Eva Joly, Harald Norvik, Kåre Valebrokk: Integritet og etikk

Plenumsmøte i samarbeid mellom PFs gruppe for Ledelse og Tansparency International Norge

Panelet spente et vidt lerret, fra korrupte statsledere og like korrupte oljeselskap, via ulovlig våpenhandel som beskyttes med diplomatisk immunitet, til den lojale medarbeider som blåser i fløyta, blir trakassert og mister jobben.
Eva Joly innledet om sine erfaringer som etterforsker av hvitvasking og korrupsjon. Hva skal vi si om integritet og moral hos franske politikere som blir dømt for økonomisk kriminalitet, men som klamrer seg til sine taburetter ved å anke og insistere på at de er uskyldige?
Hva skal verdenssamfunnet gjøre for å hindre at korrupte regimer og korrupte bedrifter samarbeider for å berike seg på bekostning av befolkningen i fattige land.
Kan vi beskytte oss gjennom lover og regler, eller må vi stole på at konkurransen tvinger frem hederlighet, moral og integritet i offentlig og privat virksomhet?
Panelet som i tillegg til Eva Joly besto av Harald Norvik og Kåre Valebrokk, var mest opptatt av samspillet i den enkelte bedrift og bedriftskulturens betydning for å bygge opp etiske holdninger. Det dreier seg rollemønstre og om lojalitet oppover, til siden og nedover, lojalitet som fremmer åpenhet og tillit.
Hva med varsleren, spurte Kari Breilem. Man er ikke Whistle Blower, sa Axel Wannag. Det er noe man blir når bedriften vil avvise ubehagelige sannheter. Vi ønsker medarbeidere som sier fra når de ser noe som er ulovlig eller uetisk, men vi har ikke laget noe sikkerhetsnett for de som blir trakassert, utstøtt og oppsagt fordi de sier fra.

Panelet,fra v.:direktør Kåre Valebrokk, TV2, partner Harald Norvik, ECON og spesialrådgiver Eva Joly

Elf, Angola og korrupte franske politikere.
Jeg vil la dere få del i noen av mine erfaringer som etterforsker i Frankrike, sa Eva Joly og spurte: "gjelder de også for forhold her i Norge?"
Elf var Frankrikes største firma. Jeg fant at ledelsen hadde unndratt 3 milliarder kr. Metodene var enkle og hovedsaken var å skaffe ledelsen i Elf penger til å betale bestikkelser til korrupte regimer. Noe av pengene gikk inn på personlige konti for statslederne og deres nærmeste, i skatteparadis som Lichtenstein. Resten av pengene gikk inn i Elfs "hemmelige kasse". Fra denne kassen ble det gitt hemmelig støtte til franske politikere. Eva Joly nevnte tre metoder: bonus i forbindelse med oljefunn og oppnåelse av bestemte produksjonsnivåer, abonnementsordninger hvor Elf "kjøpte" oljen til under markedspris og videresolgte til markedspris, og endelig at Elf via stråselskap drev bankvirksomhet brukte rentedifferensen til bestikkelser. Alle metodene hadde det til felles at de fattige landene ikke ble særlig rikere, mens eliten i disse landene ble mye rikere. Dette systemet er oppfunnet av amerikanerne, og vi må gjøre det samme for å operere som internasjonalt oljeselskap, sa de anklagede. – Alle oljeselskap er korrupte, sa sjefen for Elf, Loik Le Floch-Prigent, men ikke Statoil.
Jeg opplevet Elf som spesielt dyr, sa Harald Norvik. Det er forskjell på folk i oljebransjen, og det er ikke representativt det Elf har stått for, desto mer som Elf var en integrert del av den franske stats måte å korrumpere verden på.

Tidligere statsminister i Frankrike, Alain Juppé som også er ledere av det UMP-partiet er dømt til 15 mnd. betinget fengsel for å ha tatt mot illegale donasjoner til partiet. Juppé har anket dommen og nekter å trekke seg fra sin stilling som borgermester i Bordeaux. Frankrikes president Jaques Chirac oppfordret Juppé til å anke, og det interessante er at det nå fremstår som det er de tre dommerne som egentlig er de skyldige. Kanskje de hadde villet Juppés politiske død?
Falcone-saken er likevel den verste, sa Eva Joly. Pierre Falcone er en fransk industrileder som har sittet varetektsfengslet i ett år, mistenkt for å ha formidlet ulovlig våpensalg til Angola. Etterforskning har vist at salg av dårlige våpen for til sammen 364 mill USD ga et overskudd på ca 300 mill kr. Etterforskning i Sveits viser at en del av overskuddet har gått inn på kontoen til Angolas president Jose Eduardo Dos Santos og en del inn på kontoen til Falcone. Sammen med Falcone ble også sønnen til president Mitterand, Jean-Christophe Mitterand mistenkt og varetektsfengslet. Det verste med denne saken, sa Eva Joly er at president Dos Santos har utnevnt Falcone til Angolas ambassadør til UNESCO og dermed gitt ham politisk og skattemessig immunitet. Nettverket er så sterkt at du ikke kan nå ham!
Viser Odfjell saken at vi også ser lett på økonomisk kriminalitet i Norge? Ledende medarbeidere i rederiet fått permisjon for å sone dom i USA for ulovlig kartellsamarbeid, for deretter å tre inn i stillingene igjen. Betyr det at dommen ikke var så farlig?

Opsjoner og nøytralitet

For meg er opsjoner et lotteri, sa Eva Joly. Jeg tror at aksjekursen for et stort firma ofte er mye mer avhengig av ytre faktorer som oljeprisen, av beslutninger tatt av konkurrenter og av verdenskonjunkturene. Kan vi være sikre på at ledere som har opsjoner fatter de beslutninger som er best for selskapets langsiktige virksomhet, eller kan opsjonene gjøre at de tenker kortsiktig. Hva med Orklas salg av bryggerivirksomheten?
Da sjefen for Elf ikke klarte å stoppe oppkjøpet fra Total, så tjente han 160 millioner kr. Da Percy Barnevik gikk av etter neste å ha ruinert ABB, så sa han: Jeg hadde nesten glemt det, men dere skylder meg ca 1 milliarder kr. Er dette etisk?
Her synes jeg den enkle reglen til filosofen Kant er på sin plass: for å være sikker på at du tar riktige beslutninger, så skal du ikke ha personlige interesser.
Jeg er enig i at avlønningssystemene for bedriftsledere har gått helt av henglsene, sa Harald Norvik. Det er ikke rimelighet i størrelsen på den lønnen som betales til enkelte ledere i USA. Jeg tror ikke opsjoner er en god løsning, men har tro på andre incentiver, slik som bonusordninger.

Trenger vi strengere regler
Er det mulig at vi kan finne et felles terreng for business, for varig vekst, for fattigdomsbekjempelse, for respekt for loven, spurte Eva Joly: Ja, jeg tror det er mulig, men jeg tror ikke det kommer av seg selv. Jeg tror vi trenger regelverk, og når det gjelder kampen mot korrupsjon tror jeg vi trenger et sterkere regelverk, og jeg tror at vi må sette de personene som er i stand til å korrumpere verden med milliarder under overvåking. Det er faktisk enighet om å innføre et slikt system for PEPs Politically Exposed Persons. FATFs anbefaling nr 6 sier at hvis en PEPs vil åpne en bankkonto i Sveits, så skal dette godkjennes av en overordnet funksjonær i banken. Banken har plikt til å rapportere om unormale bevegelser på kontoen. Vedtaket ble fattet i juni 2003, men ordningen er ennå ikke trådt i kraft.

Tanker om moral og integritet.

Hva er egentlig integritet og hva er moral, spurte Kåre Valbrokk.
Integritet er at man er at man er tro mot seg selv og sine idealer. Med andre ord var Al Capone stinn av integritet.
La oss prøve å få litt orden på begrepene. Kanskje anekdoten om forfatteren George Bernhard Shaw og blondinen kan hjelpe oss:
Vil du gå til sengs med meg for en million pund, spurte Shaw sin borddame. Selvfølgelig, tror du jeg er dum? – Vil du gå til sengs med meg for 10 pund? Hva tar du meg for? Det har vi allerede fastslått, nå diskuterer vi bare prisen!
I Norge har vi lett for å snakke om det lovlige. Hvis det er lovlig, så er det moralsk. Det tror jeg ikke er riktig, sa Valebrokk. De som har det lett, er byråkratene. En hvilken som helt byråkrat kan kaste ut en gammel enke med fire barn og uten annet bosted. Når han får en TV-mikrofon opp i ansiktet svarer han, like sikkert som en metronom: "Det var korrekt prosedyre!"
Det er først når det koster flesk at moralen blir satt på prøve sa Valebrokk. Det er når du setter stillingen din på spill for det du mener du mener er riktig. Når du som saksbehandler i Storebrand går til sjefen din og sier: Ja, opplagt kunne vi ha funnet en pragraf som gjør det unødvendig å betale ut to millioner for denne brannen. Men moralsk ersaken glassklar, det er vårt ansvar. Dette er ingen god søknad om avansement! - Kanskje de fleste av oss bør ha litt større forståelse for bondinens dilemma.
Vi har grelle eksempler, og det verste er kanskje historien om tankskipet Sognefjell. Skipet tilhørte opprinnelig rederiet Olsen & Uglestad. I forbindelse med et arveoppgjør ble skipet overtatt, fritt for heftelser av Amelia Riis. DnB som hadde sikkerhet i rederiets flåte bekreftet dette skriftlig. Amelia Riis glemte imidlertid å føre over skipet i skipsregisteret. Da det begynte å vakle rundt Reksten, satte DnB sine advokater på saken for å skaffe banken sikkerhet, og banken tok pant i Sognefjell.
Da dommeren i en av de 10 – 12 rettsakene som fulgte spurte banksjef Johan Melander: De har jo selv skrevet under på at Sognefjell var heftelsesfri og kunne tas ut av arveboet. Hvordan kan De da etterpå ta pant? Melander, som ellers var hederligheten selv svarte: Banken var i krise, og noe måtte vi jo legge labben på!
Det har skjedd en rekke ting under beskyttelse av loven. Den som gjør opp et konkursbo i dag vil se et fantastisk samarbeid mellom banken og

konkursgjengeren. Alle de lån som han har garantert for personlig er som ved et under innfridd, og banken har fått sine penger. Resten deles ut på kreditorene som tap.
Dette skjer, og det skjer i det små. – Korrupsjon startet som regel i små bedrifter. Det er der umoralen og uryddigheten kan blomstre. Det er et faktum at sjefer i små bedrifter blir sjefer i større bedrifter, og til slutt havner de på toppen av de største bedriftene. Derfor må vi starte nedenfra for å bygge opp holdningene. Jeg tror vi bør starte enda tidligere , sa Robin Waaler, vi må starte med barna, fra før skolealder.
Jeg må få sagt det, sa Kåre Valebrokk, jeg tror at konkurranse bidrar til moral og etikk. Korrupsjon finner du først og fremst i diktaturer og der det er monopoler. Jeg tror at nettopp der konkurransen er beinhard, der blir det et konkurransefortrinn å stå frem som en bunn hederlig bedrift.
Enig, sa Norvik, vi trenger konkurranse både i næringslivet og i politikken.
Bør vi lage en ISO-standard for moral og etikk, spurte Kate Rodin, men det var det lite stemning for i panelet.

Corporate Governance – trenger vi varsleren?

Jeg tror de aller fleste bedrifter driver hederlig, sa Harald Norvik-. Jeg tror Shell driver skikkelig, jeg tror BP driver skikkelig, og jeg er helt sikker på at Statoil driver skikkelig.
Ofte vet ikke styret hva som foregår nedover i bedriften, og vi vet at det ikke er nok med lovregulering og kontroll. Jeg måtte selv gå av som styreformann i SAS, da det ble kjent at selskapet hadde prissamarbeid med Mærsk. Styret kjente ikke til denne saken og hadde etter min mening heller ikke forutsetninger for å bli kjent med den. Det ble senere bekreftet av granskningskommisjonen. Likevel mener jeg det var riktig at styret måtte gå.
Nå jobber alle bedrifter med Corporate Governance. Jeg tror det er veldig viktig at styrenes ansvar blir tydeliggjort, for i forhold til Aksjeloven er det ingen tvil om at styrene har ansvar for alt som foregår i bedriften, og da blir forholdet mellom styret og ledelsen helt avgjørende. Det er hverken lover eller regler som lager et godt og tillitsfullt samarbeid, til det kreves det åpne prosesser, hvor man jobber for å skape tillit , samtidig som man har tilstrekkelig avstand og kontroll. Forholdet mellom styre og ledelse må være preget av kontroll, støtte, oppmuntring og krav. Noen bedrifter får dette til å fungere godt, andre gjør det ikke. Det er viktig å lære av de bedriftene som virkelig har fått til et profesjonelt forhold mellom styre og ledelse, i stedet for å fokusere på det som går galt.
Det er åpenbart at vi ikke vet nok om hvordan forholdene er nedover i bedriften. De hadde gode, interne etikkregeler i Enron, men det fungerte bare ikke. Jeg vil advare mot regler for Whistle Blowers, sa Kåre Valebrokk. Jeg vil heller lage regler for at det skal være åpne debatt om avgjørelsene, og at det skal være den enkelts forbannede plikt å holde seg ute av trøbbel. Når man leser etikkbiblene fra de store bedriftene, står det mye om lojalitet til bedriften, lojalitet til ledelsen og lojalitet til eierne. Det er mye viktigere å få en skikkelig etikk i de linjene hvor etikken skal ligge.
Det som er lojalitetens grunnleggende krav, er at du skal opptre slik at du fortjener lojalitet, sa Norvik. Illojal opptreden er meget skadelig for en hver bedrift. Men hvem er du lojal mot når du står overfor et valg, når du kommer i en situasjon hvor du ser at noe er feil, noe som ikke kan aksepteres. Du vet at lojaliteten skal være mot det riktige, mot det sanne, men bøyer du av for sjefens krav om å holde kjeft?

Whistle Blower er ikke noe du er, det er noe du blir.
Jeg er en såkalt Whistle Blower, sa Kari Breilem. For meg er det viktig å understreke at det er den interne varslingen som er det livsviktig. Det grunnleggende må være at det er vilje og evne internt i bedriften til å gjøre noe med det, når man oppdager at noe er galt. Det er først når denne viljen eller evnen ikke er til stede, at det blir ubehagelig for varsleren, og situasjonen for vedkommende kan bli dramatisk endret,
For meg førte det til trakassering, og mobbing, og til slutt oppsigelse og avskjed.
Vi skal være bevisst at det ikke er å si fra som gjør deg til Whistle Blower, sa Axel Wannag, det er hvorledes omgivelsene dine reagerer på at du varsler om at noe er galt. Blir du klassifisert som varsler, da blir du trakassert, du blir nesten drept, du får en uhyggelig skjebne. For et par år siden hadde vi her i PF et dagsseminar om Varsler-problematikken. Der så vi at samfunnet sier at det er fint at du sier fra. Det står til og med i norsk lov at du har plikt til det. Men samfunnet gjør ingen ting for å hjelpe deg eller ta vare på deg, om du skulle bli utsatt for den ekstreme formen for trakassering varslerne utsettes for. – Derfor tror jeg ikke samfunnet kommer lenger, før vi får noen regler som tar vare på varslerne. Det er ikke nok slik det er i dag, at hvis du har en god sak så kan du ta den til retten. Regler som skal beskytte varslere kan bli misbrukt av kverulanter, men det må vi kunne finne metoder for å unngå.
Det er nesten umulig å beskytte varslerne, sa panelet. Det er så mange måter å skjule trakassering og utestenging på, at det er det nesten umulig å beskytte mot. På lang sikt ligger løsningen i en mer åpen og gjennomsiktig bedriftskultur med lojalitet både oppover, til siden og nedover.

Integritet og etikk - bryr vi oss?