Torstein Moland og Svein Gjedrem, men også banksjefene Johan Melander, Leif T. Løddesøl og Stein Annexstad, Svein Longva i SSB og en serie med finansministere.

Gro Harlem Brundtland har vært på talerstolen både som miljøvernminister, som leder av FN miljøvernkommisjon og som statsminister. Vi har hørt formannen i FNs klimapanel, professor Bert Bolin og lederen av Fremtiden i våre hender, Erik Dammann. Vi har hørt politisjefene Willy Haugli og Ingelin C. Killengreen – også som politidirektør - og vi har hørt høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, justisminister Odd Einar Dørum og justisråd Eva Joly.

Siden 125års jubileet i 1977 har det vært nærmere 400 plenumsmøter og mer enn 2500 møter i PFs 23 grupper: Miljøpolitikk, pensjon, politi og rettsvesen, energiforsyning, sykehus og helsevesen, byplanlegging, innvandring og integrasjon, tro og terror, hvitvasking og økonomisk kriminalitet, samferdselspolitikk og offentlige kommunikasjoner, forskningspolitikk og skole er blant møtetemaene

Det er ikke plass til å liste alle foredragsholdere som har stått på PFs talerstol de siste 25 årene og de temaene de har dekket.
For å gi et innblikk i hva som foregår på plenumsmøtene, har vi valgt ut noen møter, laget en kortversjon av referatene og ordnet dem i gruppene: Arbeidsliv, Økonomi og pensjon, Bedriftspresentasjoner , Helse, Politikk, Offentlig sektor , Olje og energi, Tro, terror, integrasjon og korrupsjon. Dessuten har vi tatt med et referat fra møtet om Flyplassaken i 1991. Det er det eneste møtet i PF hvor en statsråd er blitt buet ut.

Vi har laget en kronologisk oversikt, i MSExcel-format, over alle plenumsmøter fra 1977 - 2002 som viser hvem som har vært formann, år for år , og en fullstendig oversikt over de ca 1 000 plenumsmøter siden 1945 .

På PF nettsider www.polyteknisk.no finner du referat og bilder fra de ca 90 plenumsmøter siden høsten 1998.