TSF arrangerte sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) frokostmøte den 18. september 2003 med temaet: "Risikokommunikasjon: Hvorfor gå stille i dørene dersom mer bråk er mer effektfullt?"

Rådgiver i DSB og Styremedlem i TSF Arve Sandve, åpnet frokostmøte og ønsket alle velkommen. Han kommenterte innledningsvis litt om ulike aspekter av problemstillingen knyttet til å kommunisere risiko, før han ga ordet til første innleder..

Rådgiver Øystein Tveite fra Sosial- og helsedirektoratet behandlet "Røykekampanjen og kontroversielle virkemidler" med direktoratets røykekampanje som et case. Det å benytte frykt som virkemiddel er kontroversielt og et etisk dilemma, men tildels ganske virkningsfullt. Bakgrunnen var at 1 million nordmenn daglig røyker, det er politisk vilje til å gjøre noe med det, og erfaringer fra andre land (Australia) viser suksess med slike virkemidler. I dette case er et dilemma at konsekvensene (sykdom og død) kommer om VELDIG lenge, tidsperspektivet må derfor reduseres. Kampanjen skapte mye debatt, med Professor Per Fugelli (kampanjen skaper anst og "uhelse") og Overlege Carl Ditlef Jacobsen (kampanjen går ikke langt nok) som sentrale representanter på hver sin side. Direktoratets evaluering av kampanjen konkluderer med at den var vellykket. Strategien virker, den egner seg for enkelte områder, men den anbefales i en miks med ulike budskap, og kampanjer må opprettholdes intensivt over lengre tid.

Kontaktinfo: oyt@shdir.no eller telefon 24 16 33 87

Avd. leder Frode Sandersen fra Norges Geologiske Institutt behandlet skredfare under tittelen "Når lokalsamfunn trues av en katastrofe". Skred representerer et potensial for store ulykker, og hvert år blir hus og bygninger tatt av skred. Konsekvensene er store: døde, store materielle skader, samt andre konsekvenser i form av frykt, evakueringer, etc. Hvert århundre har vi 2-3 store skredulykker – dette omfatter både kvikkleire-, snø- og fjellskred.

Han gjennomgikk så noen av de store skredulykkene i senere tid: Vassdalen i 1986 (snøskred), Loen i 1936 og 1905 (fjellskred), Tafjord i 1934 (fjellskred), Verdal i 1893 (Kvikkleireskred). Skredsikring er et statlig ansvar. Særlig på Vestlandet er det mange utsatte tettsteder. I Hellesylt er 5-6 mill. m³ fjell i bevegelse, og en utrasing vil skape en flodbølge som vil rasere hele tettstedet. Ved Otrøya i Romsdalsfjorden er 20 mill. m³ ustabile, og et skred her vil skape en flodbølge som vil nå Molde 17 km unna og skape store ødeleggelser,

Det er reell fare for store fjellskred flere steder, og fagmiljøene har et ansvar for å si ifra om dette. Store skred er imidlertid svært sjeldne hendelser, og det er umulig å kunne forutsi når og hvor neste skred vil komme. Spørsmålet blir da hvorledes risikoen bør formidles ut til myndigheter og personer som bor i fareområdene.

Kontaktinfo: frode.sandersen@ngi.no eller telefon 22 02 30 86

Seniorrådgiver Roger Steen fra DSB var neste innleder med temaet "Samfunnssikkerhet og formidling av risiko". Han presiserte at risikokommunikasjon omfatter to fag: risiko og kommunikasjon. Kommunikasjon er en interaktiv prosess som involverer diskusjon mellom ulike aktører, dette i motsetning til informasjon som er en enveis prosess. Arbeid med sikkerhet og beredskap utfordres av en rekke forhold i samfunnet, bl.a. økt mobilitet, høyere tempo, for "gode" forsikringsordninger, for lite samarbeid mellom ulike sektorer, og generelt for liten bevissthet rundt risiko ("det skjer ikke meg").

Viktige spørsmål er: Kommer informasjonen fram til riktig aktør? Husker organisasjonen tidligere mottatt informasjon? Blir informasjonen forstått? For å kunne svare ja på dette, trenges en aktiv kommunikasjon mellom individer, grupper og institusjoner.

Vår evne til å identifisere, oppfatte og kommunisere risiko påvirkes av en rekke faktorer, bl.a. følelsen av frivillighet, rettferdighet, egenkontroll, tillit, og reversibilitet.

De største problemer knyttet til å jobbe med risikohåndtering er: For lite ressurser, "ikke mitt bord", sjeldne hendelser med store konsekvenser (skjer trolig ikke i min tid – hvorfor da bry seg?), samt "nye" risikoforhold som vi enda ikke har oppdaget (for eksempel mobiltelefoner, genmodifisert mat?)

Når bør vi rope "ulv-ulv"?, spurte Roger Steen, og ga selv svar: JA ved overhengende og sikker risiko, men NEI hvis risikoen ikke er reell og den er usikker. Å rope "ulv-ulv" i utide vil ødelegge tillit og troverdighet. En risikoanalytiker bør Analysere verden som en vis mann, men snakke som vanlige folk. Unngå å bruke et "stammespråk" som vanlige folk ikke kan forstå.

Kontaktinfo: roger.steen@dsb.no eller telefon 33 41 28 87

Avdelingsleder Brynjar Haukeli, VG, representerte formidleren, og tok opp "Media som kanal og skaper av folks risikobilde. Media får ofte kritikk for at de fokuserer for mye på problemer, ulykker, kaos. Men media har en viktig oppgave som formidler av informasjon om risiko, og tar også denne oppgave alvorlig. For eksempel hadde VG’s dekning av skredtrusselen i Tafjord karakter av en balansert og nøktern reportasje. Det er mye trafikkulykker – VG benyttet dette til å rette søkelyset på farlige veier. Mediedekningen av volden i Oslo avfødte også debatt: skapte dekningen unødig frykt, eller var det god og balansert informasjon?

Media erfarer ofte at kritikkverdige forhold forsøkes holdt skjult. Noen eksempler: Løse bolter på flytoget - en viktig systemfeil, flytoget informerte ikke, en journalist fant saken i en journal. Tunnelsikkerhet i Oslo – manglende informasjon fra Oslo Sporveier. Statoilsaken – kjent av mange i lang tid, men Dagens Næringsliv gravde den frem. Åsta-ulykken – mye basale sikkerhetssvikter ble avdekket. Mehamn-ulykken – først nå tør folk som visste noe snakke, 20 år etter.

Det er viktig og nødvendig at media og myndigheter samarbeider - men åpenhet er nødvendig for at dette samarbeidet skal være konstruktivt. Media har en viktig rolle og et stort ansvar i vårt demokrati.

Kontaktinfo: Brynjar.Haukli@vg.no eller telefon 22 00 06 11

1.amanuensis Arnfinn Tønnesen, Høgskolen i Buskerud, var siste innleder og representerte mottakeren av risikoinformasjon. Hans tema var: "Dine og mine reaksjoner på risikobudskap

Vi har 3 typer farer: Manifeste farer – farer som kan sees, høres, luktes, etc, Trusler – antesiperte farer, og Umerkelige farer – farer som ikke kan sanses. For manifeste farer som vi selv kan oppdage og reagere på, har vi opp gjennom hele vår utviklingshistorie utviklet "Fight/fligt"-responsen. Vi reagerer på slike farer enten ved å gå mot den dersom vi mener å kunne overvinne den, eller ved å flykte fra den for å slippe unna. Angst er en antagelse om mulige framtidige hendelser (trusler), og er derfor nyttig. For de umerkelige farer – de farer som ikke kan sanses – er det vanskeligere for oss å forholde oss til. For slike farer trenger vi eksperter til å måle, tolke og kommunisere.

Vi mennesker har noen grunnleggende holdninger: - om personlig usårbarhet, - om at verden er rettferdig, godartet og velvillig, - om at livet er meningsfylt, - og om egen verdi. Vi har videre et grunnleggende behov for å finne årsak og mening med alt vi opplever. Hendelser blir traumatiske når følgende spørsmål blir aktuelle: Forstår jeg dette? Kan jeg håndtere dette? Er det meningsfylt?

Under den avsluttende Debatt, slapp tilhørerne til, og mange aspekter knyttet til hovedtemaet ble tatt opp: Spenningen mellom forskere og media. Kamp mellom journalister for å få sin sak fram. Hvordan kommunisere risiko? Liten interesse hos myndighetene for å forebygge eks. skredulykker, og kommunene har ikke økonomi. Kunne pengene til røykekampanjen benyttes mer effektivt til røykeavvenningskurs? Forholdet mellom innhold/avsender av en sak og journalisten/desken ble et tema i seg selv under debatten. En hovedregel i en krisesituasjon er: bruk tilstrekkelig tid på journalister, og gi riktig – og enhetlig - informasjon.

Kontaktinfo: arnfinn.tonnessen@hibu.no eller telefon 32 86 31 21

Arve Sandve takket til slutt alle innlederne, debattanter og øvrige frammøtte for deres bidrag til innholdet i dette frokostmøtet.

Kontaktinfo: arve.sandve@dsb.no eller telefon 33 41 28 78