TSF arrangerte halvdagsseminar den 12. mars 2003 med temaet: "Produktsikkerhet og produktansvar: Tema i bedriftenes hverdag - eller kun til offentlig bruk?"

Leder i TSF Arild Tomter, Kongsberg Defence & Aerospace, åpnet seminaret og ønsket alle velkommen. Han orienterte først om Polyteknisk Forening og Tverrfaglig Sikkerhetsforum, og kommenterte deretter kort seminarets tema. Produktsikkerhet er omhandlet i forskjellige EU-direktiver og implementert i norsk lov og forskrifter. Men hvor opptatt er næringslivet av sikkerhetsegenskapene ved de produkter som lanseres i markedet, og hvor bevisst er de på det ansvar som følger med?

Han ga deretter ordet til ordstyreren, Prosjektleder Sverre Røed-Larsen, Arbeidsforskningsinstituttet.

Arild Tomter holdt selv åpningsforedraget: "Teknologisamfunnet: Nye utfordringer for vår sikkerhet". Han tok utgangspunkt i hvorledes manøvrering av skip har utviklet seg, fra rormannens rorpinne i tidligere tider og fram til dagens databaserte styringssystemer, der rormannen ikke lenger føler direkte sjøens respons på sine aksjoner. Risiko var tidligere hovedsakelig knyttet til naturens luner. Teknologiens framvekst har eliminert mange tidligere risikoer, men også introdusert nye. En ulykke skyldes ofte at en skjult defekt eller svakhet i systemet "matches" av en mer eller mindre tilfeldig ytre hendelse. Når så skadepotensialet i tillegg er stort, får vi en alvorlig ulykke.

Han gjennomgikk så viktige trekk ved den teknologiske utviklingen, og illustrerte konsekvensene ved ulykkeseksempler: 1) økende kompleksitet, 2) økende eksponering overfor farekilder, 3) økende konsentrasjon av energi, 4) økende automatisering av manuelle operasjoner, 5) økende sentralisering og "skala". Og - utviklingen fortsetter med økende hastighet. Samtidig er menneskene fortsatt ikke ufeilbarlige - og vil fortsette å gjøre feil. Dette gjelder også de som lager de tekniske systemer.

Han avsluttet med å fastslå at tekniske feil alltid vil forekomme. Ingeniører er også mennesker, og blir derfor også offer for den sløvhet som utvikler seg gradvis ved fravær av kriser. Kanskje er et sentralt kjennetegn ved en profesjonell fagperson at han/hun har evne og vilje til alltid å være årvåken, uavhengig av den økte fokus som oppstår i kjølvannet av en katastrofe.

Sjefing. Hans Lie, Direktoratet for brann og elsikkerhet (DBE), snakket om "Hvilke sikkerhetskrav setter samfunnet til nye produkter?" DBE's avdeling for Produkter er tilsynsorgan for Produktsikkerhet (som også inkluderer tjenester) og Elsikkerhet (elektrisk- og elektromedisinsk utstyr). Innføring av ny teknologi på sykehus skaper ofte problemer. Eksempel: på det nye Rikshospitalet oppstod 150 uhell/ulykker på de første 3 måneder.

Samarbeidet innen EØS legger klare føringer for tilsynsarbeidet: Nye metodedirektiver utstedes av EU-kommisjonen, EU-standarder setter klare krav, Markedsovervåking er nødvendig for at standardene skal få praktisk effekt i markedet, og i tillegg har vi Nasjonale forpliktelser.

DBE kjører et eget prosjekt for markedskontroll, og også et nordisk prosjekt. Av ca. 200 bedrifter hadde under 20% et system for sikkerhet. Og innen kjedene er sikkerhet stort sett fraværende. Utfordringene framover for DBE er nærmest "endeløse".

Seksjonssjef Einar Hovde, Produktregistret (PR), redegjorde for "Produktregistret som virkemiddel i myndighetenes HMS-arbeid". PR omfatter kjemikalier, og ble opprettet i 1984. Produkteier skal 1) ha produktkjennskap, 2) deklarere produktet, og 3) referere til deklarasjonsnr. i HMS datablad. Deklarering betyr å gi informasjon om 1) alle komponenter med klassifisering, 2) mengder i Norge, 3) noen fysikalske data og 4) produkt- og bransjetypekoder. Sommeren 2002 hadde PR deklarasjoner for totalt nær 32000 deklareringspliktige produkter og i tillegg vel 10000 frivillige deklarasjoner, og tallet stiger stadig. Det arbeides nå med elektronisk deklarering, dvs. at informasjonen overføres elektronisk.

For produktsikkerheten er deklarasjonen viktig: deklarasjonsnr. viser at produktet er meldt til myndighetene, og Giftinformasjonssentralen har full tilgang til informasjonen. Mange øvrige offentlige institusjoner er også brukere av PR's informasjon, f.eks. Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, Forurensningstilsynet, Folkehelsa, etc.

PR bidrar i myndighetenes HMS-arbeid ved å frambringe informasjon om: 1) kjemikaliers eksponering, 2) generell utvikling i kjemikaliebruk, 3) bruk og trender for prioriterte kjemikalier, 4) mulige indikatorer for å følge kjemikalieforbruk, 5) oppfølging av regelverk og pålegg etter inspeksjoner, og i tillegg 6) svar på ulike typer spørsmål som oppstår.

Fagsjef Vemund Digernes, Prosessindustriens Landsforening (PIL), presenterte under tittelen "Produktansvarlighet i praksis - næringslivets innsats" sitt miljøansvarsprogram: "Responsible Care". Utgangspunktet er produktenes livsløp fra råvareutvinning til forbruker, og implementering av risikoreduserende tiltak tidligst mulig i denne livsløpskjeden. Risiko er produktet av Helsefarlig egenskap (som er produsentens domene) og Eksponering (som er brukerens domene). Substitusjon er et sentralt risikoreduserende tiltak. Produktansvarlighet går både på Lovverket (om produktansvar, produktkontroll og arbeidsmiljø) og på Ansvarlighet gjennom hele livsløpet (gjennom ledelse, kunnskap, informasjon og samarbeid).

Viktige utfordringer er: 1) Å akseptere fakta (angjeldende industri er ofte de siste), 2) Å være i forkant av utviklingen (nye former for risiko), 3) "Data Gap" (kjente/ukjente effekter av kjente/ukjente stoffer), 4) Føre var prinsippet (30 kjemikalier vet vi er kreftfremkallende på mennesker, men 500 kjemikalier gir kreft ved dyreforsøk), 5) Opplevelse av risiko (påvirkes mye av media), 6) Samarbeid med myndigheter og kvalitetssikringsorganer.

Suksessfaktorer for produktsikkerheten er: Kompetanse + Samarbeid + Rammebetingelser.

Advokat Kjell Kasbohm, Industriforsikring AS, orienterte om "Erfaringer med produktansvarsskader i USA". Industriforsikring AS ble etablert av Norsk Hydro i 1920, og er således verdens eldste Captive (forsikringsselskap med en eier). Det driver forsikringsvirksomhet innen olje og gass, faste eiendommer (brannforsikring etc), sjøforsikring, og ansvarsforsikring.

Han orienterte først om et erstatningssøksmål mot bl.a. Norsk Hydro etter World Trade Center eksplosjonen i 1993. Bomben var produsert bl.a. av ammoniumnitrat, som var markedsført av Hydro Agri på gjødselmarkedet i USA. Grunnlaget for søksmålet var påstand om at en spesiell produksjonsmetode ville ha redusert muligheten for eksplosjon, at det forelå et objektivt ansvar for farlig produkt, og at distributørene ikke var varslet om at produktet også kunne brukes i bomber. Denne saken verserte i 3,5 år, og kostet betydelig både i penger og oppmerksomhet, før den ble endelig avvist i en føderal rett. Han orienterte også om et søksmål fra en blåbærfarmer. Grunnlaget var her påstand om at omfattende ødeleggelser av jordsmonnet på en blåbærfarm skyldtes en blanding av kunstgjødsel og ugressmiddel levert av Hydros lokale selskap.

Kasbohm oppsummerte noen viktige tiltak for å redusere risikoen for erstatningskrav: 1) Invester i høy produktkvalitet, kontrollsystemer, varedeklarasjoner/bruksanvisninger, og varsling om farer ved produktet, 2) Begrens ansvar i kontrakten, både vedr. sumlimit, til egne feil/egen produksjon, og mot konsekvenstap, tapt fortjeneste etc. 3) Vurder lovvalg og verneting i kontrakt, 4) Vær oppmerksom på svakheter i kontraktsvernet (begrensninger gjelder ikke tredjemann, og kan settes til side av domstolene som urimelig) 5) Sikre bevis (ta vareprøver - også av råvarer med tanke på mulig regress, oppbevar prøvene i produktets levetid).

Professor Erik Røsæg, Nordisk institutt for Sjørett, drøftet til slutt "Hvis ulykken er ute: Hvem har - og hvem får - ansvaret?" Grunnvilkårene for erstatning er at det skal foreligge et Tap, et Ansvarsgrunnlag, og en Årsakssammenheng. I utgangspunktet er produktansvaret i Norge et objektivt ansvarsgrunnlag, dvs. vi har et objektivt ansvar for en sikkerhetsmangel - den som har satt et produkt i sirkulasjon skal ta alle kostnadene. Slektninger av dette prinsippet er: arbeidsgiveransvar, driftsherreansvar, forurensningsansvar, kontraktsansvar.

I engelsk/amerikansk rettssystem (Common law), er det litt andre forhold som kommer inn: 1) krav om gjensidighet (privacy & consideration), 2) "duty of care", 3) ingen generell regel om uaktsomhet, 4) rent formuestap og obligatoriske krav. USA har en ekspansiv praksis vedr. disse forhold.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal betale - så er det kanskje forbrukerne som i siste instans må betale uansett. Prisen settes i krysningspunktet mellom tilbud og etterspørsel, og dette punktets beliggenhet vil justere seg inn etter den rettslige erstatningspraksis.

Under den avsluttende Debatt, slapp også tilhørerne til med sine spørsmål og kommentarer.

Arild Tomter takket til slutt innlederne og alle frammøtte for at de gjorde dette seminaret mulig.