Referat fra seminar: ""Hvorfor brenner det så mye i Norge? Og hva gjør vi med det?"

Tverrfaglig sikkerhetsforum (TSF) og RIF Oslo Akershus/ RIF Fagutvalg Brannsikkerhet satt dette samfunnsviktige spørsmålet under debatt i et halvdagsseminar den 14. oktober 2003. Et bakteppe for seminaret er bybrannen i Trondheim i desember 2002, der brann i en frityrgryte la et kvartal i aske. Det var 27 deltakere i seminaret.

Nestleder i TSF Kirsten Rognstad, DNV, åpnet seminaret og ønsket alle velkommen. Hun orienterte først om Polyteknisk Forening og Tverrfaglig Sikkerhetsforum, og kommenterte deretter kort seminarets tema.

Hun ga deretter ordet til Bjørn Vik fra RIF som introduserte foredragsholderne.

Første foredrag hadde tittelen "Bybrannen i Trondheim 7. des. 2002. Hva har vi lært?" ved Seniorforsker Ragnar Wighus, Norges branntekniske laboratorium AS, SINTEF. Han belyste problemstillingene "hvorfor brannen oppsto" og "hvordan den utviklet seg". Framføringen var illustrert med lysbilder fra brannen. Han pekt på flere medvirkende årsaker til at brannen utviklet seg slik den gjorte, blant annet bygningstekniske feil og brannvesenets famlende start i slukningsarbeidet. På spørsmålet om hva vi kan lære pekte han på flere virkemidler. Her nevnes: Kontinuitet vedrørende ansvar i byggesaker, brannrådgiver på byggeplass i ombyggingsperioder, dokument kontroll under prosjektering og under utførelse, redelighet, aktører som snakker sammen. Konklusjon: mer og bedre tilsyn.

Soussjef Odd Rød, Gjensidige Nor Forsikring, belyste spørsmålene "Hva vet vi om branner i Norge? Og hva kan forsikringsnæringen bidra med?" Han innledet med å vise til statistikk som tydelig viser at det er i norske hjem den største risiko er. De økonomiske tapene ved Trondheimsbrannen tilsvarer 1 mnd med boligbranner. I tillegg går ca 5 menneskeliv tapt i boligbranner hver måned. Et av hovedvirkemidlene til forsikringsbransjen er økonomisk påvirkning. Eksempler er sikkerhetsrabatter eller støtte til alarm, sprinkler, el kontroller. Videre er avkortning av erstatning og regress viktige virkemidler. De tilbyr HMS-rådgivning og risikogjennomgang, informasjonstiltak og salg av sikkerhetsprodukter.

Teknisk sjef Morten Tvedt, KLP Eiendom tok utgangspunkt i påstanden "Noen bør ha søvnløse netter!! Eiendomsforvalterens ansvar." Han tok utgangspunkt i at regelverket var endret, det er nå mer funksjonsorienterte krav i forskrift, og "preaksepterte løsninger" finnes ikke lenger. Det er derfor blitt mer arbeidskrevende. Man må kjenne konstruksjonene for å kunne identifisere de viktigste tiltakene. Det er viktig å dokumentere brannvernssituasjonen, de gjennomførte tiltakene, hvilke forutsetninger som ligger til grunn. KLP eiendom har vært utsatt for 2 branner de siste 10 årene, begge i private hjem. I kjøpesentrene er det er fare for at folk ikke finner rømningssveiene, men går ut den veien de kom inn. Det vanskeligste er allikevel utleie til diskotek, der leier ønsker å stappe så mange som mulig inn på et lite område, supplert med rusmidler og levende lys.

"Effektivt tilsyn — eller tilsyn som gissel?" var spørsmålet til Sjefing. Hans Kristian Madsen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han tok utgangspunkt i Lov om brannvern og Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB). Det påligger et ansvar på både eier og bruker. Kommunene har også en sentral rolle. Dimmensjoneringsforskriften fra 1995 stiller krav til brannordninger. Det er minimumskrav til ressurser, kvalifikasjoner, innsatstid og utstyr. Antallet årsverk i forebyggende sektor har økt fra 250 til 500 siden 1990. DSB fører tilsyn med kommunene hvert 4. år, og avvik følges til de er rettet opp. De viktigste krav er til ledelse og samarbeid mellom kommuner.

Det er gjennomført tilsyn med 33 000 registrerte brannobjekt i 2002. 23 000 av disse er i kategori a.

Fra 1990 har det vært en dreining fra beredskap til forebyggende. Det er stadig mer kvalifisert personell som driver tilsyn. Siden 1990 har det ikke vært noen branner med mer enn 3 døde i a-objekter. Men man vil helt sikkert få storbranner i framtiden også .

Mål finnes i St. melding nr 41. (00-01). Han avsluttet med å peke på utfordringer eller fokus på: eieransvaret, adferden, kommunalt samarbeide, avkastningen på skadeforebyggende arbeid, bygningsbruk og brannsikringstiltak må stå i forhold til hverandre. Forebyggende må være i fokus.

Siv.ing. Ole H. Hallgren, Norconsult belyste "Vi har tilstrekkelig kompetanse — men bruker vi den?" Han innledet med å orientere om de oppgavene som brannrådgivere bistår med. Han pekte på en rekke utfordringer, bl a at lover og forskrifter er en jungel, sikkerhetsnivå — hva er det og hva er godt nok?, forskriftsmessig — hva er godt nok?, ingen brukere er like, personsikkerhet, verdisikkerhet, skallsikring, hva er bygningens primærfunksjon, holdninger blant brukere, eiere og entreprenører, opplevd risiko, sannsynlighet for brann, konsekvensvurderinger, sårbarhet i system, betydning av at det bygges tettere og høyere, nye metoder og produkter, materialvalg, nye installasjoner og behov, prosjektering og byggetid, arealøkonomi og byggekostnad.

Det en engasjert debatt. Bjørn Vik oppsummerte dagen.

Tilslutt delte Kirsten Rognstad ut bevis på medlemskap til samtlige foredragsholdere, boken "Fakler" og en flaske vin. Hun takket for fine innlegg og en god diskusjon.

Referert av Kirsten Rognstad