Erling Lorentzen: Er verdens skogreserver i fare?

Papirforbruket øker, men brensel og trekull er de store synderne
Verdens skogressurser er i fare, sa Eling Lorentzen. Forbruket av papir vil øke mer 40% innen 2015. Vi kan ikke dekke forbruksveksten ved gjenbruk alene, vi må tilføre mer ny fiber.
Optimistiske anslag er at 54% av papirforbruket i 2015 dekkes ved gjenbruk, mot 46% i dag. Likevel trengs det 112 millioner kubikkmeter nytt trevirke, hvert år, det er 16 ganger så mye som det hugges i Norge. Hvis dette dekkes gjennom hugging av regnskog, betyr det at et skogsareal tilsvarende all skog i Norge blir fjernet i løpet av 7 år.
Likevel er ikke veksten i verdens papirforbruk den største trusselen, hverken mot verdens skoger i sin allminnelighet eller mot regnskogen. I Brasil forbrukes hvert år 300 mill kubikkmeter trevirke. Halvparten går til brensel, en god tredel til trekull, en tidel til konstruksjonsmateriale og vel 6% til papir og tremasse. Dessuten er det slik, sa Lorentzen, at alle trær som brukes til papir og cellulose kommer fra plantasjer!
To tredeler av alt trevirke i Brasil kommer fra naturskog, og 85% av alle trær som hugges brennes som ved eller trekull.
Store deler av Haiti er avskoget på grunn av hugst for å skaffe trevirke til fremstilling av trekull. Flomkatastrofen som tok mer enn 1000 menneskelig viser konsekvensene av avskoging.
FNs klimapanel, EU og den norske regjering sier at vi må bruke mer bioenergi for å få en løsning på klimaproblemene. Bioenergi, i all hovedsak fra verdens skoger, dekker i dag 15% av verdens totale energikonsum. Hvis jordbruksarealer blir brukt til energiproduksjon i stedet for som beitemark er det en glimrende løsning, men det er stor risiko for økt press på naturskogen.

Skogsplantasjer er løsningen
Vi må satse på skogsplantasjer, sa Lorentzen. Vi må dekke verdens økende behov for trevirke til brensel, trekull, konstruksjonsmateriale og papir gjennom å plante mer skog. Hvis for eksempel det største kullfyrte kraftverket i England, Drax, skulle brenne eucalyptus i stedet for kull, så ville dette kraftverket alene trenge en skogsplantasje på størrelse på Telemark.
I mitt firma, Aracruz, produserer vi 2,4 millioner tonn bleket eucalyptuscellulose per år. Det er tredel av verdensproduksjonen i dette segmentet, men det utgjør bare en prosent av råstoffet til verdens totale produksjon av sluttproduktet papir. Vi har omtrent 250 000 hektar plantasjer, og der tar vi ut omtrent like mye tømmer som den totale norske avvirkningen. Vi hugger 100 000 trær om dagen – og planter 130 000.
Plantasjene gir 44 kubikkmeter trevirke per hektar og år. I Indonesia hvor de hugger regnskog, kan de ta ut 110 kubikkmeter per hektar – en gang. Beklageligvis er celluloseproduksjonen i Indonesia i alt vesentlig basert på regnskog, og plantes det lite ny skog.
Ved intensiv forskning har vi greid å øke årsproduksjonen på noen steder til 80 kubikkmeter. Dessuten har vi greid å øke celluloseinnholdet, slik at vi trenger langt færre kubikkmeter per tonn cellulose, enn der man baserer produksjonen på regnskog.

Plantasjer og naturskog trives sammen
Skogsplantasjer trives godt ved siden av felt med naturskog, og denne løsningen gir et rikt dyr og fugleliv. Faktisk har vi større artsmangfold i våre skoger enn i Amazonas, sa Lorentzen. Fuglene som bor i naturskogen holde insektene i skogsplantasjene under kontroll og gjør at vi ikke trenger sprøtemidler.
På våre områder er det 70% eucalyptus plantasjer og 30% atlantisk regnskog. I Brasil må stålverk og cellulosefabrikker som har skogsplantasjer holde av 20% til naturskog, men det er ingen tilsvarende krav for jordbruket. I Aracruz har vi valgt å sette av 30% til naturskog, og på vår nyeste fabrikk setter vi for tiden av 50%, sa Lorentzen.
Det haster med å ta tiltak for å bevare skogen, sa Lorentzen. Utviklingen i det sørlige Bahia i Brasil viser hvor raskt regnskogen blir borte. For 45 år siden dekket regnskogen 85%, nå dekker den 6%. I samarbeid med flere andre industriselskaper og store miljøorganisasjoner etablerte vi i fjor Bio Atlantica - et prosjekt der vi kobler privateiede regneskogsområder sammen med korridorer for "wildlife". Korridorer mellom lommene av regnskog gjør det mulig for jaguarer og andre store pattedyr å overleve og å finne seg partnere.

Miljøorganisasjoner må være seriøse
I Kyoto ble det signert to viktige konvensjoner. Den ene var klimakonvensjonen, den andre var konvensjonen om biologisk mangfold. Mange av de land som har store, urørte naturskoger er fattige. Da kan det bli stor avstand mellom å signere en konvensjon og å verne skog i praksis. Her må jeg med respekt å melde innrømme at jeg har opplevd stor forskjeller mellom liv og lære hos miljøorganisasjonene, sa Lorentzen. Vi hører lite om de 85% av skogavvirkningen i Brasil som går til energi og trekull, men vi hører mye om de trærne som blir til parkett og møbler. Er miljøorganisasjonene mer opptatt av hva de kan få på trykk i avisene, enn det som faktisk skjer i skogen?
Få energi og trekull på agendaen. Til disse behovene må det også plantes.
For å stanse nedhuggingen av naturskog må de gode krefter hos regjeringer, miljøorganisasjoner og industri samarbeide. Det krever vilje fra industrien, seriøsitet fra miljøorganisasjonene og gode rammer fra myndighetene.
Kun hurtigvoksende, plantet skog kan løse problemet. Fast Wood!

En frognerpark i minuttet
Verdens skogressurser er i fare, sa Arnodd Håpnes fra WWF (Verdens Villmarksfond). I løpet av de ti årene fra 1990 til 2000 mistet verden 14,6% av skogarealet ved avskoging i tropiske strøk. Samtidig ble det plantet ny skog der tilsvarende 2,5%, slik at den samlede nedgang i tropiske skog reduserte verdens skogareal med 12%. I resten av verden økte imidlertid skogarealet med 2,5%, og for verden som helhet ble skogarealet redusert med 10%, eller omtrent med 1% i hvert år. Det betyr at et skogareal tilsvarende Frognerparken i Oslo går tapt hvert minutt.
Skogen er viktig på så mange måter, sa Håpnes og nevnte artsmangfold, klima, luft- og vannrensing, habitat for urfolk, og stabilisator mot jorderosjon. Det er viktig å beholde skogarealet, men skogsdrift og nyplanting må skje slik at vi beholder alle skogens egenskaper.

Skogsplantasjer er nyttige og nødvendige, men WWF sier nei til å gjøre om urskog og naturskog til plantasjer, og vi mener at man ved nyplanting fortrinnsvis bør velge lokale treslag.
WWF utfordrer industrien om utforming av plantasjene og om involvering av lokalbefolkningen. Vi tar imot den oppfordringen Erling Lorentzen kom med om å samarbeide for å sikre forvaltning av verdens skoger.

Skogen i Norger er annerledes
Det er stor forskjell på eucalyptusplantasjer og norsk skog, sa Arne Rørå, adm. direktør i Norskog. Den norske tradisjonen er å ta i bruk hele arealet, og verdiskapningen består av mye mer enn trevirke. I tillegg til tømmer for fiberproduksjon, trelast og bioenergi, bruker vi skogen til jakt og fiske, turisme, hyttetomter og vern.

Står den norske skogen i fare? Ja den gjør det, sa Rørå, den står i fare for å råtne på rot. I 1910 trodde man at Norge ville bli avskoget. Taksering av skogene viste at vi hadde 300 millioner kubikkmeter tømmer. I dag, 85 år senere, har vi 700 millioner kubikkmeter. Tilveksten har økt fra 10 millioner kubikkmeter per år til 45, og av det vi hugger bare 40%. Det har vært et kraftig fall i tømmeravvirkningen i de siste årene.
Skogsdrift er bærekraftig virksomhet og har stor betydning for sysselsetting i distriktene. Trelastindustri er til stede i 300 av landets kommuner
Produksjon av skog og treprodukter har mye større verdi enn produksjon av sjømat, men har fått mye mindre oppmerksomhet
De trærne vi planter i dag kan høstes om 80 år, lenge etter at de kjente gass- og oljereservene tar slutt. Norge er i den situasjon at vi har mer skog enn noen gang. Utfordringen ligger i hvordan vi bruker den ressursen til verdiskapning og velferd.

Elkem med plantasje for trekull
Elkem trenger trekull av god kvalitet til fremstilling av silisium for solcellepaneler og databrikker, sa Tom Preststulen, adm. direktør i Elkem Chartering. For å sikre oss tilgang på førsteklasses trekull, har vi derfor kjøpt et landområde i Venezuela til skogsplantasje og trekullproduksjon. Elkem har ingen erfaring med plantasjer og trenger en industrielle partner sa Preststulen. Siden Erling Lorentzen inviterte til samarbeid, sender jeg invitasjonen tilbake, både for prosjektet i Venezuela og andre steder i verden.
Takker for invitten svarte Lorentzen, men Venezuela er et ganske spesielt land for tiden. Vi har respekt for den utfordringen Elkem har tatt.

Vil eucalyptus konkurrere ut gran?

Hva synes du egentlig om norsk skogbruk, spurte skogeier Ole Anker-Rasch. Skal vi la det være og la det bli naturskog?
Det er ikke slik at hurtigvoksende plantasjeskog gjør den norske skogen overflødig, sa Lorentzen. Eucalyptus gir kortfibret tremasse som egner seg for tissue og finere trykkpapir. Papir for kortfibret masse er imidlertid ikke sterkt nok til de hurtiggående rotasjonspressene som avisene bruker. Her trenger man langfibret masse til papirkvaliteter slik som de Norske Skog leverer. Derfor er det egentlig ingen konkurranse mellom disse to typene tremasse. Problemet for norsk og nordisk skogbruk er at trærne vokser så langsomt, men jeg skulle gjerne deltatt i norsk skogbruk.