EU utvides den 1. Mai fra 15 til 25 medlemsland og
får 455 millioner innbyggere. Flere land står i kø
for å bli med i unionen, og om få år kan den vokse
til 27 eller 28 land.
EU blir stadig mer synonymt med Europa, og
samarbeidet innen unionen omfatter stadig flere områder,
samtidig som de overnasjonale trekkene styrkes.
Både de overnasjonale og mellomstatlige sidene
ved EU er styrket, sa Jan Petersen. Landene ser seg i økende
grad tjent med felles løsninger på felles problemer.
Samtidig har Europaparlamentet fått
større medbestemmelsesrett, og vi ser at de partipolitiske
skillelinjen er blitt mer fremtredende enn de nasjonale.
Europarådet som består av EUs stats- og
regjeringssjefer, har utvidet sin dagsorden og kanskje blitt den
viktigste drivkraft i EU-arbeidet, og Rådet har fått
utvidede muligheter til å fatte bindende vedtak gjennom
folkeavstemninger.
Det mellomstatlige samarbeidet er styrket, og
på dagsorden i Det europeiske råd står nå
justissamarbeid, økonomisk og sosial utvikling, utenriks-
sikkerhets- og forsvarspolitikk. Flere av disse
politikkområdene var det for få år siden uaktuelt
å samordne i EU-fora. Foredraget
Panelet,fra v.:direktør Sverre Lodgaard, NUPI,
Matthias Brinkmann, EU-kommisjonen, Jan Petersen og panelleder
Christopher Hoelfeldt-Lund
Økt interessesfære for EU
EUs nye sikkerhetsstrategi
vektlegger også EUs ansvar for å bidra til sikkerhet og
stabilitet i EUs naboland. EUs nye nabolandspolitikk vil i
første omgang gjelde Ukraina, Moldovia, Marokko, Tunesia,
Jordan, Israel og muligens Egypt. Formålet er å
unngå at utvidelsen av EU skal skape nye skillelinjer i Europa.
Vi ønsker å skape en ring av venner fra Murmansk til
Marokko, et utvidet område med fred, stabilitet og velstand,
basert på felles verdier og felles interesser, sa Matthias
Brinkmann.
Vi vil se hvert land for seg, og nærheten i
forholdet vil avhenge av fellesskap i verdier, interessefellesskap og
landets politiske og økonomiske reformer. Belønningen
for de land som har vilje og evne til å ta i mot denne
utfordringen er adgang til deler av EUs indre marked. Aksjonsplanene
som vil bli tilpasset i nært samarbeid med hvert enkelt land,
omfatter sikkerhetspolitikk, handelspolitikk, sivil- og statsrett,
infrastruktur for energi, transport og telekommunikasjon,
miljøvern og utvekslingsprogram for kultur og utdannelse.
Russland og EUs Nordlige Dimensjon
For EU, som for Norge, er det et viktig
utenrikspolitisk mål å styrke forbindelsene til Russland.
På samme måte som for EØS-avtalen krever
utvidelsen av EU at partnerskaps- og samarbeidsavtalen med Russland
revideres. EU håper at den nye avtalen kan ratifiseres av den
nyvalgte Dumaen innen 1. Mai. EU legger stor vekt på at
russiske myndigheter tar tiltak for å styrke og støtte
de felles verdier som de nære samarbeidet er basert på.
Her er det oppmuntrende å se økt pluralitet og
uavhengighet i russiske media, og at svakheter i medielovgivningen er
tatt opp til behandling, sa Martin Brinkmann..
Nabolandsprogrammet er drøftet med Russland
som har indikert at landet ikke ønsker å delta, men at
de ikke vil motsette seg dette politiske initiativet, så lenge
det ikke kommer i konflikt med det strategiske partnerskapet mellom
EU og Russland.
Målsetningen for nabolandsprogrammet er i stor
grad sammenfallende med til EUs Nordlige Dimensjon.
EUs sikkerhetspolitikk
Et forsterket EU-samarbeid om forsvars- og
sikkerhetspolitikken er allerede på trappene. Trolig vil alle
NATO-land i EU delta, unntatt Danmark. Så sent som i forrige
uke lanserte Storbritannia og Frankrike planer om å etablere en
felles utrykningsstyrke på med 1 500 soldater.
Forsvarssamarbeidet innen EU vil skje uten å svekke de
berørte landenes forpliktelser inne NATO, sa Brinkmann.
Den brede tilnærmingen for EUs nye
sikkerhetsstrategi , med vekt på forebygging gjennom kombinert
bruk av EUs mange virkemidler samsvarer i stor grad med norsk
politikk, sa Jan Petersen, og det er lite som tyder på at dette
vil skape spenninger i NATO.
Ny grunnlov, men fortsatt Two-Speed Europe
Så sent som for ti år siden mente man at
hvis integrasjonsprosessen i EU stoppet opp, ville det bety
reversering og oppløsning. Selv om arbeidet med
innføring av ny grunnlov for EU har stoppet opp, må
ingen ha illusjon om at integrasjonsprosessen ikke vil fortsette. Jeg
holder det for sannsynlig at EU vil utvides med noen flere land, og
at EU kommer til å markere sin uavhengighet , litt etter litt
og stadig sterkere, ikke minst i forholdet il USA, sa Sverre
Lodgaard.
Hvis utkastet til ny EU-grunnlov blir vedtatt, betyr
det at vi fortsatt får et Europa med differensiert integrasjon,
slik det alltid har vært. Schengen-avtalen og innføring
av Euro er bare to av mange eksempler på det. Skulle det ikke
lykkes av få vedtatt den nye grunnloven, vil den differensierte
integrasjonen bare bli mer markert.
Hvis Russland utvikler seg i demokratisk retning vil
de nye medlemslandene i EU knytte sin loyalitet til Det gamle Europa,
ikke til USA slik de gjorde i Irak-spørsmålet. Det nye
Europa vil falle inn i Det gamle Europa, der er politikkens
tyngdekraft, sa Lodgaard.
I utkastet til ny forfatningstraktat foreslås
det å oppretten post som utenriksminister for EU, slik at
unionen kan tale med en stemme, sa Brinkmann
Føderasjon eller union av nasjoner?
Etter Roma-traktaten var EU-parlamentet bare
rådgivende. I dag har det vetorett, sa Fridtjof Frank
Gundersen. Tidligere var det regjeringene som utpekte medlemmene av
Kommisjonen. I henhold til den nye konstitusjonen er det presidenten
som skal godkjennes av Parlamentet, mens presidenten kan selv velge
sine kommisjonærer.
Dette innebærer at kravet til demokratisk
kontroll i større grad er tilfredsstilt. Det betyr imidlertid
også at de nasjonale regjeringene er svekket, og at
Mininsterrådet har mistet mye av sin kompetanse til
EU-parlamentet.
Det vi er vitne til er at det gradvis, i demokratiets
og folkestyrets navn skjer en overføring av kompetanse fra de
nasjonale parlamenter til EU-parlamentet. Vil det ikke også
komme et krav om at EU-parlamentet må drive en slags
demokratisk kontroll over den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk,
og er vi ikke da nokså nært et føderalt
parlament?
Siden utenrikspolitikken sitter så nær
regjeringen, at dette vil være det siste sakskomplekset som
Europa-parlamentet får en vesentlig innflytelse over, sa
Lodgaard. Men fortsette utvikling, blir det slik.
Jeg er enig, trenden er der, men vi er der ikke
ennå, sa Brinkmann.
Internasjonale avtaler eller den sterkestes
rett?
De nykonservative i Washinton hevder at
europeerne søker sin legitimitet på feil sted, i
internasjonale avtaler, i FN-pakten og i internasjonale fora, sa
Lodgaard. Selv tar de utgangspunkt i grunnleggende prinsipper som:
frihet, demokrati, kapitalisme og markedsøkonomi. Deres
politiske beslutninger vil legitimeres gjennom utfallet av deres
handlinger, hevder de. Resultatene vil vise seg å fremme de
grunnleggende prinsippene.
Her står vi overfor to fundamentalt forskjellig
perspektiver for internasjonal politikk, og to grunnleggende
forskjellige oppfatninger av det å føre
utenrikspolitikk.
For Norge betyr det at utenforskapet koster mer og
mer etter hvert som USA setter den norske utenriksprofilen under
press.
Norge hevder suverenitet over ca 30% av Europas
samlede land- og sjøterrritorium. Beskyttelsen av våre
rettigheter ligger i det internasjonale regelverket. Her tror jeg
Norge har lite å frykte på et juridiske planet, men det
er klart at politikerne kan kaste nettet mye videre, sa Lodgaard, og
de kan hevde at Norge ikke alltid er på godt parti med
Folkeretten. For noen av kravene, slik som fiskerivernesonen rundt
Svalbard har vi liten eller ingen internasjonal støtte
Dessuten er det slik at USA generelt bryr seg mindre
om folkerett, nå til dags. Både Europa og USA
ønsker å minske sin avhengighet av MidtØsten, og
ser mot nord. USA orienterer seg bilateralt mot Russland. For at
Norge skal kunne legge utviklingen i nord i rammer som vi kan kjenne
oss komfortable med og for å få politisk støtte
for våre posisjoner, er det veldig viktig å komme i
inngrep med EU, og helst fra innsiden.
Nye utfordringer for Norge
Utvidelsen av EØS avtalen betyr blant annet en
tidoblig av Norges økonomiske bidrag, til 2 milliarden
NOK/år. Norge er det landet utenfor EU som vi har det tetteste
samarbeid med, sa Brinkmann, og landet er flinkere til å
innføre EUs regelverk enn de fleste av medlemslandene.
EØS-avtalen er bærebjelken i vårt
forhold til EU, sa Petersen, men samarbeidet innen EU baseres i
stigende grad på sektorovergripende prosesser og programmer og
omfatter en rekke saksfelt som ikke er omfattet av
EØS-avtalen. Et eksempel er Lisboa-strategien for å
gjøre europeisk økonomi mer konkurransedyktig.
Næringsøkonomisk støter vi på de
største problemene på to områder som er unntatt
fra EØS-avtalen. Dersom anklagene mot norsk
oppdrettsnæring om dumping, vil det få alvorlige
konsekvenser for næringen.
Når USA peker på deg, føler du
det!
Burde vi ikke vise større grad av loyalitet
til Europa og danse mindre etter USAs pipe, spurte Robin Waaler. Det
har aldri manglet på motsetninger over Atlanteren, sa Jan
Petersen, men det har vi mestret. Det er en klar målsetning for
oss å få USA og EU til å dra sammen. Det viktige
spørsmålet er hvorledes vi plasserer oss i den
internasjonale strukturen, slik at vi får frihet til å
fremme norske interesser, sa Lodgaard. Da må vi spre vår
avhengighet. Jeg tror forholdet mellom USA og EU vil bli som mellom
to selvstendige makter, og jeg tror det er den beste plattformen for
atlantisk samarbeid.
Folkeavstemning som binder politikerne?
Jeg mener at Stortinget bør respektere
resultatene av en ny folkeavstemning om EU-medlemskap, sa Jan
Petersen. Det er klart at en rådgivende folkeavstemning ikke
forplikter politikerne, men jeg synes at partier som sier at de ikke
vil respektere avstemningsresultatet bør fortelle det til
velgerne før stortingsvalget. Jeg synes politikerne må
ta inn over seg den holdningsendringen som meningsmålingene
viser. Nå er det folkemeningen som presser på for
medlemskap.
Min hypotese er svingningene i at
meningsmålingene har med forholdene i Norge å
gjøre, sa Lodgaard. Når ting går bra her hjemme,
når folk stort sett er fornøyde med Storting og
styringsverk, da synker oppslutningen om EU. - Det er et sinistert
dilemma for regjeringen og Jan Petersen
EU både for stort og for lite?
Jeg tror det er et paradoks som kommer til å
styre den norske tilnærmingen til EU, sa Truls Frogner.
Når vi ser på EU utenfra er EU alt for stort for Norge.
Det er mange land, makten sentraliseres og det blir byråkrati.
EU er rett og slett for stort, og det er viktig at Norge er utenfor
som en uavhengig stemme.
Ser vi litt lenger ut, er EU alt for lite. Unionen
vil bare omfatte ca 30 land, mens verden består av et par
hundre land. EU er en rikmannsklubb, og det er gjennom FN vi
bør vareta våre interesser.
Norge er meget aktiv i FN og i internasjonale
spørsmål, sa Brinkmann. Jeg er ikke i tvil om at Norge
har langt større innflytelse enn det landets størrelse
skulle tilsi. Slik vil det også være i EU, og jeg tror at
Norge innenfor EU vil ha en mye større innflytelse enn som en
enkelt stemme utenfor.
Jeg tror heller vi bør stille
spørsmål om hvor Norge kjenner interessefellesskap, et
kulturelt fellesskap, sa Lodgaard. Det finner vi først og
fremst til det øvrige Europa.
Ansikter fra debatten
Robin Waaler
|
Ivar Aarseth
|
Chr. Hoelfeldt-Lund
|
F. Frank Gundersen
|
Truls Frogner
|
Jørn Baltzersen
|
Norge er kaldt, vått og mørkt –
hvorledes skal vi bli best?
Det har vært sagt at Norge må ha samme
rammebetingelser om de øvrige land i Europa. Er det ikke slik
at når vi står utenfor EU, må vi være best,
at vi må ha bedre rammebetingelser enn i EU, spurte Jørn
Baltzersen.
Dette er det aller viktigste spørsmålet vi
står overfor, sa partileder Jan Petersen. Hvorledes skal dette
lille landet greie seg i internasjonal konkurranse, uten å ty
til at vi skjermer oss. Det er denne problemstillingen som ligger bak
Høyres valg om å satse på skatt og skole. Vi
må få et KunnskapsNorge som gjør at vi er best, vi
må ha etableringsbetingelser som gjør at folk vil drive
sin aktivtet fra Norge. Vi må ha en befolkning som er motivert
nok, og som føler at det er i Norge de vil være. –
Men nå foregriper jeg den store talen jeg skal holde på
Høyres landsmøte, sa Petersen.
Møtet ble åpnet av PFs president, Truls
Frogner
Tilbake
Tekst : Nils Chr.
Tømmeraas Bilder: Fredrik Evjen og Nils Chr.
Tømmeraas
