Fra imitator til innovator 1954 - 2004
DNV måtte vokse eller dø, Egil Abrahamsen, konsernsjef i DNV fra 1966 – 85
DNV startet som imitator, og det er ike noe galt i det, sa konsernsjef Miklos Konkoly-Thege. I 1954 hadde bedriften 210 ansatte, i dag er det 6000. Veksten kom gjennom forskning og satsing på nye områder. Fra å være et klassifiseringsselskap for norske skip tilbyr DNV i dag sikring av liv, eiendom og miljø.
Utvilingen kan deles i fire faser, fokus på maritim virksomhet 1950 – 70, satsing på offshore fra 1970 – 80, internasjonalisering 1980 - 90 og differensiering 1990 – 2004.
Inntektene kommer i økende gra fra virksomhet i utlandet, og veksten har kommet på alle de tre hovedområdene: Maritim, Olje og gass og prosessindustri og i økende grad fra Annen industri..
DNVs vekststrategi er å bygge kjernekompetanse og anvende den på nye tjenester og markeder.
Konkoly-Thege trakk fra tre satsingsområder:
Flytende naturgass, hvor DNV i samarbeid med Lorentzen-gruppen og Moss Rosenberg utviklet skipstransportløsninger: membrantank (1962) og kuletank (1972)
DNVs skipsregler for gasstransport ble basis for den internasjonale IMO Gass koden.
SESAM, et datamaskinbasert analyseverktør for store skip og gigantiske strukturer i Nordsjøen, utviklet i samarbeid med ConocoPhillips, Sintef, NTNU, Shell og ExxonMobile.
Nauticus, en global maritim web-basert arbeidsplattform.
Biorisk, en tilpasning av risikometodikken fra kjernekraft og offshore til biosektoren, med risikomodellering av matkjeden og risikobaserte kvalitetssystemer for bio-laboratorier og bio-banker.
Innovasjon i praksis krever langsiktig strategi, en bedriftskultur med nysgjerrighet og åpenhet for forandringer, mennesker med riktig utdannelse og erfaring, en systematisk innovasjonsprosess fra forskning til forretning og et industriklima som fremmer samarbeid: klynger slik som innen maritim sektor og olje og gass.
Et kunnskapsbasert næringsliv krever utdannelse. Her må vi satse allerede i små barna og motivere dem til å søke kunnskap, og vi må stille krav. Dette er en fantastisk utforring til utdanningssystemet.
Det nytter ikke å utvikle bedrifter i vakuum, de må ha industrielle partnere.
Norsk næringsliv innovator eller imitator?
Norsk oljevirksomhet er ikke noe "olje-eventyr", sa adm. direktør Lars A.Takla, det har hele tiden vært en kamp i teknologiens grenseland. Norsk oljeindustri er ingen imitator.
I 1960 hadde vi ingen oljeteknologi i Norge, men vi hadde kunnskaper fra maritim virksomhet, betong og vannkraftutbygging. Ekofisk-tanken er et eksempel på bruk norsk betongkompetanse fra kraftutbygging sammen med en fransk partner.
Vanninnsprøyting i krittstrukturen på Ekofisk var et pionerarbeid som doblet oljemengden som kan utvinnes og forlenget feltets levetid.
Oppjekking med 6 meter på Ekofisk var en oppskalering av kjent teknologi, men det var også et pionerarbeid som var mulig på grunn av risikovilje og bidrag fra myndighetene
Boring på store dyp krever lettere borerør. I samarbeid med DNV, Aker og Kværner er et utviklet stigerør i karbonfiberarmert plast. Prototypen er testet på Heidrun, og rørene skal anvendes på 1750 m dyp i Mexicogulfen. Det har gått 10 år fra prototyp til industriell anvendelse.
Innovasjon kan bestå i å løfte eksisterende teknologi videre, tilpasset nye behov, sa Takla og viste hvorledes kommunikasjon over fiberoptisk kabel binder samme driftssentralen på land med produksjonsplattformen ute i Nordsjøen
Conoco Phillips har investert 1500 millioner kr i norske forskningsinstitutter over 25 år.
Norge er ledende innen teknologiutvikling på mange områder, sa Takla og pekte på at 75% av verdens geotekniske forskning skjer i Norge i forskningslaboratorier som eies Schlumberger.
Suksesskriteriene for innovasjon er: Behovsdrevet, Resultat og implementeringskrav, Evolusjon.
Paneldebatt
Statssekretær Bjørn Haugstad innledet debatten med å pekte på at selv om Norge ligger etter i forskningsinnsats fra næringslivet, så går det bra. Norge er for fjerde år på rad utpekt som verdens beste land å leve i, og vi har verdens nest høyeste BNP per innbygger, bare slått av Luxemburg. Selv om vi tar bort oljevirksomhetens bidrag til BNP, havner vi på fjerdeplass, etter Island, USA og Luxemburg. Her møter vi det svenske paradoks. Selv om Sverige har en betydelig forskningsinnsats, havner Sverige på 20.plass i BNP.
Et annet paradoks er at Norge ligger i verdenstoppen i pengebruk til utdanning, men resultatene vi oppnår er langt fra de beste.
Norsk politikk dreier seg mye om distriktspolitikk, sa Haugstad. Uten distriktshensyn hadde vi neppe hatt 38 høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og fire universiteter. For å få kvalitet på FoU må vi spisse og fokusere. Et av de viktigste bidragene det offentlige kan gi er forskning av høy kvalitet og som oppfattes som relevant.
Eli Moen pekte på at mange små og mellomstore norske bedrifter ofte er levekårsbedrifter. De er ikke primært opprette for å utvikle produkter, men for å skaffe levebrød til eieren med familie. Årsakene til lav FoU innsats er sannsynligvis forskjellig for små og store bedrifter.
Det er mange bedrifter som er avhengig av å bruke en stor del av sitt overskudd til forskning og utvikling og som gjør det helt uavhengig av offentlig støtte, sa Takla og trakk frem seismikkselskapet Schlumberger som har stor FoU virksomhet i Norge, og legemiddelfirmaet Amersham som også har lagt stor forskningsvirksomhet til Norge.
Panelet, fra v.:Harald Norvik, Berit Svendsen, Lars A. Takla, Bjørn Haugstad, Eli Moen. Lars Arne Karlsen
Norsk forskere er billige. Det er et norsk konkurransefortrinn.
Berit Svendsen ble utfordret av panelleder Harald Norvik på reduksjonen i Teleonors forskningsinnsats. Det skyldes at Telenor og andre telecombedrifter brukte veldig mye penger på store prosjekter som var veldig fjernt fra den kommersielle virksomheten. Nå har vi koblet forskningsinnsatsen mye mer opp mot de kommersielle enhetene, dessuten vil vi i mye større grad fokusere på innovative miljøer utenfor Telenor. I Norge har vi flere små miljøer som ligger i verdensteten, slik som Opera, Fast og Trolltech.
Panelet var enige om at vi må stimulere bedriftsforskningen i Norge. Dagens system krever mye papirarbeid for små penger. Skattefunn er et positivt virkemiddel for SMB, men har liten betydning for store bedriftene på grunn av "taket" for fradrag.
Panelet pekte videre på at samarbeidet på tvers av bransjer og mellom næringsliv og akademia er svakt utviklet i Norge. Det var enighet om at det er viktig å styrke forbindelsen mellom bedriftene og forskningsinstitusjonene.
Universitetet i Oslo er fortsatt preget av at det ble opprettet for å utdanne embetsmenn, sa Moen.
Vi har gode erfaringer med å samarbeide med forskningsmiljøer og universiteter, sa Kjell Arne Karlsen. Amerikanske universiteter kommet langt. Stanford og Harvard har en meget dynamisk struktur og motivere sine ansatte til innovasjon. Vi kan lære av dem.
Ja, men vi må beholde forskjellen mellom akademia og næringslivet.
Norge er på 3. Plass i verden i innsats på utdanning, men vi er på 20.plass i innovasjon. Vi smører innsatsen for tynt utover, sa Erik Must i et innlegg fra salen. Skal vi lykkes må vi prioritere og spisse vår innsats. Vi må bli best i verden på noen områder, sa Must og trakk frem offshore og maritim virksomhet.
Faren ved å velge, ligger i at vi kan velge feil, sa Haugstad. Vi må derfor satse bredt innen grunnforskning. Høringene i forbindelse med den nye forskningsmeldingen viser at det er veldig få som ønsker å snu opp ned på dagens praksis, og norsk forskningspolitikk vil bli preget av distriktspolitikk. Det bor mange mennesker i distriktene, og det er høy verdiskapning der.
Næringslivet må forske mer, og staten må spille en større rolle i å sørge for at det blir slik, sa Harald Norvik i sin oppsummering.
Veritas 140 år, Veritas Research 50 år.
Gratulerer med dagen, sa formannen i PFs Oljegruppe, Christian Behrens, da han takket konsersjef Miklos Konkoly-Thege og paneldeltakerne for innsatsen på møtet.
