NETTVERK FOR FREMTIDSTENKNING

Referat fra Gruppemøte onsdag 8. september kl. 17.00 i Håndverkeren

"Kunsten å tenke langsiktig og handle i nået
— fremtidsscenarier som bakgrunn for strategisk dialog"

Innledning ved Per Espen Stoknes og Ellen Arnstad

Hvordan kan fremtidstekning og scenarier brukes i strategisk dialog med medarbeidere og kunder? Det var spørsmålet som ble belyst da det nystartede Nettverk for Fremtidstenking hadde sitt andre gruppemøte onsdag, 8.september. Omkring 50 personer hadde møtt fram for å høre Per Espen Stoknes og Ellen Arnstad innlede om emnet.

Per Espen Stoknes er studierektor ved BI og sammen med Frede Hermansen redaktør for nylig utgitte "Lær av fremtiden" som er den første læreboken om scenariometodikk på norsk. Ellen Arnstad er sjefsredaktør i ukebladet Henne og forlagdirektør i Aller-gruppen.
 
 

Stoknes innledet med at scenarioprosesser og fremtidstenking utfordrer forståelseshorisonten for de som deltar. Scenarier kan ses som helhetlige omverdenbilder. Perspektivet strekes både i tid ("ser langt fram") og rom ("går bredt ut"). Det betyr at scenarioprosessene krever tverrfaglig tilnærming, gjennomtenkt design og brukerinvolvering. I scenarioutarbeidelsene er "det usikre" det mest sentrale. Derfor er det vitkig at man makter å skape et klima der uenighet er akseptert og verdsatt. Selv om scenarioer gjerne betegnes som fremtidsbilder, er deres relevans i form av verktøy for håndtering av situasjoner her-og-nå. Stoknes brukte scenarioprosesser fra Statskonsult og et norsk biotechfirma for å konkretisere hvordan metodikken kan brukes i konkrete virksomheter. Mot slutten av innlegget stilte Stoknes spørsmålet "Hva er et passe ambisjonsnivå for scenarioprosjekter?". Den påfølgende meningsutvekslingen gikk på om framtidstenkingen har en egenverdi eller om den bare har verdi når gir grunnlag for aktiv handling. Fra salen ble det blant annet kommentert at riktig forankring er et vesentlig suksesskriterium for scenarioprosesser. For strategiorienterte scenarioprosesser vil riktig forankring være ledelsen i den enheten som har etterspør prosessen. Samtidig ble det påpekt at det er vesentlig at man de som kjører prosessen og de som skal ha nytte av den, har avklart hva hensikten med prosessen er.
 
 

Arnstad fokuserte i sitt innlegg først og fremst på trender. I en kåserende gjennomgang av sine ledere fra Henne i de ti årene bladet har eksistert, ga hun eksempler på hvordan en journalsitisk fremstilling av trender har vært brukt for å nå målgruppen for bladet. I så måte kan trendmateriale ses som et bidrag i utformingen av det redaksjonelle produktet. Trendmateriale henter Henne blant annet fra trendanalysebyråer. Arnstad sa også at fremtidstenking brukes for intern kulturbygging i bladet.

I diskusjonen som fulgte det to innleggene, ble spørsmålet "Hva vil vi med fremtiden reist?" Stoknes kommenterte på spørsmålet ved å peke på tre mulige handlingsvalg: (1) å tilpasse seg trender, (2) å utnytte trender ved å skape noe nytt, og (3) å skape fremtiden ved å gå ut og påvirke drivkreftene. Samtidig understreket han viktigheten av å identifisere de underliggende drivkreftene for det som gjerne beskrives som trender.