"Limits to Growth" skapte debatt
 |
På årets første møte i Nettverk for fremtidstenkning, som ble avholdt 25. januar, snakket professor Jørgen Randers om den berømte studien "Limits to Growth" - 30 år (og 9 millioner solgte eksemplarer) etter at den skapte internasjonal debatt om jordens bæreevne. Debatten gikk livlig i Håndverkeren, hvor ca. 60 personer hadde møtt opp.
Jørgen Randers er professor ved Handelshøyskolen BI og Norges fremste ekspert innen bruk av systemdynamiske modeller som verktøy for fremtidstenking og fremtidsanalyse. Randers har tidligere vært rektor ved BI og visegeneraldirektør i WWF (Verdens Naturfond) International i Sveits.
Randers har vært aktiv i utviklingen av begrepet "økologisk fotavtrykk", som anskueliggjør forbruk og forsøpling på en svært pedagogisk måte.
|
I en kort innledning uttalte styrets formann Jan Dietz at det er en oppgave for nettverket å vise at fremtidstenkning kan påvirke og til og med forme samfunnsdebatten, noe "Limits to Growth" er et ypperlig eksempel på. Deretter presenterte styremedlem Frede Hermansen hovedresultatene i en spørreundersøkelse som styret har gjennomført for å finne ut mer om medlemmenes forventninger. Mange kan tenke seg å delta på en aktiv måte, og én interessant mulighet er at nettverket gjennomfører egne scenarieprosjekter. Nesten alle er interessert i at nettverket har hjemmesider hvor medlemmene kan presenteres. Styret kommer til å jobbe videre med ideene som er kommet frem.
En enkel modell
Randers beskrev innledningsvis hvordan en såkalt systemmodell blir laget. Selv om modellen tilsynelatende er meget komplisert, så er de 350 sammenhengene i modellen meget enkle i sin natur, slik som at mer mat og bedre teknologi fører til lengre levealder. Grunnstrukturen til modellen ble da også laget på en serviett på en flytur til USA! Til grunn i modellen ligger det Jørgen Randers beskrev som en selvforsterkende løkke, der vi opplever at med flere mennesker på jorda, vil flere barn fødes - noe som igjen gir flere mennesker på jorda. Denne selvforsterkende effekten ligger til grunn for den sterke befolkningsveksten vi har opplevd - men som nå kanskje er mindre sterk enn man så for seg i 1972.
Overshoot & Collapse
I den opprinnelige rapporten "Limits to Growth" ble det presentert flere forskjellige scenarier basert på ovennevnte modell. Felles for flere av scenariene var at man opplevde noe som ble beskrevet som "overshoot & collapse". Dette ble forklart som følger: Med et begrenset ressursgrunnlag og en eksponentielt voksende befolkning som er avhengig av dette ressursgrunnlaget, vil forbruket før eller senere overskride ressursgrunnlagets bæreevne. Når bæreevnen brister, vil vi oppleve en forholdsvis rask kollaps i hele systemet. Årsaken er det som ble beskrevet som en tidsforsinkelse: Det tar tid før vi skjønner at vi har overskredet bæreevnen og enda lengre tid før vi klarer å reagere. Når vi først reagerer, er det allerede før sent. Gjennom flere eksempler ble det vist hvor vanskelig det er å unngå et slikt forløp med "overshoot & collapse".
Det var håp i 1972…
Et viktig poeng for Randers var å understreke at dette slettes ikke er noen dommedagsprofeti. Det var flere scenarier som beskrev fordelaktige utfall, men disse forutsatte handling, og i 1972 var det forholdsvis små justeringer som skulle til. I dag er dessverre ikke Jørgen Randers like optimistisk, vi har fortsatt en sjanse, men det kreves nå kraftigere virkemidler for å sikre vår felles fremtid.
Gruppediskusjoner – Limits to Growth
I tilbakemeldingene fra medlemmene etter det første møte i nettverksgruppen i fjor vår, ønsket mange aktiv deltagelse på møtene. Det hadde styret tatt ad notam!
Engasjerende diskusjon
Etter foredraget ble ca 30 personer igjen til gruppediskusjon og tilbakemeldinger til Jørgen Randers. Det kom frem mange kommentarer og innsigelser til Randers sin presentasjon, men Randers var ganske urokkelig i sin tro på at situasjonsanalysen fortsatt holder.
(Jørgen Randers i samtale med Fred Olsen og Thor Bang)
De som ble igjen, fikk sjansen til å lufte sine tanker og bekymringer i en avslappet atmosfære sammen med en av de fremste personlighetene de siste 30 årene innenfor det vi i dag kaller bærekraftig utvikling.
Etter Randers' foredrag ble vi delt inn i fire grupper der vi skulle besvare hver vår oppgave med utgangspunkt i foredraget. Det ble friske meningsutvekslinger i hver gruppe og en sjanse for alle til å si noe.
Det var ikke vanskelig å få debatten på gli etter Randers inspirerende (og illevarslende) foredrag. Nedenfor følger oppsummeringen fra gruppene:
Gruppe: Hva er drivkreftene for utviklingen? (Jan Dietz):
- Akkumulert + delt kunnskap, internett
- Mindre verden, globalisering og folkevandring
- Teknologiske sprang, nano- og genteknologi
- Vilje til overnasjonale beslutninger: FN, Kyoto
- Verdikonflikter
Gruppe: Hvordan kan scenarier omsettes til handling? (Roy Elvegård)
- Scenariene må forenkles
- De må være legitimert i tyngre politiske fora
- Populariseres
- Kunnskap -> Skole/Universitet
- Globale allianser
Gruppe: Hvilke verdier må endres? (Ludvik Høegh-Krohn)
- Vanskelig å se for seg verdiendringer før tilbakeslaget er et faktum
Da er det kanskje best å få et tilbakeslag så tidlig som mulig
- Religion/Kirke er kanskje viktigste verdisetter. Her er viktigste sted å utøve press. Religioner er dessverre lite tolerante mot hverandre, og således ikke egnet for en global bevegelse
- Vesten mangler legitimitet (Hvordan skal vi som har spredd Coca Cola og forbruksikoner til hele verden plutselig kunne stå for et motsatt syn?)
Gruppe: Hva vil karakterisere tilbakeslaget? (Claude Olsen)
- Mennesket er et godt barometer
- Miljøproblemer, fedme, stress fører til
- Livsstilssykdommer
- Stadig flere ressurser bindes opp i helsesektoren
- Mindre arbeidskraft fører til
- Mindre matproduksjon
- Mindre vareproduksjon
- Her kommenterte Randers bl.a.
- Globaliseringen fører til at hele verden vil få tilbakeslaget omtrent samtidig, men det vil oppleves helt ulikt. En person i vesten vil føle det som sine verste 30 år mens en asiat vil føle det bare har blitt bedre og bedre.
- Paradoksalt nok vil verdens BNP ville holde seg høyt selv om levestandarden faller, dette fordi så mye BNP vil gå til "reparerende" tiltak.
