|
Vi
syntes det var på tide at også industrien viser at den klarer
noe her hjemme, ikke bare flytter ut, sa formannen i juryen, Torger
Reve, og ga ordet til statssekretør Oluf Ulseth i Nærings-
og handeldepartementet.
-
På bildet: direktør Kjell Oppedal, rektor Torger Reve, informasjonsdirektør
Halvor Molland, Per Leikvang, formann i PFs gruppe for Internasjonalisering
og PFs generalsekretør Fredrik Evjen
Produktivitet er et begrep som går rett inn i et sentralt tema i
den politiske debatten, sa statssekretæren: Hva skal vi leve av i
fremtiden? Og hva skal til for at vi fortsatt skal kunne ha en konkurranseutsatt
industri i Norge.
Produktivtetsveksten i Norge er høy og har ligget langt over
den i USA, på en stor del av 90-tallet. Mens næringer som finans,
bank går bra, så har industrien ikke gjort det bra. Med en
lønnsutvikling som har ligget langt over våre konkurrenter,
blir ikke oppgaven enklere.
Hva kan vi så gjøre for å legge forholdene bedre
til rette for en konkurransdyktig norsk industri. Mye
handler om å legge til rette for at markedene skal fungere, slik
at vi får billige og gode innsatsfaktorer for norsk næringsliv.
Dette dreier seg om regelverk og bestemmelser og om konkurranseutsetting
av statlige og kommunale oppgaver.
På langt sikt må vi ha kunnskap. Vi må utvikle kunnskap,
og vi må kommersialisere kunnskap. Det vil gi et bidrag til produktivitetsveksten
i Norge. For å få det til, trenger vi å forske mer. Vi
forsker for lite. Fra myndighetenes side øker vi innsatsen på
forskning, og gjør mange ting i forhold til europeisk forskning
som vil være til nytte for norsk næringsliv.
Men oppe i dette er det enkeltbedrifter som vil avgjøre om vi
lykkes. Derfor er det ekstra morsomt å få stå her og
dele ut en pris til en bedrift som har vært med på å
utvikle norsk næringslivs konkurranseevne.
Det er en glede for meg å overrekke Den norsk Pris for Produktivitet
2001 til ABBS robotfabrikk på Bryne.
Juryens begrunnelse er:
"ABBs
robotfabrikk på Bryne har økt sin produktivitet ved målbevisst
å utvikle egen kompetanse og ferdigheter, kombinert med et bevisst
arbeid for å utvide sine markede.
Bedriftens egen søken etter produktivitet gjennom bruk av teknologi
og nye arbeidsprosesser har gitt løsninger som på en avgjørende
måte fremmer andre bedrifters produktivitet. Prisen får derfor
en dobbel symbolverdi.
Bedriften tjener som forbilde for andre norske leverandører som
konkurrerer på det internasjonale markedet med utgangspunkt i et
lokalt industrielt miljø.
Tusen
takk, jeg er veldig glad og veldig stolt, sa direktør Kjell Oppedal.
Det er godt å høre at juryens begrunnelse er vi har skapt
produktivitet også for andre bedrifter, og ikke bare for oss sjøl.
Vi har 250 medarbeidere. 225 av disse jobber med produkter som selges
bare internasjonalt , mens 25 arbeider med produkter som selges til norske
kunder. Våre systemer bygges for å lakkere alt som går
i store volumer : mobiltelefoner , klær, jeans , biler , støtfangere
, laptops , digitale kameraer.
Vi levere til bedrifter som er globale og operer over hele jordkloden.
Vi har et hovedkontor for salg i Detroit, Frankfurt , Paris, Turin og Tokyo.
Og så har vi mindre kontorer som kan følge opp ved anlegg
som blir bygd i asiatiske land, i Kina, i SørAmerika osv. Vi er
veldig globale og spredt over alt.
På en video skal jeg vise dere teknogien som inngår i en
produksjonslinje for lakkering av bilkarosserier. Slike linjer bygger vi
5 - 6 av i året når det går bra, og akkurat nå
går det veldig bra.
ABBs robotfabrikk på Bryne har i den senere tid hatt stor suksess
med sin nye robotteknologi, med store ordre fra Mercedes Benz i USA, Mazda
i Japan, Proton i Malaysia og Honda i USA. For ABB er ordrene verdt 47
millioner US$ og innebærer at fabrikken på Bryne skal levere
170 robotsystemer. Dette gjør at fabrikken øker sin produksjonskapasitet
med 30-40 årsverk.
ABB har som første konsern i verden levert 100 000 roboter. |