|
|
 |
Møtet ble innledet av Axel Wannag som på vegne av
Polyteknisk Forening gruppe
for Livsgrunnlag og Miljøtrusler ønsket velkommen
til kveldens møte. Gruppen har igjennom de senere årene belyst
de såkalte "alternative" måtene å nærme
seg livet og naturen på. Gruppen har tidligere diskutert økologisk
dyrkning og presentert alternative grunnlag for innhold og organisasjon
av samfunn i mindre skala — da på teoretisk basis. Nå foreligger
det første konkrete forsøket på å bygge en økologisk
landsby i Norge i virkeligheten — Hurdalsjøen Økologiske
Landsby. Det finnes i dag et hundretalls økologiske landsbyer spredt over alle fem kontinenter. Det er dannet et verdensomspennende nettverk, GEN ( www.gaia.org ), som kontinuerlig sørger for informasjon og oppdatering om utviklingen av eksisterende og nye prosjekter. Organisasjonen har også en representant i FN. |
| Verdiene og synspunktene som øko-landsbyene er bygget på varierer. Som en rød tråd finner vi en økologisk livsstil og et bærekraftig tankesett som bl.a innebærer dyrking av egen økologisk mat, mest mulig bruk av naturlige materialer i bebyggelsen, lokal ressursutnyttelse med fokus på å avsette et så lite "fotavtrykk" i natur og miljø som mulig, samt en samfunnsstruktur som innebærer mer sosial forpliktelse og menneskelig omsorg. Landsbyene er ikke basert på en bestemt religion eller trosretning, men har ofte en dyp spirituell forankring som kjennetegnes av en åpen, inkluderende livsholdning og respekt for verdens kulturer, religioner og trossamfunn. På den mye omtalte miljøkonferansen i Rio i 1992 ble det lansert en verdensomspennende handlingsplan, Lokal Agenda 21, som tar utgangspunkt i at løsningene på verdens miljøproblemer må løses lokalt. Øko-landsbyene representerer unike eksempler på nettopp dette, og det skapes ofte meget positive ringvirkninger i lokalmiljøet utenfor landsbyene. |  |
 |
Simen Torp, en av de som har vært med fra starten i Hurdalsjøen
Økologiske Landsby BA, poengterte innledningsvis hvor mye arbeid
det ligger bak i sakspapirer og myndighetstillatelser før en i det
hele tatt kan komme i gang. Det var helt avgjørende at Hurdal kommune
allerede fra starten, hadde en meget åpen og positiv holdning til
prosjektet. Etter at overtakelsen av tidligere Hurdal prestegård fra
kommunen var i orden, kom det praktiske etableringsarbeidet i gang vinter/vår
2002. Det første en begynte med var å legge om driften til
økologisk jordbruk med kjøkkenhagen som en sentral del. Dernest
kom planene for hvordan en skulle bo. Da byggingen av den fremtidige permanente
øko-landsbyen lå noen år frem i 2002 (bla. pga. reguleringsplan
og lignende), ble det bestemt at en ville utvikle et midlertidig tun på
gården så raskt som mulig, slik at flest mulig kunne bo på
eiendommen. Arkitekt Rolf Jacobsen, Gaia Tjøme fungerer som konsulent og arkitekt for bygging og landsbydesign. |
| På det midlertidige tunet er det er satt opp to typer hus. Den ene typen er "Holz 100" hus. Dette er en ny byggemetode fra Østerrike som bygger i hele tykke prefabrikerte trevegger (bedre isolering enn tømmervegger). Disse husene er massive og kan senere flyttes i ett stykke om det er behov for det. De andre husene er en halmhustype. Det er bygget omkring 30 halmhus i Norge tidligere i forskjellige konstruksjoner. Vårt utgangspunkt var at konstruksjonen måtte være ganske enkel, og vi ønsket å gjøre mest mulig selv. I diskusjoner med Rolf Jacobsen og Ole Christian Grønhovd fra Norsk Jord og halmbyggerforening, falt valget på en selvbærende konstruksjon der det er halmballene i veggene som bærer taket. Et viktig aspekt i økologisk bygging er gjenbruks tankegang. I halmhusene er det brukt mye gjenbruksmaterialer som dører, vinduer og taktekke. Dette er med på å holde materialkostnadene på et lavt nivå. Mesteparten av arbeidet med et halmhus handler om å smøre på en leireblanding på inn- og utsiden av veggene. Dette arbeidet egner seg perfekt for dugnadsinnsats. Totale materialkostnader på råbygget har blitt ca. kr. 80 000. Kombinasjonen av rimelige naturmaterialer, gjenbruksmaterialer og mye egeninnsats gjør dette til et meget prisgunstig alternativ i forhold til de fleste andre former for husbygging. |  |
 |
Våren 2004 igangsettes arbeidet med en reguleringsplan for hele landsbyen.
Planen vil bl.a inneholde 45 boliger, næringstun med cafe, butikk,
verksteder, energihus, helseklinikk, kurs- og kulturhus med mer. Det vil i de neste årene nedlegges en betydelig arbeidsinnsats for å kunne realisere prosjektetplanene. Deltakerne har en stor porsjon idealisme og pågangsmot under mottoet "veien er målet". Landsbyprosjektet skaper en unik arena for læring, mestring og opplevelser. Dette i kombinasjon med sosialt samvær og fokus på selvutvikling skaper en spennende dynamisk atmosfære. |
| Hovedutfordringen med et slikt prosjekt ligger på det menneskelige
plan. Vi legger derfor mye vekt på positiv kommunikasjon, dialog og
beslutningsprosesser. Landsbyen er organisert som et Samvirke(BA) med vedtekter
og retningslinjer. Hver uke avholdes det allmøter hvor man jobber
etter konsensus-modellen. Det vil si at det er 100% enighet om viktige vedtak
og beslutninger. Landsbyen har også knyttet til seg et bredt spekter
av organisasjoner og ressurspersoner, både fra inn og utland, som
på hver sin måte er med på å bidra med verdifulle
kunnskaper og erfaringer. |
 |
 |
Hva ellers, ut over økologisk dyrking, permakultur-design og økologisk
bygging, er det nå i øko-landsbyen? Vi har en del husdyr og
vi vil, selv om det også er traktor på gården, forsøke
å drive gården med mye bruk av arbeidshest. Dessuten har vi
allerede mange fornøyde unger som får en suveren plass å
vokse opp på. Husk det afrikanske ordtaket om at "det tar en
landsby å oppdra et barn". Planene videre er å starte konstruksjonen
av den permanente øko-landsbyen og få frem lokal næringsdrift
samt spre det gode budskapet om en alternativ, bedre måte å
bygge et godt samfunn på. Mer informasjon finnes på www.hurdalecovillage.no Oslo, 26.12.03. Referent Axel Wannag |