I forbindelse med marking av " 11. september ? ett år etter" arrangerte TSF ettermiddagsseminar over ovennevnte tema. Seminaret var del av samarbeid med Direktoratet for Sivilt Beredskap (DSB) om markering av dagen. DSB var ansvarlig for formiddagens seminar "Hvordan står det egentlig til med norsk kriseberedskap?"

Leder av TSF Arild Tomter åpnet seminaret og tok opp balansegangen mellom terrorsikkerhet og rettssikkerhet.

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad innledet om "Terrorsikkerhet eller rettssikkerhet ? et dilemma for demokratiet?" Han startet med å svare ja takk, begge deler. Han redegjorde deretter for hvorfor han mener at vi ikke nødvendigvis må velge mellom to absolutte størrelser. Det sentrale spørsmål er den frykt vi føler, og derfor er for eksempel bombingen i Afghanistan ikke et tema i USA. Frykten blant befolkningen smitter over på politikerne (også i Norge bruker vi skarpe virkemidler når frykten er sterk nok). For å illustrer dette poenget  minnet han om at NATO ble dannet som et resultat av frykten for Sovjet. Vi kan ikke si at vi ofrer rettssikkerheten, men at vi tilpasser virkemidlene til den situasjonen vi står overfor.

Når det gjelder lovgivningen etter 11. september har vi fått et utvidelse av begrepet medvirkning til terrorisme, og derfor en ny definisjon av selve begrepet "terrorisme".
Imidlertid er dette justeringer og tilpasninger, og ikke drastiske endringer. Hva angår norske interesser er det på sin plass med en viss edruelighet, Norge står neppe høyt oppe på 
Al -Qaidas liste over terrormål. På den annen side kan personer som oppholder seg i Norge være tilknyttet terroristorganisasjoner. Det er også en reell mulighet for at fremmede lands ambassader kan være terrormål. Dette foranlediger imidlertid ikke drastiske endringer i norsk lovgivning., selv om deler av lovgivningen bør sees nærmere på. For øvrig er Politiet avhengig av informasjon, og av å kunne beskytte sine kilder.

Qvigstad tok til slutt opp spørsmålet om hvordan vi skulle forholde oss dersom Usama Bin Laden var i Norge og USA forlangte ham utlevert. Dersom vi i en slik situasjon skulle be amerikanerne om begrunnelse for utlevering, ville dette fra deres side være sensitiv informasjon.

Høyesterettsadvokat Håkon Helle snakket om "Rettssikkerheten ? må den ofres i kampen for demokratiet?" Han startet med å stille spørsmålene om hva terrorister ønsker å oppnå og hva vi ønsker å forsvare. Terrorisme er den svakes middel, og målsetningen er av psykologisk karakter. Som et eksempel kunne den norske motstandbevegelse under 2. verdenskrig  betraktes som terrorisme fra tyskernes side. 11. september vil kunne ha symbolverdi for den 3. verden, men angrepet  vil få langsiktige virkninger ikke bare for USA men også for resten av den vestlige verden. Når det gjelder normal lovgivning, må vi tåle innskrenkninger i rettssikkerheten under krisesituasjoner slik som den USA opplever nå. Imidlertid er det grunn til å reagere på omfanget av innskrenkningene, hvor drastiske de er og på at lovgivningen mot terrorisme ikke er tidsbegrenset. Det har også gjennom FNs Sikkerhetsråd vært gitt pålegg til verdenssamfunnet. Når det gjelder norske forhold var regjeringen raskt ute med å følge opp dette i form av et i utgangspunktet dårlig lovforslag. Dette er nå modifisert, men fortsatt  dårlig bl.a. fordi det ikke er tidsbegrenset. 

Al-Quidas mål er å ødelegge de vestlige land som åpne samfunn. Innskrenker vi individuelle 
rettigheter slutter de vestlige land å være rettsstater og noe å trakte etter. I denne forbindelse er det aktuelt å minne om Lund-kommisjonens avsløring av overvåkning som skjedde på et ulovlig grunnlag. De lovendringene som nå foreligger vil gjøre slik overvåkning mulig og denne gangen lovlig. Mistanke om terroristisk forsett vil heretter være tilstrekkelig grunnlag for overvåkning, spionasje og isolasjon. Strafferammen er hevet til maksimumsgrensen på 21 år. Lovendringene kan betraktes som en rituell handling, Politiets Sikkerhetstjeneste får redskapene tilbake, og vi tilfredstiller vår allierte USA.

Utenriksredaktør i Aftenposten Nils Morten Udgaard var siste innleder og snakket om  "Rettssikkerhet og maktbalanse ? Norge mellom USA og Europa". Han åpnet med å slå fast at rettssikkerhet ikke kan diskuteres uavhengig av maktforhold. Politisk maktbalanse må til  for å bedre rettsikkerheten. Etter den kalde krigens opphør foregår det ikke noen samordning av militære sparetiltak i Europa. USA har også redusert sine militærutgifter, men de brukes annerledes. For øvrig bevilger/investerer USA 3 ganger mer per soldat enn Europa. På den annen side bevilger amerikanerne mye mindre til utviklingshjelp. Hva Russland angår er landet nå knapt en militærmakt, og USA er den ene unilaterale supermakt. Amerikanerne ligger langt foran Europa innen militær bruk av høyteknologi, og de har et inntak til europeisk kultur som også bidrar til dominans innen andre områder enn det militære. USAs dominerende plass har ført til at de har kunnet omgjøre ABM-avtalen, avvise Kyoto-avtalen og ønske unntak for amerikanske soldater fra avtalen om Krigsforbryterdomstolen i Haag, dvs at USA ikke lenger ønsker å være bundet av multilaterale avtaler. (På den annen side vil det være galt å si at amerikanerne ikke ønsker å samarbeide med andre land.) Dette er holdninger som eksisterte før 11. september, som en følge av en gjennomgang av USAs muligheter som en unilateral makt.

Hvordan er mulighetene for maktbalanse for Europa, og hvor ligger andre potensialer? Ett potensiale er Kina, med vekt på ordet potensiale. Imidlertid utfolder Kina sitt potensiale i forhold til USA, blant i form av utveksling av studenter i stor skala. Det viktigste potensiale for Europa er EU. Den Europeiske Union er imidlertid ikke en funksjonsdyktig politisk enhet slik som USA. Selv om samarbeidet innen EU er kommet langt, mangler unionen en konsentrasjon av makt. Når EU har fått til felles valuta, hvorfor ikke felles forsvar? Det ligger fortsatt ingen politisk tyngde bak EU's forsvarstiltak, og amerikanerne må "trå til", som for eksempel på Balkan.

USAs dominans bør møte en motvekt, og denne finnes i Europa. Amerikanerne møter en politisk motvekt i dag i spørsmålet om bombing av Irak (bortsett fra i Storbritannia). EU søker støtte i form av vedtak i FN enten unionen skal delta i krigshandlingene eller ikke. Rettssikkerheten øker med en bedret politisk maktbalanse.

Debatten etter innledningen var engasjert og vidtfavnende. De mange debattantene tok bl.a. opp spørsmål om det legale grunnlaget for Norges militære bidrag i Afghanistan og spørsmålet om hva om norske liv hadde gått tapt 11. september. Innlederne deltok i debatten og videreutviklet flere av dagens temaer rettsikkerhet, legalitet og internasjonal rettfolkerett.
Der ble også tid til å problematisere definisjonen av angrepskrig og det dilemmaet dette representerer i internasjonal politikk.