Innovativt Nettverk hadde ansvar for dette møtet, i samarbeid med Sintef, og sjelden har det skjedd så mye på ett PF-møte, Etter de fire innledningsforedragene ble salen snudd rundt og deltakerne ble delt inn i arbeidsgrupper. Her ser vi to av de i alt fire gruppene. Langs veggen var det hengt opp kunstverk, og i i foajeen ventet designermat.
Møtet ble åpnet av PFs president Truls Frogner som overlot møteledelsen til en sprudlende visepresident, Rita Westvik
- Fire foredrag om norsk innovasjon – rammebetingelser, støtteordninger, forskning og innovasjonsmiljø
- Gruppearbeid om innovasjon
- Elektronisk musikk, framført av komponisten
- Utstilling av billedkunst, med kunstneren til stede
Vi har valgt å la bildene tale og bare referere hovedpunkter fra i de fire foredragene.
Norge sett fra OECD, Senior Economist Jerry Seehan.
Norges styrke i humankapital må utnyttes med at industrien satser på innovasjon, sa Sheehan. Sentrale faktorer er IKT, vitenskapelig kunnskapsbase og entreprenørship.
Betydningen av innovasjon som drivkraft for vekst blir stadig mer anerkjent, spesielt for de mer kunnskapsbaserte økonomiene.
Sammenlignet med Sverige og Danmark har Norge langt lavere andel høyteknologisk industri, men omtrent like stor kunnskapsintensiv serviceindustri.
Norge trenger en innovasjonspolitikk for å økt innsats på privat og offentlig sektor, og på samarbeid mellom disse sektorene.
Avkastningen på offentlige investeringer i FoU og i innovasjon kan oppnås gjennom støtte til langsiktige forskningsprosjekter, stimulering av FoU og innovasjon gjennom blandede incentiver, utnyttelse av offentlige anskaffelsebehov/innkjøp og gjennom større fleksibilitet i offentlige støtteordninger.
Nytteverdien fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og universiteter kan økes gjennom strukturtilpasning og organisasjonsendringer, forsterkede mekanismer for teknologioverføring og –diffusjon, og gjennom å stimulere til økt mobilitet.
Vi i OECD ser at det skjer en overgang fra den tradisjonelle, lukkede innovasjonsmodellen til en mer åpen og samarbeidsbasert modell.
I den gamle, lukkede modellen skjedde innovasjonsprosessen innefor bedriften, ut fra bedriftens markedsanalyser og egen FoU. I den nye modellen er innovasjonsprosessen åpen. FoU skjer ut fra bedriftens forretningsstrategi, gjennom kjøp av teknologi, salg av FoU-resultater gjennom lisenser og spin-offs og ved å skaffe kunnskap gjennom internasjonal rekruttering.
Økonomisk vekst og velstand er avhengig av innovasjon, sa Sheehan. Derfor må vi oppmuntre til innovasjon og gi anerkjennelse til de som tør å satse.
SND og blodbadet,
Det er langt fra en idé til lønnsom forretning, sa adm. direktør Gunn Ovesen i SND. De fleste prosjekter tar 7 – 12 år før de går i balanse. I den første perioden løper bare utgiftene på. Det er denne perioden, frem til startkostnadene er tjent inn igjen vi kaller blodbadet. Det er her mange prosjekter finner sitt endeligt, og det er her det er vanskeligst å finne støtteordninger.
Mange innovartører tror at ideen skal bære dem frem stil suksess, men erfaring er at de aller fleste trenger støtte i oppstartperioden,og finansieringshjelp i "blodbadperioden" er ikke lett å finne. Vi i SND kan bidra, men vi anbefaler innovatørene å arbeide på markedets premisser og søke samarbeid med etablerte kunder. Hjemmemarkedet er viktig. I andre land er det her innovatørene finner hjelp, men det er ikke vanlig hos oss, sa Gunn Ovesen.
Sintef, forskning for næringslivet.
Sintef er den største forskningsinstitusjonen i Norden, sa direktør Morten Loktu, og viste eksempler på en rekke prosjekter hvor Sintef har gitt vesentlig bidrag til vellykkede prosjekter i næringslivet.
Vi må satse på innovasjon der vi har naturgitte forutsetninger og innenfor næringer vi har levd av, sa Loktu. Der er det lettest å få resultater. Offentlig statistikk tar ikke med innovasjon innefor den etablerte virksomheten i bedriftene. Dermed faller viktige nyvinninger, for eksempel innen petroleumsindustrien utenfor. Snøhvitfeltet, for eksempel bygger på nyutviklet teknologi for likvifiering av naturgass, og det er denne teknologien som legger grunnlaget for en vesentlig del av fremtidig inntjening i Statoil.
Dermed vil jeg ikke ha sagt at vi ikke også skal legge til rette for ufødte industrier.
Vi i Sintef satset på nært samarbeid med næringslivet og vår målsetning er kunne assistere også de små bedriftene med deres behov for teknologi.
Vi må satse på vinnerne, og vi må skape vinnere.
Hvor er det vi finner mest kreativitet, spurte Shahzad Rana, jo det er hos barn. Det er nesten ikke grenser for hva barn kan gjøre ut av en enkel leke – helt til vi voksne forteller dem at det ikke går an. Innen barna kommer ut av skole har vi drept deres kreativitet.
Vi må dyrke de som skaper noe nytt, like meget som vi dyrker sportsheltene. Vi må lære av idretten at suksess krever trening og atter trening. Piet Hein sier det slik: It´s easy to explain: error, and error and error again but less each time.
I Amerika blir du helt hvis du skaper noe. Tilsvarende heltedyrkelse finner vi hos oss bare for sportsstjerner. Derfor har MIT skapt 4000 bedrifter med 1,1 million ansatte og en samlet omsening på 323 milliarder USD.
Hos oss er en gründer noe suspekt, faktisk er det i enkelte leksika synonymt med svindler. Vi som er gründere vet at drivkraften først og fremst er å få til noe, å lykkes.
Vi må få aksept for at det å skape nytt er verdifullt, at vi skal dyrke de som lykkes. Utfordringen er å legge til rette for innovasjon i alle våre små bedrifter, de utgjør 86% av alle. Vi må fokusere på muligheter, ikke på risiko, og på forpliktende samspill. Det må være lekende, lærende og lidenskapelig
Gruppearbeid i innovasjon
|
|
Etter foredragene overtok PFs gruppe Innovativt Nettverk ansvar for møtet. Salen ble ommøblert, og deltakerne fordelt på arbeidsgrupper. Utfordringen var å lage strategi for den første internettleseren:
- Oppstart
- Produktutvikling
- Posisjonering
- Kommersialisering
Resultatene ble samlet som en veggmontasje og kommentert av Shahzad Rana.
Her orienterer Kenneth Kongsvold (ved mikrofonen) og Preben Sander
Flere bilder fra gruppearbeidet.
|
Musikk til arbeidet – og til maten
Komponisten Petter Kragstad fremførte egne verk på på bærbar datamaskin, klokkeformet subwoofer og to satellithøytalere.
|
 |
 |
Designermat på mange fat.
Kokk og innovatør Mats Bunæs fra Mats&Martin på Vollen hadde laget lekre retter som ble servert i forhallen. Her assistert av Gunn Ovesen |
 |
Billedkunst til salgs
Det var hengt opp bilder av kunstneren Push Wagner. Han var selv til stede og bidro til å myke opp stemningen. Her sammen med Rita Westvik |
 |
Tilbake
Tekst og bilder: Nils Chr. Tømmeraas
