Det Norske Jentekors Studiekor sang sin hyllest til TU
150 år
|
Hvilke holdninger skal vi ha til ny teknologi? Smelter teknologien
sammen med mennesket og naturen? En rask håndsopprekning viste
av det var omtrent 50/50 teknologer og humanister i salen.
Kan teknologien være en trussel mot vår menneskelighet,
spurte Rita Westvik, etter et videoklipp av 200 års mannen.
Er vi blitt det kjemiske menneske, er livet blitt en sammenhengende medisinsk
diagnose hvor vi er avhengig av medisiner for å fungere fullverdig,
med medisin mot hjertesykdom, psykiske lidelser og potenssvikt. Er vi modne
for den skreddersydde pille: The Mood Regulator? |
 Språk
er vårt viktigste redskap, sa Tian Sørhaug. Vi mennesker
er avhengige av redskap. Redskap er et av de mest fundamentale ord i det
menneskelige språk. Det er språket og symbolbruk som har gjort
det mulige å lagre kunnskap.
Science Fiction viser oss at når det gjelder teknologi er man
i stand til å tenke seg nesten hva som helst, mennår de gjelder
følelser og mellommenneskelige forhold griper forfatterne tilbake
til middelalderen og feudalsamfunnets æresbegreper.
Vi har en rar og litt ambivalent holdning til teknologi. På den
ene siden er teknologi menneskeskapt. På den annen side skaper teknologien
oss og vår måte å tenke på. Grensen mellom teknologi
og natur har alltid vært flytende, og det er bare i vårt moderne
samfunn at man lager et skille. Derfor er det ikke noe postmoderne i å
si at vi ikke lenger trekker skille mellom kultur og natur.
Nesten alle kulturer knytter begrep som forandring, identitet, mening
og estetikk til sine viktigste teknologier. Selv så subtile filosofer
som Sokrates og Platon forklarte verden ut fra sin tids teknologier. Skapelsen
skjedde gjennom at pottemakeren formet den våte leira på dreieskiven,
og nornene styrte skjebnen og livet som en vev.
Tar vi et tigersprang til Newton, ser vi at hans verdensbilde var preget
av urverket. Gud er som en klokkemaker. Dette er begynnelsen på rasjonalismen
og universelle lover. Gud har satt universet i gang, og nå styres
det av naturkreftene som en klokke.
Freud var preget av dampmaskinen. Mennesket har en innside og en utside.
På innsiden er det lidenskapelig og varmt, det er sterke krefter
og de reguleres av en enkel kybernetikk. For at ikke trykket skal bli for
stort må vi slippe ut damp, vi må ha katharsis. Freud
brukte begge de termodynamiske lover, og blander energi, termodynamikk
og økonomi. Man investerer sine lidenskaper, de bygger seg opp og
må slippes ut igjen.
Hvor er vi i dag? Mens Freud tenke i selvkontroll, er det i dag mer
snakk om kommunikasjon og interaksjon. Det er datamaskinen som er vår
tids tankemodell. Der er det ikke lett å se hva som er innside og
utside, og det er ingen store konflikter som bygger seg opp. Datamaskinen
innbyr til å starte på nytt, den lokker med selvkonstruksjon.
Mens vi tidligere tenke i en verden av grenser, tenker vi nå i
grenseflater. I mange tilfelle er det dataskjermen som er grenseflaten.
Teknologien fungere som teologi, som noe som slår inn i hva vi tenker
på, og hva vi tror på. Vår teknologi styrer ikke vår
tenkning. Vi kan like gjerne si at vår tenkning styrer teknologien.
Men teknologien styrer hvilke begrep vi har å tenke i.
De grensene vi hadde før var like kunstige som de vi er i ferd
med å lage oss.
Den kjente filosofen Jürgen Habermass sier om bioteknologien at
intet menneske skal være et redskap for andre, Begynner vi å
fikle med bioteknologien, er vi ute på et skråplan, ute på
en utvikling vi ikke kan stoppe.
Hvis vi tar på alvor at verden er i ferd med å bli mer
språklig integrert, og at vi har en kommunikativ teknologi, da har
vi et positivt og et negativt fremtidsscenario. Det positive scenariet
er å bruke de frihetsgradene som ligger i språket og gå
inn i en verden av dialoger, inn i hverandres virkeligeheter. Den negative
scenariet er at vårt behov for grenser fører oss inn i fundamentalisme.
Fundamentalisme er å være bokstavtro, det er å forveksle
mat og meny og å spise menyen.
 Odin,
statens informasjonstjener er et eksempel på et digitalt, offentlig
rom, sa Marius Watz. Sammenlignet med et fysisk, digitalt rom savner
du kopresens, følelsen av de andre som er til stede. Men når
du navigere i en informasjonssamling på 5 000 offentlige dokumenter,
så snakker du i høyeste grad om et mangedimensjonalt offentlig
rom, og hypertekst gir en romlig opplevelse.
Watz viste eksempler på dynamisk, datagenerert kunst og foreslo
at slik kunst skulle brukes til utsmykning av digitale offentlige rom,
på samme måte som de fysiske offentlige bygninger og rom får
kunstnerisk utsmykning.
Hva er egentlig liv. Hvordan begynner det, spurte Sissel Rogne.
Jeg synes naturen er så spennende at jeg ikke skal snakke om noe
artifiselt her i dag.
Ser vi på oss mennesker er det ikke større genetisk forskjell
på oss og en sjimpanse enn mellom oss og en
australsk urinnvåner . Det som er fascinerende er at vi bærer
hele vår utvikling i arvematerialet, og at vi utvikler oss hele tiden.
Vi mennesker tror gjerne at vi er unike, men summere vi opp hva vitenskapen
har funnet, er det lite som skiller oss fra de andre artene. Det blir stadig
vanskeligere å svarer på: Hva er et menneske?.
Bare to prosent er gener. Det er det som gir oss oppskriften og rutinene
våre. DNA molekylet har vi felles med alle organiske skapninger.
Vi mennesker har i alt 3,2 milliarder byggestener, og våre 30 000
gener ligger innenfor en 2 meter lang molekylkjede, dobbelspiralen som
rommes på 1/1000 millimeter.
Datateknologien gjør at vi i dag kan arbeide langt mer effektivt
innen genteknologi, men de grunnleggende metoden er 20 år gamle.
Vi har klart å kartlegge det menneskelige genom. For veldig mange
var det en nedtur at mennesket ikke har stort flere gener enn en bananflue,
eller sogar en rundorm som hverken har hode eller armer.
Vi blir imidlertid klar over at reguleringen av genene er langt mer
kompleks enn vi tidligere har trodd. Hvert eneste gen har sin egen reguleringsmekanisme,
med en rekke sikkerhetsmekanismer og muligheter for finregulering.
Naturen har gode reguleringsmekanismer, men for oss forskere ser det
ut som det store, det enorme kaos. Her er et av problemene ved å
være menneske. Vi har veldig mange egenskaper og veldig mange muligheter,
men vi er likevel ganske begrenset, både i å forstå hvorledes
vi henger sammen og ikke minst i å ta hensyn til det.
 Vi
er schizofrene i vår adferd. Vi ønsker å klumpe oss
sammen og klø hverandre på ryggen, akkurat som gorillaene
gjør. Paradokset er at når vi har hatt det trygt nok, kaster
vi oss utfor stup i en strikk eller seiler på flåte på
elv i vårløsningen. Kanskje det er nettopp dette som ligger
i genen våre, dette rotet.
Sissel Rogne ga to eksempler på eksperimenter som har snudd opp
ned på biologisk viten. Det ene er sauen Dolly, som viste at en eggcelle
er i stand til å omprogrammere arvestoffet i en voksen til celle.
Stikk i strid med tidligere lærdom viste det seg mulig å klone
et dyr ut fra arvestoffet i en celle, i dette tilfelle fra jurveggen på
et voksent individ.
Det andre eksemplet et ganske nytt. Her har det lykkkes forskerne å
få i gang utvikling av et mus-foster med utgangspunkt i to eggceller.
Musa vokste opp til et helt normalt individ, og akkurat som Dolly var den
i stand til å få avkom på helt naturlig måte.
Selv om det lyktes å få frem en mus fra to kvinnelige kjønnsceller,
var det langt fra enkelt. Forsøk viser at om vi bruker to mannlige
kjønnsceller, utvikler morkaken seg fint, mens fosteret skranter
og dør. Tilsvarendemed to kvinnelige kjønnsceller blir det
et flott foster, men det dør fordi morkaken ikke utvikler seg. Årsaken
er at kvinnelige og mannlige kjønnsceller har ulike "merkelapper",
og at et velfungerende svangerskap er avhengig av merkelappene fra både
hun og han.
Vi mennesker kan kontrollere mye, men vi ser også hvor vanskelig
det er. Prøver vi å modifisere en kjemisk prosess, så
baller det gjerne på seg.
Vi må ha ærefrykt for det livet vi ikke forstår bæret
av sa Sissel Rogne.
 Kanskje
er det riktigere å snakke om Homo Faber, det verktøyproduserende
og verktøybrukende mennesket, ennom Homo Sapiens, sa statssekretær
Bjørn Haugstad. Det er hevdet at spranget for å utvikle
de kunnskaper, klær og fangstredskaper som var nødvendige
for å overleve i det ugjestmilde Europa for ca 30 000 år siden,
var et større sprang enn utviklingen av Homo Sapiens.
Det er ambivalens knyttet til ny teknologi. Teknologi kan være
god og den kan være dårlig, den er elsket og den er hatet.
Albert Einstein sa det slik: Teknologien skaper muligheter. Teknologien
er i seg selv bare i svært få tilfelle god eller dårlig,
ond eller god. Det er hvordan vi utnytter de mulighetene teknologien gir,
som avgjør om vi får ønskede eller uønskede
effekter. Teknologi kan ikke forstås isolert fra sosiologi og
hvordan den brukes.
Regjeringens mål er at Norge skal være blant de fremste
nasjoner i verden innenfor ny teknologi, kompetanse og kunnskap. For digital
kunnskap har regjeringen et teknologioptimistisk syn. Departementet har
et fireårig program som kalles Digital kompetanse. Det var litt for
ambisiøst å bruke begrepet digital dannelse, men vi ser behovet
for mer enn en ervervet ytre kompetanse. Det dreier seg om noe som må
integreres i personligheten og prege mennesket. Regjeringens plan for informasjonspolitikk,
og handlingsplanen for IT-politikk fram til 2005 fremhever IKT-kompetanse
som drivkraft for verdiskapningen i Norge.
Det særegne med IKT er at det gir radikalt nye muligheter til
hvordan vi vil utøve og organisere samfunnsutviklingen. Med andre
ord : den digitale revolusjon omfatter områdene informasjon, kommunikasjon,
organisering, utdanning, makt og demokrati, miljø, kultur, velferd,
samfunnsansvar, individuelt ansvar, globalisering og forhold i arbeidslivet.
 Stortingsmeldingen
Kultur
for læring inneholder en femårigplan for IKT-satsing
i norsk skole,og er en videreføring av tidligere handlingsplaner
for IKT-utdanningen. Ambisjonen er å gjøre digital kompetanse
til alles eiendom. Vi tror det er en forutsetning alle trenger for å
delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv.
IKT er i ferd med å endre måten vi lærer på,
og dermed forholdet mellom elev og lærer. I verste fall kan teknologien
brukes til kontroll, overvåking og detaljprogrammering av elevene.
Enkelte universitet og høyskoler har snublet litt og brukt den nye
teknologien til detaljoppfølging av studentene. Det har ikke blitt
vel mottatt. Det er også eksempler på læringsressurser
som ligner på behavouristiske læringsmaskiner. Dette er eksempler
på uønskede og forutsatte effekter. Men det finnes mange ander
eksempler på en annen bruk av IKT. Hovedpoenget er at dette dreier
seg om valg vi kan gjøre.
Mange snakker om The Digital Divide, at svake grupper kan bli ytterligere
marginalisert. Jeg er imidlertid overbevist at ved riktig bruk av IKT,
kan vi få til en ønsket utjevning, sa Haugestad. Vi kan utjevne
forskjellen mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske. Vi kan nå
frem med kunnskapsressurser til land eller sosiale grupper som det ellers
er vanskelig å nå. Men det kan også føre til at
de som har mye får mer. Resultatet dreier seg i første rekke
om valg vi gjør, ikke om teknologien i seg selv.
Tilgang på datamaskiner og Internet har forandret forholdet mellom
lærer og elev. Heldigvis er det mye som tyder på at beskrivelsen
av eleven som zapper uanstrengt fra nettside til nettside, mens læreren
står igjen som en fortidslevning ikke er dekkende. Det ser ut til
at selv om elevene kan gjøre søk på Internet og raskt
kan tilegne seg kompetanse på f.eks billed- og tekstredigering, så
trenger de lærerens støtte til kildekritikk og til å
bruke teknikken på en meningsfull måte.. Når informasjonstilgangen
blir nær sagt uendelig, så blir evnen til å sortere viktig
fra uviktig mye mer sentral. I lærebøkene skjedde det en sortering
og inndeling av stoffet.
Erfaringen fra Stovener videregående skole bekrefter en engelsk
undersøkelse om at fornuftig bruk av IKT har potensiale til å
øke læringsutbyttet. Tidligere var Stovner en lite populær
skole, med få primærsøkere og stort frafall. Etter en
opprusting med datamaskiner og oppdaterte lærere, er resultatet svært
lav strykprosent, sterk reduksjon i frafallet, bedre mestring på
ulike nivåer, og skolen er blitt meget populær. Men hva med
de andre skolene som nå får de søkerne som ikke kommer
inn på Stovner?
Teknisk Ukeblad er 150 år
 Første
nummer av Teknisk Ukeblad så dagens lys den 11. april 1854. Den gang
het bladet Polyteknisk Tidsskrift, og det ble utgitt av den polytekniske
Forening i Christiania, av PF, altså. Foreningen hadde den gang bare
70 medlemmer, og det var ikke penger til å ansette noen redaktør
eller journalister. Det var medlemmene selv som tok jobben med å
lage et godt og spennende blad. I de første årgangene var
det en redaksjonskomité på fem mann som sto for innholdet.
På markeringe av 150 årsdagen ga en inkarnasjon av ett av medlemmene
av redaksjonskomitteen fra 1854, marineoffiseren Peter S. Steenstrup, grunnlegger
av Akers mek Verksted, her i skuespillen Paul-Otto Hagas skikkelse en statusrapport
Steenstrup er uddannet som Marineofficer og har vært Skibsfører
på statens Postskib, og statens Representant ved Reparation av Postskibet
Prinds Carl i England og ved Bygging av Postdampskibet Christiania i Sverige.
I 1841 oprettede han Agers mechaniske Værksted, hvor han nu er Bestyrer.
Steenstrup kunne fortelle at Værkstedet er flyttet fra Akerselven
til Holmen ved Pibervigen og kan demed påtage sig både Reparation
og Bygging av Dampskibe. I Parentes Bemerkes at det var Steenstrups Hustrus
on,kel, Statsråd Jonas Collett som ganske Enerådig Anskaffet
de to første Hjuldampere for statens Regning i 1827 for å
sikre regelmessig Postforbindelse til København og til Bergen. Postrutene
er stadig utvideded og nådde frem til Vardø for ett År
siden i 1853, Staten har nu i alt 24 Dampskibe, inklucive Marinens Dampfregatter.
Du kan lese mer om TUs historie på TUs
hjemmesider, og du kan se bilder fra jubileumsfeiringen.
Tilbake
Tekst og bilder : Nils Chr. Tømmeraas
Den Polytekniske Forening,
rev 040504 |
