Panelet fra v. Asbjørn Wahl, Knut Eirik Storsul, Tor Jakob Ramsøy, Harald Magnus Andreassen
Hva betyr outsourcing av hvitsnippjobber over landegrensene?
General Electric har flere IT-ansatte i India enn i USA. Dette gir en innsparing på en milliard USD og slår direkte ut på selskapets bunnlinje, sa Tor Jakob Ramsøy.
McKinsey tror at det vil bli sterk vekst i kjøp av hvitsnipptjenester over landegrenser, og regner med at USA vil kjøpe for 300 – 400 mrd USD i 2008. Selv om dette er store tall, vil tjenestene som kjøpes bare tilsvare ca 3 % samlet antall sysselsatte i USA
India er veldig i fokus, men USA kjøper fra mange andre land, blant annet fra Canada.
For ca 10 år siden var lønnsnivået i Irland relativt lavt. Da flyttet mange PC-produsenter montasjevirksomhet dit, og det ble etablert Call-sentre og regnskapssentere. Etter hvert som lønnsnivået steg, er imidlertid mange av virksomhetene flyttet til ØstEuropa eller til land i Asia.
Dårlige konsulenter vil fremheve lave kostnader som den største fordelen ved å kjøpe hvitsnipptjenester i lavkostland. I mange tilfelle er det vel så mye et spørsmål om å kjøpe kompetanse, sa Ramsøy. Forsikringssselskapet AIG flyttet størstedelen av sin aktuarvirksomhet til India, fordi de ikke fant tilstrekkelig mange aktuarer med doktorgrad i noe annet land. I India fant de 200.
På samme måten driver SAP og Microsoft. Flere og flere velger bedrifter å overlate jobber til en tredjepart, men hva betyr Offshoring for den nasjonale økonomien?
En undersøkelse som McKinsey gjorde for ett år siden viser at bedriftene får igjen 60 cent av hver dollar de kjøper for i India på sin bunnlinje. I tillegg øker importen av varer fra USA, samtidig som virksomhet i amerikanske datterselskap i India gir konsernbidrag. Totalt gir det 70 cent tilbake til USA, men i tillegg kommer ca 42 cent fra ekstra verdiskapningen fra den arbeidskraften som er frigjort. Totalt gir derfor 1 dollar i kjøp av tjenester fra India tilbake til amerikansk økonomien ca 1,12 dollar, som betyr en vekst på 12 cent.
Tilsvarende undersøkelse for Tyskland viser ikke så gunstige tall. Her vil en Euro brukt på kjøp av tjenester i India gi tilbake 80 cent, tilsvarende et tap på 20 cent i tysk økonomi.
I India har de utenlandske kjøp av hvitsnipptjenester ført til en sterk vekst i IT-industrien, med etablering av store indiske bedrifter. Et selskap har 25 000 ansatte, en omsetning på 32 mrd USD, og ansetter hver mandag 2 000 nye programmerere. Veksten i India overgår langt IT-boblen. Arbeidsvilkårene for de ansatte står ikke tilbake for i USA, og Europa og turnover er meget lav.
Outsourcing og offshoring i Telenor
Telenor outsourcer nå 30% av sine arbeidsoppgaver utenfor Norges grenser. Vi kan vise til 30 – 90% innsparing i kostnader, sa Knut Eirik Storsul, Chief Information Officer. Vi oppnår kostnadsreduksjoner, men vel så viktig er at vi får bedre kvalitet og tilgang på kompetanse. Indiske IT-leveandører har langt lavere feilhyppighet i programmering, samtidig som de har bedre leveringspunktlighet (Completion on Time) enn europeiske leverandører. Tidsforskjellen til India gjør at utviklingsarbeid kan foregå døgnet rundt
I Telenor har vi outsourcet applikasjonsutvikling og applikasjonsvedlikehold, noe til India, noe til Danmark og noe til andre steder i verden. Vi
har gjort det gjennom en global operatør og i samarbeid med en internasjonal partner .
Ved offshoring – outsourcing utenfor Norges grenser må man være påpasselig med å beskrive nøye hva man ønsker å få levert. Uklar spesifikasjon gir uklar leveranse, og du må ha respekt for kulturelle forskjeller.
I Telenor har vi bygget opp en ny styringsmodell og ny styringskompetanse for å sikre at vi kan ta ut fordelene ved offshoring. Vi ser at vi må løfte oss opp i verdikjeden og arbeide med å oversette de forretningsmessige behov til bruk av IS/IT-løsninger.
Jeg tror vi trenger offshoring av utviklingsarbeid. Vi har et begrenset antall mennesker i Norge. Hvis vi skal være med å konkurrere om de mest avanserte konsepter og løsninger i verden, er det ikke da en god tanke å kunne støtte våre egne fagfolk med kompetanse og ressurser fra andre deler av verden? Jeg mener ikke at vi skal flytte alt inne IT-industri ut. Tvert i mot er jeg forkjemper for å bygge ut IT-industri i Norge. Men det er ikke det samme å etablere aktivitet som å være konkurransedyktig. For å være internasjonalt konkurransedyktige tror jeg vi trenger offshoring. Vi har ikke noe valg. Blir vi proteksjonistiske og setter murer rundt oss for å beholde posisjonen, da tror jeg vi har valgt den verst mulige løsningen.
The Race to the Bottom
Vi må se outsourcing og offshoring i en samfunnsmessig sammenheng, sa Asbørn Wahl. Vi kan ikke se snevert på om det bare tjener vår egen økonomi, men også hvorledes det berører andre land, spesielt utviklingsland, og hvorledes det virker inn på demokratiet i arbeidslivet.
Jeg ser dette som en del av en større og bredere debatt, som del av et nytt økonomisk regime, med overgang fra keynianisme til fritt marked og fra markedsintervensjon til markedsliberalisme.
Outsourcing og offshoring dreier seg om å skaffe seg lavere lønnskostnader enn man har hjemme, om lavere indirekte kostnader, og det retter seg mot skatteregimet og næringslivets rammebetingelser i hjemlandet. Jeg tror at fenomenet er undervurdert, og at det brukes som politisk pressmiddel i langt større grad enn virkelig bruk.
Jeg er redd for de isolasjonistiske, nasjonalsjåvinistiske tendensene i USA. Spørreundersøkelser blant amerikanske arbeidstakere viser at 60% er bekymret for at offshoring kan føre til tap av arbeidsplassen for dem selv eller en i familien eller ibekjentskapskretsen. Kombinert med 9/11 har dette gitt en bred bevegelse i USA, med slagord "amerikanske arbeidsplasser for amerikanere".
Jeg tror ikke på isolasjonisme, men ønsker internasjonal arbeidsdeling
Under det nye regimet presses det frem konsesjoner fra regjeringen og fagbevegelsen.
I Tyskland har arbeidstakerne i Siemenskonsernet godtatt å øke den ukentlige arbeidstiden med 2,5 timer uten lønnskompensasjon. Fagbevegelsen marsjerer i gatene mot Hartz IV (redusert arbeidsledighetstrygd), og Schröder-regjeringens Agenda 2010 dreier seg om omfattende kutt i de tyske velferdsordningen.
Det er press på bilarbeiderne hos Renault i Frankrike og hos Fiat i Italia for å gå med på tilsvarende ordninger som hos Siemens, og de kommer en ny versjon av arbeidsdirektivet i EU som betyr økning i antall arbeidstid uten lønnskompensasjon.
Outsourcing betyr at en arbeidskontrakt blir erstattet av en leveringskontrakt. For arbeidstakerne betyr det svekket stillingsvern: Once a persons labor is reduced to a contract, it matters little whether the contract is given in Indiana or in India. The only issue is cost. Without a social contract binding employer and employee, no long term jobs are enviceable.
Fagbevegelsen har kommet på defensiven. I Televerket var 90% fagorgasnisert, i Telenokonsernet er bare 30%. I Frankrike er bare 9% av arbeidstakerne organisert, i USA 15%. Dette er en dramatisk nedgang fra tidligere.
I USA har vi sett noe som kalles Business Unionism, hvor fagbevegelsen samarbeider med bedriftene for å styrke konkurranseevnen for amerikanske arbeidsplasser. Nå ser vi imidlertid at arbeidstakerne i USA begynner å føle seg sveket av sine arbeidgivere, og at dette også gjelder hvitsnipparbeiderne.
Vi ser en ny radikalisering og at det bygges en helhet mellom fagorganisasjonene og nye arbeidstakergrupper som ikke har vært organisert tidligere, og vi ser økende samarbeid mellom sør og nord. I en fellesuttalelse fra fagbevegelsen i India, Storbritannia og USA som ble laget under World Social Forums møter i Mumbai med 120 000 deltakere heter det: Outsourcing can not be seen at an isolated phenomenon, and strategies to bring justice to this phenomenon must necessarily include ending neo-liberalism, and developing alternative public policies for promoting sustainable development. Det er en bevegelse fra Business Unionism til Social Unionism.
Offshoring forutsetter en reservearmé av arbeidsløshet i verden som kan brukes til å presse lønns- og arbeidsbetingelser. Vi ser at desperate regjeringer i utviklingslandene tilbyr både høye subsidier og lave sosiale og miljømessige krav for å få trukket til seg investeringskapital. Dette er en viktig del av The Race to the Bottom, konkurransen om å kunne tilby den billigste arbeidskraft og de laveste skatter, energi- og miljøkostnader.
Det er et interansjonalt press som begrunnes med den beinharde konkurransen. Den eneste måten å hindre dette på, er ved å tøyle konkurransen og gjøre de omstillinger som tar vare på mennesker. Vi driver ikke denne økonomien for å skape bedre bunnlinjer, men for å skaffe bedre levekår for den enkelte
Flere av oss blir konkurranseutsatt. FLOTT!
Jeg ser handelen med tjenester og fri etablering innen servicesektoren som en videreføring av den prosessen som gjennom et par hundreår har løftet levestandarden til høyder man ikke hadde drømt om, sa Harald Magnus Andreassen. Vi vil tjene på en bedre internasjonal arbeidsdeling. Jeg er optimist og tror at det vi står foran i all hovedsak inneholder positive elementer. Det er ikke slik at vi bli utkonkurrert på alle områder, og vi kommer neppe til lå miste jobbene.
Fordelene kommer til å være størst for de fattigste landene, men de rikeste kommer også til å tjene på utviklingen.
Selvfølgelig vil handelen med tjenester skape omstillingsbehov, akkurat slik som endringer i arbeidsdelingen tidligere har gjort det. Vi i Norge har klart disse omstillingene på en fortreffelig måte, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke også skal kunne gjøre det i fremtiden.
Det er imidlertid overdrevne forestillinger om omfanget av offshoring. Slik tallene fra McKinsey viser, dreier det seg om 3% av sysselsettingen i USA, fordelt over ti år. Det tilsvarer 3 – 4 millioner arbeidstakere av en arbeidsstyrke på 130 millioner. Hver eneste år forsvinner det i USA 25 – 30 millioner arbeidsplasser, samtidig som det skapet 27 – 32 millioner nye. Det gir en tilvekst på ca 2 millioner arbeidsplasser. Omfanget av offshoringen er derfor en bagatell i forhold til samlet amerikansk økonomi per år.
I de norske børsbedriftene er 65% av sysselsettingen i aktiviteter i utlandet, og 35% i Norge. Vi har lenge vært en del av det internasjonale arbeidsbyttet, også ved etablering av bedrifter og virksomheter i utlandet. Tidsskriftet "Mandag Morgen" har gjennomført en spørreundersøkelse i norske bedrifter som viser at vi kanskje 80 000 arbeidsplasser vil bli flyttet ut av Norge i løpet av kommende 5 år. Det tilsvarer omtrent hele tilveksten av arbeidsplasser i norsk næringsliv i den perioden, men bedriftene gjør ikke alltid det de sier de skal gjøre.
Hvert år er det 200 – 300 000 i Norge som mister jobben. Bortsett fra de ca 10 000 som ikke klarer å komme tilbake til arbeidslivet, finner de andre en ny jobb. I Norge har vi den høyeste yrkesdeltakelse og flest gamle i arbeid av alle land, unntatt Island. Selv om vi har bygget ned industrien og landbruket kraftig i løpet av de siste 30 årene, har vi et arbeidsmarked som er fryktelig bra til å at vare på folk. Nå er det ikke slik at vi har redusert antall ansatte i industrien raskere enn andre, og det skyldes ikke oljevirksomheten at vi har gjort det. Vi har bygget ned i samme takt som i USA, Storbritannia og Sverige, rett og slett fordi produktiviteten har økt slik at vi ikke trenger like mange industriansatte som tidligere.
Det er sagt at de går dårlig i Tyskland, men de har en fantastisk utenriksøkonomi og de eksporterer mer til Kina enn de importerer derfra. Tyskland blir ikke utkonkurrert, selv om tyske forretningsmenn tror det. Det er stor forskjell på å drive forretning og på å forstå samfunnsøkonomi!
Teorien sier at økt internasjonal handel er bra for U-landene, og erfaring viser at det er slik. Ingen av de U-land som har prøvd å lukke seg har klart å klatre på noen skala for økt velstand. Alle de som har hatt suksess har åpnet seg mot omverdenen. Land som har liberalisert har vokst fortere enn de andre.
Blir vi lurt av kapitalistene? Er det store penger å tjene på The Race to the Bottom? Kapitalister flytter arbeidsplasser fordi de tror de skal bli rike, men det er arbeidstakerne som blir rike, fordi de jobber i produktive bedrifter. Lønnsandelen i ulike land er utrolig konstant over tid, men fordelingen mellom lønn, pensjonsutgifter og sosiale kostnader er avhengig av hvorledes lønnstakerne ønsker å ta ut inntektene.
Grunnen til at tyskerne ønsker å gjennomføre endringer i sine velferdsordninger, er at de har en arbeidsledighetstrygd hvor folk kan gå i årevis uten å bli presset ut i arbeidslivet igjen. Slik er det også i Norge. Vi vet at når arbeidsledighetsperioden går ut, er det mange som plutselig finner en jobb. Det betyr ikke at vi skal forkaste de sosiale ordningene vi har, men vi må se om defungerer etter hensikten.
På bildet: Møtelederne Rita Westvik og Espen Andersen.
Endringer i velferdsordningen har ingen ting med globalisering og konkurranse med andre land å gjøre, selv om noen finner det opportunt, av politiske årsaker å skylde på det. Det dreier seg i virkeligheten om omfordeling mellom lønnstakerne.
Jeg tror at vi har frihet til å innrette velferdsstaten slik vi selv ønsker. Det er ikke bedriftene som betaler for velferdsgodene, men arbeidstakerne selv.
Vår velstand i Norge avhenger kun av vår produktivtet.
Jeg er helt enig med Asbjørn Wahl i at vi ikke driver økonomisk virksomhet for å gjøre bunnlinjen større, men for å skaffe oss bedre levevilkår.
Vi står overfor store omstillinger, og jeg håper for kineserne, indernes og esternes skyld av vi lykkes. De har mye mer å vinne enn vi!.
Ansikter fra debatten
Jørn Baltzersen
|
Erik Prytz
|
Egil Bakke
|
Kathrine Aspaas
|
Per Bugge-Asperheim
|
