Krav om mobilitet for alle, bedre fremkommelighet, mindre forurensing og bedre trafikksikkerhet krever et avansert og landsdekkende kollektivtransportsystem. Bedre konkurranseevne for norsk næringsliv forutsetter et like avansert og landsdekkende godstransportsystem. Gitt disse kravene - har vi råd å drive flere parallelle transportslag på samme strekning - med fare for at ingen av dem lykkes - eller bør vi satse alt på de "beste" transportløsningene?

Arne Wam, NSB
Kristen Knudsen, selvstendig konsulent
Knut Østmoe, TØI

Snorre Lægran, PF-S (ordstyrer)

Verbalbeskrivelse: Arne Wam tok utgangspunkt i samferdselens rolle som samfunns-byggende faktor, og pekte på regional utvikling og forvaltning og folks adgang til ressurser. –I våre innspill til kollektivmeldingen la vi stor vekt på å få fram de ulike transportmidlenes fortrinn og hvordan disse fortrinnene best kan utnyttes, sa Wam. –Toget bør være "stammen" i kollektivtilbudet, mn samtidig er det viktig at vi finner fram til en god arbeidsdeling mellom tog og buss, sa Wam.

Kristen Knudsen, tok utgangspunkt i begrepet "samfunnsøkonomi" og hva som gir mest igjen for pengene. Det er bare folket, gjennom Stortinget som kan definere hva som er "mest igjen for pengene", mente han. –Vi må ta utgangspunkt i behovene og de transportvolumene vi faktisk har, og dekke disse på en rasjonell måte, sa han. –Det er vanskelig å argumentere for jernbanen rent økonomisk. Heller ikke miljømessig er det opplagt at jernbane er best, hvis den drives av elektrisk kraft fra kullfyrte kraftverk, sa han. –Jernbanens dekket i 2001 bare 42 – 43 prosent av sine kostnader gjennom trafikkinntekter.

Knut Østmoe tok opp planutfordringene med få til et hensiktsmessig transportsystem. –Transportpolitikk er "politikk", og politikere "tar ikke feil" så lenge de har det rette beslutningsgrunnlaget. Problem I er at beslutninger på transportsektoren fattes på tre politiske nivå – stat, fylke og kommune. Problem II er at de kan spille ut hverandre avhengig av ansvars- og myndighetsforhold, sa Østmoe. Med Oslo som eksempel konstaterte Østmoe at det mangler et overordnet mål for en integrert transport/areal-politikk og at vi har alvorlige politiske målkonflikter. –Transportpolitikken er et lite "hjul" i den store sammenhengen, sa Østmoe og satte spørsmålstegn ved om ansvaret for transport er organisert riktig

Markedsføring: Tradisjonell kunngjøring i PFs folder. PF Samferdsel. E-post til kontakter

Skrevet av: Hallvard A. Vie, PF-S (nestleder)