Gruppe for Livsgrunnlag og Miljøtrusler Gruppe for Internasjonalisering, Nasjonaløkonomisk gruppe Referat fra møte onsdag den 16. januar 2001 Direktør Carlos Joly, Storebrand kapitalforvaltning Etikk og investeringer - spiller Norge fra seg påvirkningskraft og finansinstitusjonene fortjeneste?

Investering i bedrifter med klar miljøprofil gir bedre avkastning enn investeringer i bedrifter uten miljøprofil. Storebrand livsforsikring tar i dag hensyn til miljø og sosiale forhold i alle sine aksjekjøp. Storebrand har bygget opp en database for informasjon om økonomiske, etiske og sosiale forhold i aktuelle investeringobjekter   Møtet ble ledet av Axel Wannag PFs hadde invitert foredragsholderen til å svare på følgende: Taper vi penger på Petroleumsfondets nåværende investeringsstrategi ­ og skusler vi bort muligheten for å fremme en bærekraftig utvikling? Hvorfor erkjenner ikke nordmenn sin makt og hvorfor oppfører vi oss så passivt i forhold til den økonomiske påvirkningskraften for bærekraftig utvikling som vi kunne hatt med Petroleumsfondet? Er investeringer nå blitt for viktige til at de bør overlates alene til økonomer, slik det sies at etikk er for viktig til å overlates alene til filosofer. Burde ikke Petroleumsfondets investeringsprofil for lengst vært forandret til også å inkludere de etiske, sosiale og miljømessige konsekvensene av pengebruken? Carlos Joly svarte ved å gjennomgå strategiene i en del av Storebrands kapitalforvaltning som har tatt disse trendene inn i sin investerings strategi. Mange hevder at vi taper penger på ikke å bygge opp en portefølje av sosialt ansvarlige investeringer. Men, slike investeringer har allerede vist seg å gi en gjennomsnittlig bedre utvikling enn tradisjonelle investeringer. Storebrand livsforsikring tar i dag hensyn til miljø og sosiale forhold i alle sine aksjekjøp. En del investorer krever også slike holdninger. Joly kalte dette for investering med "Triple Return". - Storebrand ønsker avkastning innen 3 områder, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Hvordan kan dette gjennomføres? Konseptet. Joly hevdet at Storebrands ulike forvaltere hadde 3 hovedkriterier for sin virksomhet med å bygge opp en diversifisert investeringsportefølje. Investeringene skulle forvaltes på en slik måte at det ga avkastning på så vel investert kapital som på en bærekraftig miljømessig utvikling og at investeringene dessuten fremmer et levedyktig, rettferdig og omgjengelig samfunn. Alt dette ble i Storebrand kombinert og forvaltet på en slik måte at fondene ga en like god økonomisk avkastning som andre fond i verden som en sammenlignet seg med. Dette ble dokumentert grafisk. Dataverktøyene. I de siste 6 årene har Storebrand investert store beløp i å bygge opp en database hvor en samler informasjon om økonomiske, etiske og sosiale forhold i selskapene. Informasjonen kommer fra vanlige, offentlig tilgjengelige kilder. I tillegg til dette sender Storebrand også ut sine egne spørreskjema globalt til 2000 ulike selskaper som en ville undersøke. Videre hadde en samtaler med mange firmaledelser og en foretok bedriftsbesøk til en del av disse selskapene. Av informasjon som Storebrand samlet fra eksterne kilder var også opplysninger fra frivillige organisasjoner, konsulentselskaper og andre informasjonskilder (IRRC) , videre fra bransjeorganisasjoner , media og andre. Alle disse informasjoner ble ifølge Joly samlet i Storebrands database. Videre hadde Storebrand utviklet en metode for å evaluere og vekte dataene ut fra ulike kriterier. Relevante referanseindekser som er tilgjengelig på det åpne markedet ble også gjennomgått og brukt i databasen. Informasjonene ble deretter vektet ut fra de forskjellige kriteriene som var samlet i databasen. Ut av dette systemet kom det så ut en indeks for investeringsobjektene med avkastning for økonomi, miljø og sosial oppførsel. Til slutt ble det foretatt en intern og ekstern revisjon av resultatene. Redskapene/Miljøkriterier. Joly hevdet at Storebrand tok hensyn til følgende målbare størrelser for å finne frem til en bedre økoeffektivitet: Global oppvarming (Kyotoavtalen) Nedbryting av ozonlaget Materialforbruk Giftutslipp Energiforbruk Vannforbruk Videre ble interne miljøledelsessystemer vektlagt. Eksempler på dette var: Strategi og politikk internt i selskapene. Miljørisikoanalyse og ledelse ISO-standard eller EMAS Intern produksjon og prosess Miljørapportering. Det er også viktig at en fikk med en produktkarakteristikk med i sine selskapsanalyser. Her tenkte en i første rekke på produktenes Livsløpanalyse Produktdesign Produktforvaltning. Redskapene og Samfunnskriterier. Joly hevdet at Storebrand i sin politikk og strategi hadde kriterier for å plukke ut de bedriftene som hadde et stort sosialt ansvar (CRS) innenfor følgende områder: 1. Politikk og strategi. Firmaet la stor vekt på områder som menneskerettigheter. Her fokuserte en blant annet på barnearbeid, arbeidsrettigheter, kvinners rettigheter osv. Likeledes vektla en de ulike firmaledelsens forpliktelser til overholde internasjonale deklarasjoner som for eksempel FNs menneskerettsdeklarasjon. 2. Metoder. Storebrand fulgte opp hvordan bedriftene ledet sine sosiale program. Og hvordan disse ble rapportert. En la også vekt på hvordan ILOs anbefalinger ble fulgt opp. 3. Yrkesmessig helse og trygghet. På dette området fulgte en opp interne arbeidsresultater i bedriften på dette området. 4. Forretningsmessige kompanjonger. Joly fortalte at en fulgte opp og ajourført selskapenes forretningskompanjonger inklusive leverandører og underleverandører for å forsikre seg om at menneskerettighetene ble overholdt 5. Rekkevidde. Videre fulgte en opp hvordan politikken for det sosiale ansvaret ble praktisert internt i selskapene og hvordan denne politikken ble kommunisert til alle interessenter. Hva var konsekvensene for at disse retningslinjene ble brutt? Investeringer og avkastning. Storebrand delte verden inn i investeringssoner. Eurosonen kunne være en slik sone. Deretter ble kvalifiserte investerings objekter plukket ut fra opplysningene en hadde samlet i databasen. Her ble kun en tredjepart av firmaene innen områdene økonomi, miljø og sosial oppførsel plukket ut.. Ut fra denne porteføljen kan så finansanalytikere , porteføljeforvaltere og annet personale foreta en risikokontroll og å starte sitt arbeide med allokere ulike sektorer og selskaper som de setter sammen en diversifisert portefølje fra. Etter denne utvelgelsen av "de beste selskapene i klassen" viser empiriske data av selskapene i porteføljen hos Storebrand Principle Funds at disse selskapene for eksempel på miljøsiden har følgende besparelser i forhold til gjennomsnittsmarkedet: Global oppvarming - 37 % Ozon utslipp - 8 % Giftutslipp -47 % Materialforbruk - 9 % Energiforbruk -23 % Vannforbruk -50 % Konklusjon Resultatet av denne investeringsstrategien har gitt en økonomisk god avkastning, fullt på høyde med andre fonds. Selskapene som en investerer i har et langsiktig potensial som ventelig vil gi en god økonomisk utvikling også i fremtiden. I tillegg har selskapene en god miljøledelse og aksjeinvesteringene er med på å bygge et mer sosialt samfunn. Dette vil i fremtiden bidra til å gi en mer levedyktig miljøutvikling og det vil være med på å skape et mer rettferdig og omgjengelig samfunn. Dette er, ifølge Joly, investeringer med "Tripple return" til beste for både investorer, miljø og samfunn. Vi får alle en mer bærekraftig utvikling på grunn av en slik porteføljeforvaltning. Diskusjon. Joly la opp til en bred debatt rundt sitt foredrag. Dette ga opphav til en lang utveksling av synspunkter. Blant debattantene var Harald Magnus Andreassen, Ståle Tvete Vollan, Ylva Lindberg, Per Erik Frostmann, Birger Vikøren, Dordis Digre, og Daniel Joly. Det ble hevdet at når private firma greier å vektlegge miljø og sosiale hensyn i sin investeringsstrategi burde også staten greie det samme. Det kom også spørsmål fra ansatte i Norges Bank og Finansdepartementet om Storebrand var villig til å dele sine kunnskaper og eventuelt selge sine system. Joly svarte at en alltid var åpent for et eventuelt samarbeide med staten. Kan ikke Storebrand selge sitt ratingsystem på det generelle markedet? ble det spurt. Joly mente at det var en del revisjonsfirma som arbeidet med dette , men han trodde ikke Storebrand var interessert i å gå inn i denne nisjen. Storebrands system var imidlertid vurdert til det 3. beste system i verden og det beste i Europa i en enkelt avis-rating i USA der miljø og sosiale faktorer var trukket inn. Er kriteriene på miljø- og sosialsiden stabile eller blir de endret underveis. Joly svarte at kriteriene kunne endres . Ozonutslippene ble for eksempel etter hvert av mindre betydning fordi lovgivingen rundt omkring i verden bidro til en kraftig generell nedgang i utslipp av ozonnedbrytende gasser. Derfor kunne dette kriteriet etter hvert vektes lavere. Alle data må også revideres før de gikk inn i systemet. Enkelte firma driver for eksempel "greenwashing" ved å gjøre sine miljødata bedre enn virkeligheten. Det ble spurt om ikke Norge burde gå foran med å lovpålegge en mer omfattende regnskapsrapportering som i tillegg til økonomi også inkluderte miljø og samfunn. Joly svarte at dette kunne gi "added value" til investeringer på miljø og sosisalsiden. I Storebrand velger de ulike forvalterne sine porteføljer fra den beste tredjeparten av bedriftene i verden. En fokuserer selvsagt på en best mulig avkastning. Storebrand har ved dette systemet funnet en måte som gir konkurransedyktig avkastning med bedre miljø og sosiale forhold i tillegg. Teller de ulike kriterier like mye i evalueringene? Nei alle kriteriene blir vektet ulikt i analysen, mens en del kriterier blir det ikke tatt hensyn til. Menneskerettigheter og barnearbeid kan være ekskluderende for et selskap, mens derimot lønnsnivået i ulike land r ikke blir tatt hensyn til. Er det lett å vurdere miljø og sosiale kriterier, og burde ikke alle land vedta lover og regler for hvordan dette kan gjøres? Joly svarte at selskaper for eksempel i Tyskland og Sveits ofte hadde dette som vanlig praksis. Miljø og samfunnsregnskap integrert i sine økonomiske rapporteringer var blitt vanlig i disse landene. I andre land var dette uvanlig, og enkelte land, for eksempel Korea, ga selskapene ikke ut opplysninger av noe slag i det hele tatt.

Til toppen  Tilbake Tekst og bilder: Joakim Nedregård.