Referat fra debattmøte: "Langvarig strømstans i Oslo-området"

Tverrfaglig sikkerhetsforum (TSF) arrangerte debattmøte om dette spørsmålet den 3. mars 2004. Bakgrunnen for debattmøtet var blant annet flere langvarige strømutfall i storbyer andre steder i verden i løpet av siste år.

Arild Tomter, leder av Tverrfaglig Sikkerhetsforum ønsket velkommen og overlot deretter ordet til TSF’s nestleder Kirsten Rognstad.

Første innledning var ved Divisjonsleder Nettdrift, Vidar Solheim, Viken Nett AS, som redegjorde for årsaker til omfattende feil de siste månedene. Han presiserte at i denne forbindelse beskriver ikke begrepene omfattende og langvarig nødvendigvis det samme forhold. For eksempel kan planlagte tiltak for å oppnå energisparing innebære omfattende strømutfall noen timer i døgnet.

• Svikt i strømforsyningen i sentralnettet kan skje i Oslo-området, men har ikke forekommet i løpet av de siste 20 årene. Det har imidlertid forekommet noen regionale strømstanser av opptil fire timers varighet. Aktuelle årsaker kan i en slik sammenheng være: sammenbrudd i sentralnettet, trafobrann, flystyrt i en innføringsstasjon og overgraving.

• Når det gjelder lavspenningsnettet (strøm til hvert enkelt hus) kan det ta lang tid å gjenopprette strømstans som for eksempel kan skyldes nedblåste trær.
• Worst case i selve distribusjonsnettet vil være uhell i tilknytning til trafostasjon.
• I regionalnettet vil worst case være brann i et anlegg. Nettet har fire trafoer, mens tre vil være tilstrekkelig. Dersom en trafo havarerer, skal det således ikke ha noen betydning.
• De største produksjonsenhetene ligger i Sverige. De store enhetene skal sikre at strømutfall ikke blir langvarig. Regionalnettet har høy grad av kabling, og 90 % av forsyningen er kablet i Oslo. Dette gjør at det i liten grad forekommer væravhengige strømbrudd i Oslo.
• Oslo-området har større leveringssikkerhet enn ellers i landet, noe som imidlertid fører til dårlig egenberedskap.

Til slutt refererte Vidar Solheim til det siste omfattende strømutfall i Oslo i august 1998, og til samfunnsmessige kostnader ved feil og til beredskap. Han oppsummerte med at omfattende strømstans kan skje, og at de som er sårbare må ha kriseplaner.

Neste innleder var leder for Beredskapsetaten i Oslo kommune, Jon Berntsen. Beredskapsetatens oppgaver er beredskapsmessige plikter i fredstid, utarbeidelse av omstillingsplaner for krigsberedskap og veiledning blant annet i tilknytning til risiko- og sårbarhetsanalyse. De nye bydelene i Oslo er pålagt å utarbeide beredskapsplaner (innen 13. mars 2004), på lik linje med alle andre kommunale etater. Generelt skal bygninger og installasjoner innenfor Ring 3 skjermes, innefor dette område ligger Oslo kommunes viktigste infrastruktur.

Kommunens ansvar er pålagt av DSB. Politiet har ansvar for den lokale beredskap, mens sykehusene har ansvar for ambulanse m.m. For øvrig har Oslo kommune opprettet et eget beredskapsforum som har entydige oppgaver i forbindelse med strømstans. Det har siden 1997 vært registrert 317 potensielle taps- og ulykkeshendelser, herunder svikt i el-forsyningen.

Veldig mye skal gå galt før det vil føre til langvarig strømstans i Oslo. Dersom dette likevel skulle skje, foreligger retningslinjer og beredskapsplaner for krisehåndtering. Selv om Oslo kommune har sine planer, vil det nok oppstå kaos likevel.

Brannsjef i Oslo kommune, Jon Myroldstad hadde det avsluttende innlegget, som han innledet på følgende måte: "Langvarig strømstans i Oslo — det kunne vi ha godt av."

Brannetatens beredskapsområder er mennesker og dyr i nød. Etatens fortrinn er rask innsats med små kostnader, kort tid og rask stabilisering. Nødalarmsentralen er viktig også ved strømstans. Ved strømstans er oppgaver/utfordringer blant annet heisevakuering og T-baneevakuering, unødige alarmer, nødstrøm som ikke virker, brannfare som følge av storforbruk av stearinlys og vedfyring. Når strømmen kommer tilbake, oppstår komplikasjoner med elektriske installasjoner som sto på før strømbruddet, og med frosne vannrør som tiner. Det såkalte "bysyndromet" fører for øvrig til at Oslo er mindre forberedt enn resten av landet.

Når det gjelder strømaggregater er det generelt altfor liten kapasitet, slik at det ikke vil være mulig å produsere strøm.

Debatten etter innledningene ble ledet av Avdelingsdirektør i DSB Ørjan Steen, og dreide seg i hovedsak om følgende temaer:

• Hvordan nå ut med informasjon under en strømstans
• Privatpersoners egen beredskap
• Kulturforskjeller landene imellom når det gjelder egenberedskap
• Bensinstasjonenes muligheter for å holde pumpene i gang

Et sentralt spørsmål ble stilt flere ganger: Er Viken og andre strømleverandører så flinke at "vi" er blitt hjelpeløse når noe skjer?

Referent Kari Hajum