|
Møtet er satt.
Ambolten foran meg er en gave til foreningen
fra H.M. Kongen og venner i 1937 og stolen er en gave fra NIF
ved 100 års jubileet i 1952.
Før vi går over til dagens foredrag
vil jeg gjerne si noen ord om foreningen i går og i dag.
foto:hr
 Aller
først vil jeg imidlertid rette en hjertelig takk til Oslo
Kommune som har latt oss få låne byens storstue og
som har gitt oss en hyggelig mottakelse i forkant av møtet.
Tusen takk.
Dette er det siste plenumsmøtet i vårsemesteret
2002, det 300. semesteret siden foreningen ble stiftet St.Hansaften
i 1852. Skuespilleren Einar Blix har gitt oss et innblikk i den
entusiasme, utålmodighet og fremtidstro Anton Rosing og
de andre stifterne hadde. For oss i dag er det nesten utrolig
at en forening med ca 70 medlemmer kunne opprette bibliotek og
starte et levedyktig tidsskrift.
Stifterne fikk rett, innføring av ny
teknologi og nyvinninger fra naturvitenskapene har brakt Norge
fra å være et de fattigste landene i Europa til å
komme på toppen i FNs levekårsundersøkelse
for året 2001.
Christiania i 1852 var en småby med
ca 30 000 innbyggere og Norge var et U-land i Europa. På
den annen side var det lite i Norge som var fastlåst i
tradisjoner og etablerte virksomheter. Historien viser at det
ble gjort kloke valg og at vi har klart å utnytte våre
naturressurser og andre naturlige fortrinn på en god måte.
Foreningen og byen.
Den Polytekniske Forening har alltid vært nært knyttet
til Oslo. Det er her vi holder våre møter og det
er her hovedtyngden av våre medlemmer bor. Allerede fra
starten samlet foreningen mange av de personene som sto sentralt
i utbygging av industrien og infrastruktur i Christiania, Steenstrup
som etablerte Akers Mek Verksted, Onsum som etablerte Kværner
og Christiania Spigerverk, brødrene Jensen i Myrens mek
og sivilingeniør Roll som bygget store deler av tekstilindustrien
langs Akerselva. Men foreningen samlet også de som arbeidet
med utbygging av kommunikasjonene: vei, jernbane og kanaler.
Mest kjent er kanskje veidirektør H.H.Krag. Klingenberg,
en av stifterne, fikk ansvaret for bygging av moderne vannverk
både i Christiania og flere andre byer. Professor Schübler,
legen som bygget opp universitets botaniske hager på Tøyen
ga viktige bidrag til innføring av nye nyttevekster i
landbruket.
I 1852 var det intellektuelle miljøet
i Christiania ganske lite og de fleste kjente hverandre personlig.
Kretsen som møttes i Den Polytekniske Forening dekket
de fleste samfunnsområder: næringsliv, kommunal og
statlig administrasjon, forsvar, helsevesen, utdannelse og forskning.
Kunnskap er makt, sa stifterne.
Vi må hente inn kunnskap og vi må ha et utdanningstilbud
som gjør at vi kan utnytte kunnskapene. Foreningen kjempet
for å få bygget tekniske skoler og for å få
naturvitenskapene inn som skolefag. Med stor tyngde ble det hevdet
at vi først og fremst måtte opprette en tekniske
skole i Christiania, landets industrielle tyngdepunkt.
Men da som nå kan distriktspolitikk og offentlig gjerrighet
bli avgjørende. Trondheim kunne lokke med et tilskudd
fra Angells stiftelse og ble den første som fikk tekniske
skole. På samme måte gikk det med Norges Tekniske
Høyskole. Til tross for meget sterke henstillinger fra
PF ble høyskolen lagt til Trondheim.
Ludvig Schmelck, stadskjemiker og sentralt medlem av PF sa det
slik: Skal vi opprette en høyskole for byens skyld, så
legg den til Trondhjem, men skal vi opprette den for den tekniske
høyskoles, for hele landet skyld, så må den
ligge i Kristiania!
PF har aldri hatt makt annet gjennom påvirkning,
gjennom å samle kunnskapsrike og innflytelsesrike mennesker
til utveksling av kunnskap, synspunkter og forslag til hva som
er til det felles beste.
Ved 25-års jubileet sa formannen H.R.J. Grüner det
slik: Den Polytekniske Forening dannedes av menn i meget forskjellige
livsstillinger, men alle med innsikt og interesse for de mangehånde
tekniske spørsmål og deres løsning ad praktisk
eller vitenskapelig vei. Det er gjennom meddelelser i samtaler
og diskusjoner samt gjennom utgivelse av et tidsskrift at foreningen
har søkt å virke for et felles mål for vårt
land.
Fornyelse og tradisjon.
Hva som har stått på programmet har naturlig nok
forandret seg: Skal nye jernbanelinjer bygge med smalt eller
bredt spor, er det riktig å satse på kanaler eller
jernbane, kan helsetilstanden i byene forbedres ved bedre vann-
og kloakksystem. Betydningen av offentlige bade- og vaskeanstalter
ble tatt opp i 1855. I vår tid er det gasskraftverk med
kontrollerte utslipp av CO2, forvaltning av petroleumsformuen,
sikring av pensjonsrettigheter, statens eierskap i norsk næringsliv,
organisering av forsvaret, terrortrussel fra religiøse
konflikter og arbeidskraft som knapphetsfaktor.
Typisk for PF er veidirektør Bergs
konklusjon: "Det koster landet mer å være uten
de nasjonaløkonomisk beste samferdselsmidler, enn å
bygge og bruke dem.
Hele tiden har det vært sakene og ikke
enkeltinteresser eller politiske hensyn som har preget debattene.
Møteprogrammet er et speil av samtiden, men temaområdene
har ikke forandret seg: industri, teknologi, samferdsel, helse,
økonomi, forskning og undervisning. PF har stort sett
lykkes med å være litt forut for sin tid og ta opp
saker og problemer som blir allemannseie først om noen
år.
Dugnad, kunnskap og viten.
Helt fra den spede begynnelse har PF vært basert på
dugnad fra innsatsvillige medlemmer. Foreningen har ikke noe
utredningsapparat, bare et lite sekretariat som vedlikeholder
medlemsregisteret, tilrettelegger praktiske detaljer i forbindelse
med programkort og møtelokaler og har ansvar for elektronisk
kommunikasjon med medlemmene.
Det er foreningens tillitsvalgte som staker ut kursen for foreningen
og velger foredragsholdere og møtetemaer. Vi gir ingen
honorar til foredragsholdere og debattanter. Virksomheten er
basert på frivillig, ubetalt innsats.
Foreningens første direksjon besto
av kjemikeren, senere lærer i fysikk og kjemi på
Norges landbrukshøyskole Anton Rosing, marineoffiser og
verkseier P.S. Steenstrup, ingeniørkaptein, vei, vann
og brolegningsinspektør, senere tollkasserer F.B. Klingenberg,
sivilingeniør, industribygger og senere havnedirektør
O. N. Roll og gassverksdirektør, matematiker og amatørastronom
O. Pihl og lege og botaniker F. C. Schübler. Gjennom yrke,
utdannelse og nære venner hadde de kjennskap til det meste
som rørte seg innefor foreningens virksomhetsområde.
Dagens direksjon er på hele 50 personer, og den samlede
kontaktflaten med det norske samfunnet og med det som rører
seg innen næringsliv, oljesektoren, jus, økonomi,
teknologi, forsvar, medisin, samferdsel, offentlig forvaltning,
forskning og undervisning og helsevesen er enestående.
Programmøtene i Direksjonen en fantastisk inspirerende.
Tidligere formann i foreningen, Frøydis Langmark, sa det
slik: Jeg skulle ønske at vi kunne formidle til medlemmene
den entusiasme og inspirasjon det er på direksjonsmøtene!
PFs grupper
I årenes løp har foreningen fått 17 grupper.
Stadig sterkere faglig spesialisering gjør at medlemmene
har ønsket mer faglig orienterte møter. Det førte
til opprettelse av kjemikergrupper, elektroteknisk gruppe og
nasjonaløkonomisk gruppe, for å nevne noen av de
første. Det siste skudd på stammen er Norsk Forening
for styrearbeid.
Men det som bærer foreningen, og som gjør at den
med rette kan kalle seg Forum for samfunnsdebatt er plenumsmøtene.
De holder vi 12 av i året. Dette halvåret har vi
hørt om bygging av The World i utkantbygda Fosen, Tro
og terror i Bibelen og Koranen, Liberalisering av samferdsel
og energi i EU, Forvalter vi arbeidskraften på riktig måte?
Hvorfor bør vi bygge ut et ekte bredbåndnett i Norge?
Statkraft i europeisk kraftmarked, Utfordringer for norsk oljeindustri
og for innenlandsk bruk av naturgass.
I forrige semester hørte vi blant andre generaldirektør
Eivind Reiten, konsernsjef, Kjell Inge Røkke og korrupsjonsjeger
Eva Joly. I dag vil statsminister Kjell Magne Bondevik dele noen
av sine tanker om "Hvem styrer Norge" med oss.
Internett.
150 er lang tid og veldig mye har forandret seg i foreningens
omgivelser. Den Polytekniske Forening ble stiftet før
rotasjonspressene gjorde avisene til allemannseie, før
radio, før TV og før Internett. Mange spådde
at TV ville konkurrere ut foreningsmøter. TV er nok en
tidstyv, men det er ingen direkte konkurranse mellom våre
møter og TV-program med de samme personer. Den direkte
kontakt mellom foredragsholder og publikum, anledning til å
komme med spørsmål og kommentarer og den saklige
debatten gir en annen opplevelse enn TV-skjermen. Gode foredragsholdere
og aktuelle tema trekker fortsatt full sal. I fjor opplevde vi
flere ganger at salen var for liten.
Siden 1998 har vi lagt ut referat fra plenumsmøtene på
internett. Dermed gjør vi innholdet i møtene tilgjengelig
for allmennheten, samtidig som vi gir medlemmene mulighet til
å gå tilbake til tidligere foredrag.
Teknisk Ukeblad - spredning av kunnskap
Grunnleggerne av Polytekniske Tidsskrift hadde som målsetting
å bekjempe fordommer og overtro. Den offentlige debatt
om teknologi og miljøtrusler viser at det fortsatt er
behov for saklig informasjon og for debattfora hvor kunnskapsrike
mennesker bryter meninger om hva som er de beste løsninger.
Til tross for økende teknologi-redsel, er det en allmenn
forståelse for at selv om mange av dagens miljøproblemer
er skapt av teknologanvendelser, er vår eneste vei ut av
problemene gjennom bruk av mer teknologi. Her har PF en viktig
oppgave, både for bidra til å belyse hvilke valgmuligheter
vi har og for å bidra til å spre større forståelse
for teknologiens muligheter og trusler. Derfor har temaer som
Drivhuseffekt og Genteknologi stått på programmet
i mange år.
Mange av møtene i PF gir informasjon som ikke er tilgjengelig
i media. PF er en form for kunnskapsmaskin. Foredragene er vanligvis
originalarbeider av høyt kvalifiserte, kunnskapsrike og
innsiktsfulle fagfolk.
Siden starten er det holdt i alt ca 6 000 foredrag. Samlet i
bokform ville det vært et bibliotek på mer enn 300
bøker.
I løpet av siste 25 år er det holdt mer enn 300
plenumsmøter og ca 2000 møter i PFs grupper.
Fakler om vitenskap og teknologi.
Før jeg gir ordet til vår statsminister vil jeg
gjerne nevne vår jubileumsbok som er den tredje i foreningens
historie. I stedet for å lage en innadskuende bok om foreningens
liv har vi denne gang bedt fire kjente forfattere skrive hvert
sitt essay om temaer vi tror er sentrale i vår tid. Det
er vårt håp at boken inspirere til ettertanke og
debatt!
Trond Berg Eriksen reflekterer over hva som har drevet
utviklingen de siste 150 årene? Hva kom først, ideene
eller ny teknologi?
Erik Newth gir et riss av hva som kan komme til å
hende de neste 20 år og reiser spørsmålet
om utvikling av superteknologier vil føre til at mennesker
av vår rase snart vil dø ut for å bli
erstattet av "Robo sapiens"
Stein Ringen spør: Vi blir stadig blir rikere her
i landet, men har vi det godt? Vil fortsatt økonomisk
vekst gi stadig bedre livskvalitet?
Eivind Smith slår fast at grunnloven har tapt det
meste av sin rettslige kraft. Stortinget er i praksis suverent.
Vil vi egentlig ha en grunnlov?
|
