Nasjonaløkonomiske gruppe Referat fra møte onsdag den 6. februar 2002 Rektor Torger Reve, Handelshøyskolen BI Forskningssjef Erling Holmøy, SSB En aktiv næringspolitikk i et verdiskapende Norge? Etikk og investeringer - spiller Norge fra seg påvirkningskraft og finansinstitusjonene fortjeneste?

Torger Reve og Erik W. Jakobsen, begge fra BI, har skrevet boken "Et verdiskapende Norge" Denne boken har skapt diskusjon i pressen. Erling Holmøy, forskingssjef ved Statistisk Sentralbyrå, er en av kitikerne. Reve og Holmøy presenterte sine syn på PF-møtet i Klubben. Møtet samlet et fullt hus i "Klubben" med 90 fremmøtte.   Næringsklynger var det sentrale temaet i boken og på møtet. Næringsklynger er avgjørende for vekstpotensialet i et samfunn med konkurranseutsatt produksjon, hevdet Reve. Støtte til en klynge ville kunne forsterke denne trenden. Holmøy hevdet at anbefalinger rundt næringsklynger kan være basert på mangelfull forståelse av samfunnsøkonomisk teori og empiri. Kampen om å vinne fordeler på den politiske arenaen er dessuten ressursødende i seg selv. Den kan medføre feil allokering av produksjonsressurser på lang sikt. Vi bør også kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Holmøy mente derfor at vi også kunne ta regionale hensyn, foreta bransjemessige vurderinger eller gi støtte til offentlig sektor, som boken ikke nevner. Hva er en næringsklynge? Reve startet møtet med å definere hva en næringsklynge er. I boken hadde forfatterne sett på bedrifter som var koblet sammen gjennom ulike typer relasjoner med kunder, leverandører, samarbeidspartnere, konkurrenter med felles teknologi og kompetanse. Reve sa at en hadde påvist at næringsklynger hadde en rekke felles kjennetegn: Geografisk nærhet mellom bedriftene. Mobilitet av ansatte mellom bedriftene i næringen. Mange og rike kommunikasjonsarenaer. Kompetente rådgivingsselskaper som har hele klyngen som kunder. Nærhet til avanserte og krevende kunder. Effektiv konkurranse i alle ­ spesielt lokale ­ markeder. Samarbeid mellom bedriftene i næringen. Internasjonalt konkurransedyktige leverandører i området. Spesialiserte arbeids- og kapitalmarkeder. Forskingsmiljøer med kritisk masse og internasjonale kontakter. Godt utbygd infrastruktur, både "myk" og "hard". Entreprenørmentalitet og markedsorientert kultur. Koblinger til internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer. Jo, høyere en scorer på disse 12 egenskapene, desto større sannsynlighet er det for en selvforsterkende vekst innen næringsklyngen. På spørsmål fra salen om hvor stor denne veksten kan være, svarte Reve at det var varierende, men kanskje 5 % per år var et brukbart anslag. Sterke næringsklynger kan forventes å ha større innovasjonstakt, høyere vekst og klyngen kan være mer internasjonalt konkurransedyktig enn næringer som mangler disse egenskapene. Reve fortalte at en hadde undersøkt 6 ulike norske næringer og funnet at "kartet langt på veg stemte med terrenget". Resultatene er interessante, både fordi denne typen analyser ikke har vært utført tidligere og fordi resultatene stemmer godt med teorien. Reve innrømmet at Holmøy hadde påpekt en del metodiske svakheter i sine analyser av klyngeegenskaper og næringenes resultater. Dette hadde forfatterne vært klar over, og også påpekt i boken. Sammenhengene er imidlertid komplekse, og det er metodiske forskjeller mellom sosialøkonomiske- og bedriftsøkonomiske miljøer med hensyn til tankegang og begrepsapparat. Nylig har vi videreutviklet metodikken gjennom nye studier av klyngeegenskaper i ni regionale maritime miljø i ulike regioner i Norge. Resultatene av undersøkelsen er helt i tråd med bokens teser. Resultatene viser en klar sammenheng mellom lokal næringsdynamikk og resultater. Regionene med de sterkeste klyngeeffektene vokser raskere og er mer innovative enn regioner med svak næringsdynamikk. Hva kan denne innsikten brukes til? Formålet med disse prosjektene som er utført på "Senter for Verdiskapning" er å bidra til å styrke den økonomiske verdiskapningen i Norge. Vårt primære bidrag, uttalte Reve, er å øke innsikten om hvordan konkrete markeder fungerer - og spesielt hvilke dynamiske prosesser som leder til innovasjon, endring og vekst. Våre anbefalinger er rettet mot næringslivet med hensyn til hva en kan gjøre for å styrke innovasjon og vekstkraft. Erling Holmøy mente boken hadde et faktagrunnlag som blir satt inn i et mangelfullt teoretisk regelverk. Det empiriske grunnlaget er dessuten for tynt til å trekke de sterke konklusjonene som gjøres. Reve fokuserer for mye på sterk vekst i konkurranseutsatte næringer i Norge. Reve, for forfatterne, må mene at dersom en ikke støttet en slik vekst, ville en få problemer med å balansere utenriksøkonomien på sikt. En så også helt bort fra verdiskapning i offentlig sektor, for eksempel i helsesektoren. For mange honnørord ble brukt i Reves bok. Hva er for eksempel verdiskapning? Det forekommer ofte villedende bruk av begreper i boken. Boken behandler en enkelt bedrift med makroøkonoisk terminologi. Det er ikke riktig. Holmøy snakket videre om næringsøkonomi. Petroleumsfondet reduserer behovet for en konkurranseutsatt sektor. Problemet med langsiktig balanse i utenriksøkonomien er derfor overdrevet. Men, vi må være forsiktige. Balanseproblemer i andre land som hadde fått valutagaver er ikke positive. Satser vi på konkurranseutsatt sektor må lønnsdannelsen i Norge reflektere lønnsevnen i konkurranseutsatt sektor. Hvis ikke hjelper det ikke med gunstige rammevilkår. Forholdet mellom lønn og produktivitet er det som bestemmer kostnader og lønnsomhet i alle bedrifter. Næringspolitikkens oppgave er å øke effekten av samfunnets bruk av ressurser. Møtelederen spurte om hvem som skulle få støtte fra samfunnet spesielt innen forskning og utvikling? Støtte til alle bedrifter gir ingen gevinst, hevdet Holmøy. Næringsnøytralitet er derfor ingen god politikk. Sats heller tungt på noen områder, istedenfor å smøre støtten jevnt utover. Norge som etableringsland kan også være ugunstig for noen, og derfor flytter enkelte bedrifter ut og satser på verdiskapning utenfor Norge. Holmøy mente imidlertid at teorien om næringsklynger har noe for seg. Ja, klyngene gir synergieffekter. Men, hvor viktige bidrag yter klyngene i forhold til andre positive effekter? Hvordan skal en identifisere og kvantifisere dette. Her finnes det svakheter med teorien og dette er et svært vanskelig område. Hvor mye støtte får en klynge? Undersøkelser viser at næringer med mye støtte ikke går bedre enn andre næringer. SND, har de lykkes med sine investeringer? ble det spurt fra salen. Ja, mente Holmøy. Forskning og utdanning er viktige satsningsområder. Men hvilken avkastning gir dette? Fra salen ble det hevdet at norsk forskningsinnsats var alt for lav, og rammevilkårene i Norge kan være ugunstige slik at bedrifter flytter ut. Holmøy spurte hvilken avkastningen det er i kunnskapsindustrien som det var satset så mye på? "Hvorfor blir Reve hørt, men ikke sosialøkonomene?" spurte han. Han mente at næringslivet i større grad burde satse sine egne penger, men være forsiktig med å bruke statens midler. Professor Tor Jakob Klette mente vi kunne satse på noen få næringer med offentlig støtte. Her bør vi satse på næringsutvikling og forskning. Men hvordan skal vi treffe de riktige områdene med støtte? Havbruk og energi ble nevnt som mulige satsningsområder. Hvorfor ikke satse på næringer som ikke hadde klyngefordeler i håp om at også disse ville utvikle selvforsterkende oppgradering? Konklusjon. Etter en lang debatt blant de fremmøtte og innlederne var det enighet om at næringsklynger hadde en viss positiv effekt på næringsdynamikken. Det var imidlertid uenighet om Reves og Jakobsens metoder. Reve oppfordret til slutt Statistisk Sentralbyrå om et eventuelt samarbeide for å få tak i de metodiske utfordringene forbundet med næringsdynamikk og klyngedannelser. Kanskje dette kan bli grunnlaget for et fremtidig samarbeidsområde mellom BI og SSB, spurte Reve til slutt. Møteleder: Harald Magnus Andreassen.

Til toppen  Tilbake Tekst og bilder: Joakim Nedregård.