|
Hvordan møter
partiene den moderne velger, og hvilke kriterier har velgerne for
partitilhørighet?
 Partilederne Carl I. Hagen og Jens
Stoltenberg i panel med valgforsker Bernt Aardal og
politisk kommentator Hårvard Narum i PF 26. mars
2003.
Velgerne i Norge
er blitt mer omskiftelige. De venter veldig lenge med å
bestemme seg for om de skal stemme, og hvem de skal stemme på.
Velgerne har imidlertid forbausende stabile holdninger, og de skifter
standpunkt i langt mindre grad enn de skifter parti. En nylig
avsluttet studie viser at velgerne har en ganske nyansert oppfatning
av hvilke partier som har troverdighet i de enkelte politiske saker.
Velgerne er blitt mangfoldige og omskiftelige.
Partiene sliter med
å få nye medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte.
Velgerne er på vandring frem og tilbake mellom partiene.
Hyppige meningsmålinger gjør at politikerne må
vinne velgerne hver dag. De gamle blokkene i politikken er blitt
borte, og velgerne opplever mindre forskjell mellom partiene. Mange
velgere har mistet tiltro til politikernes løfter og
gjennomføringsevne. Merkevare i politikken er ikke hva du
sier, men først og fremst hva du gjør. For å
lykkes må partiene ha klare standpunkter og troverdighet.
Golda Meir sa en
gang: I Norge er det ikke valg, det er gjenvalg. Slik er det ikke
lenger, sa Jens Stoltenberg. Det er knapt noe annet land hvor du ser
så store svingninger i velgermassen på så kort tid,
og hvor vi måler partienes velgeroppslutning mer
nøyaktig og iherdig.
Velgerne
identifiserer seg mindre og mindre med partiene, men de har
forbausende stor stabilitet i holdninger, sa forskningsleder Bernt
Aardal. En politikers møte med velgerne og gjennomslagskraften
avhenger i stor grad av to ting, sa Håvard Narum, hvilke
målsettinger politikeren har, og hvilken historie han og hans
parti har.
Er det i ferd med
å skje en grunnleggende samfunnsendring i den vestlige verden
som kan forklare de endringene vi ser i det politisk bildet, spurte
sosiolog Øystein Nilsen, LO.
Flere forskere hevder
at vi siden 1970 har beveget oss inn i en ny type samfunnsform, og
det er brukt betegnelser som Det Postindustrielle Samfunn, Det
Postmoderne Samfunn, Kommunikasjonssamfunnet, Informasjonssamfunnet
og Det Senmoderne Samfunnet. - Kjennetegnet er at de store
prosjektene som bandt sammen og ga identitet, slik som demokratiet,
nasjonen, klassen og religionen ser ut til å ha utspilt sin
rolle. Samfunnet er blitt pluralistisk, det er polarisert i ulike,
små miljøer, prosjekter og livsformer. Les mer.
Åpning av
transport- og energisektoren i Europa: Beslutningstidspunkt!
 EU-kommisær for transport og energi, Loyola de
Palacio, Visepresident i EU-kommisjonen presenterte den
EU-kommisjonens planer for liberaliseringen av transport- og
energisektoren:
- Markedene for gass og elektrisitet i EU er på samme
måte som i Norge, i ferd med å bli konkurranseutsatt og
splittet mellom fordelingsnett og energileveranse. I dag er 2/3 av
etterspørselen etter elektrisitet og 80% av
etterspørselen etter gass åpen for full konkurranse
innenfor EU, og prisene på elektrisitet har gått ned
vesentlig i den senere tid. EU-kommisjonen vil nå foreslå
ytterligere tiltak for å trygge leveranser og infrastruktur for
alle medlemslandene.
- Den europeiske
transportpolitikk frem til 2010 er beskrevet i den såkalte
hvitboken fra september i fjor. Gjennom 60 tiltak legges det opp til
en fullstendig omlegging av transportpolitikken. Målet er
å oppnå bedre balanse mellom de forskjellige
transportformer. For å sikre en bærekraftig mobilitet,
ønskes transport overført fra veiene til jernbane og
skip. En rekke prosjekter settes i gang for å fjerne
flaskehalser og sikre miljøvennlig transport. Det er trukket
opp 10 overordnede retningslinjer på energisektoren, og disse
gir sterke føringer for prioritering av prosjektene. Et
eksempel av stor betydning for Skandinavia er den planlagte
Fehmarnbelt- link, en fast jernbaneforbindelse mellom Danmark og
Tyskland.
- Loyola de Palacio
arbeider for harmonisering og sikring av luftfarten, en sektor som i
dag er preget av fragmentering og ineffektiv utnyttelse av
luftkorridorene.. Kommisjonen forslår også deregulering
og harmonisering av jernbanen, og en større standardisering av
avgiftspolitikken i EU på energisiden.
I mars 2003
vil 50 000 km av det europeiske jernbanenettet åpnes for
konkurranse på godstransport, og resten av nettet vil
følge frem mot 2008. Norge følger denne
konkurranseutvikling i den grad vi har dobbeltspor.
Loyola de Palacio
avsluttet sitt innlegg med å påpeke den strategiske
betydning av Galileo-prosjektet, et satellitt-radio-navigasjonssystem
som kommer som et europeisk alternativ til amerikanske GPS. Dette
blir et sivilt system som gjør brukeren i stand til å
motta signal fra flere satellitter for å oppnå eksakt
angivelse av tid og sted. Prosjektet har stor sikkerhetspolitisk
betydning for Europa.
Debatten som fulgte
tok særlig tak i våre utfordringer som
gasseksportør. Statoil, Hydro og 26 andre oljeselskaper er
under EU's etterforskning for å ha samarbeidet ulovlig om
å selge gass. Loyola de Palacio bekreftet at det
pågår harde forhandlinger med trussel om opphevelse av
kontrakter og milliardbøter. Les mer
Det nye Forsvaret,
status og utfordringer
 Jeg vil understreke at Forsvaret nå har sterkt
behov for forutsigbarhet på alle områder i den fremtidige
utvikling, sa forsvarssjef Sigurd Frisvold i PF 31. oktober
2000. Årets forslag til forsvarsbudsjett på 27 mrd kr
ligger langt under hva som er forutsatt i langtidsmeldingen 1999 -
2002, når bevilgningene til utenlandsengasjement,
fregattkjøp og priskompensasjon holdes utenfor.
Det er ubalanse
mellom de oppgaver Forsvaret har og de ressurser som stilles til
disposisjon for Forsvaret, og det er ubalanse mellom drift og
investeringer ."En innhenting av etterslepet i bevilgninger og
realisering av strukturmålene i de to siste Langtidsmeldinger
er ikke lenger realistisk".
Hvilket forsvar skal
Norge ha? Skal Forsvaret dimensjoneres ut fra en sikkerhetspolitisk
helhetsvurdering, eller skal forsvaret tilpasses de økonomiske
rammer som legges av Stortinget?
Utgangspunktet for
Forsvarstudien 2000 var : Hva slags forsvar kan Norge få,
dersom forsvarsbevilgningene blir liggende på 25 mrd. 2000-kr i
neste 15 - 20 år?
Det er en fare for at
rammen på 25 mrd oppfattes som et anbefalt forslag fra
Forsvarssjefen, sa Frisvold, men slik er det ikke. Det vi har lagt
fram viser hvilket forsvar vi kan få for 25 mrd. kr. Dette
tallet er ikke funnet opp av Forsvarssjefen, men er basert på
politiske styringssignaler.
Blir
bevilgningsrammen på 25 mrd kr, betyr det at forsvaret må
bygges ned. Hvorledes skal det skje, slik at vi samtidig
opprettholder en tilstrekkelig forsvarsevne og et troverdig
forsvar?
Jeg håper at vi
kan få en forsvarspolitisk debatt, der man diskuterer mål
for Forsvaret, nasjonalt og internasjonalt, og at det legges til
grunn for fremtidige bevilgninger.
Direktør Nils
Holme ved Forsvarets Forskningsinstitutt understreket at det som
oppleves i forsvarsplanleggingen ikke enestående i offentlig
planlegging. Det er ikke et spesialtilfelle.
Situasjonen er at
gapet mellom mål og midler, gapet mellom politiske vedtak og de
midler som står til rådighet for oppfølgingen av
dem, det er et gjennomgående problem.
Når Stortinget
vedtar en forsvarsstruktur i vårsesjonen, så setter
Forsvaret i gang med å lage denne strukturen. Det vil
være direkte ulydighet og imøtegåelse av
Stortingets vedtak og pålegg å ikke iverksette de tiltak
Stortinget har vedtatt.
Men så, under
budsjettbehandling viser det seg år etter år at
Stortinget ikke bevilger de nødvendige midler til å
gjennomføre de planer Stortinget selv har vedtatt. Da
bestemmes livet i Forsvaret ikke av hvor mange penger man bruker, men
hvor mange penger man mangler. Da er det hele konvertert til et
likviditetsspørsmål. Da kan man ikke spare ved å
lage en ny struktur. Det eneste man kan gjøre er å spare
på brensel, drivstoff, og forbruksmateriell. Det betyr at man
må gjøre alle de verste tingene man kan gjøre, og
i de lange løp betyr det at man tvinges til å bevilge
til kortsiktige tiltak, til fortrengsel for å investere i
fremtiden. Les
mer.
|
