Hva var status i 1854, da foreningen fylte to år?

Hva var foreninges stiftere opptatt av?

Skuespiller Leif Blix ga oss et glimt tilbake til 23. april 1854, snaut to år etter at PF var stiftet. 
Vi fikk være med der Anton Rosing forbereder seg til å orientere medlemmene om status for foreningens drift og om planene for de kommende utgavene av foreningens tidsskrift. Det første nummer av Polyteknisk Tidsskrift (Teknisk Ukeblad)var kommet ut for 14 dager siden.

Originalmanuskript foreligger ikke, men vi har laget en rekonstruksjon, slik vi kan tenke oss foreningens entusiastiske stifter og primus motor ville ha ordlagt seg:
 
 

Kjære venner og medlemmer av Den Polytekniske Forening! 
Det skjer noe ut i verden, noe som kan flytte oss fra å være blant de fattigste land i Europa. 
Hvert år utvandrer det 20 000 av våre beste hoder. Hvorfor finner vi ikke anvendelse for dem her hjemme i vår egen unge nasjon?
Vårt land ble ikke med på den første industrielle revolusjonen, der maskiner erstattet menneskelig arbeidskraft . Dampmaskinen har nå gitt oss en kraft kilde som kan drive transportmidler både på skinne, vei og på vann. Nå i år , når hovedbanen åpner for regulær drift vil den dampdrevene jernbanen , sammen med dampskip på Mjøsa gjøre det mulig å reise til Lille hammer på mindre en dag og det vil gi oss en rask og pålitelig postgang. 
Morses telegraf vil om noen år gjøre det mulig å sende et telegram fra Mandal til Vardø på sekunder. Det snakkes til og med om å legge en undersjøisk telegrafkabel fra Europa til Amerikas forente stater.
Ny forståelse for plantenes vekstvilkår vil kunne øke avlingene i jordbruket og skogbruk. Nye planteslag vil øke lønnsomheten. Den store utfordringen er å spre kunnskap og forståelse i vårt eget land.
Vi stiftet Den Polytekniske Forening for to år siden, den 23. juni 1852. Det var seks av oss: Vei- og brolægningsinspektør, kaptein F.B. Klingenberg, direktør O. Pihl ved Gassverket, sivilingeniør og fabrikkbestyrer O.N. Roll, botaniker og lege F. C. Schübler , orlogskaptein og leder for Akers mek verksted P.S. Steenstrup og jeg selv kjemiker og assistentingeniør på Gassverket, Anton Rosing.

Møteforum, bibliotek og tidsskrift
Vi ville virke gjennom tre kanaler:

• Et møteforum hvor kyndige menn kan utveksle kunnskaper og erfaringer 
• Et bibliotek for tidsskrifter og bøker om naturvitenskap og teknologi 
• Et polyteknisk tidsskrift som kan nå alle interesserte over hele landet 

Det største løftet har vært Polyteknisk Tidsskrift, hvor det første nummeret kom ut den 11. april i år, 1854. Bladet vil komme ut to ganger i måneden, med i alt 24 nummer i året.

Hadde det ikke vært for den sterke overbevisning hos foreningens medlemmer at vi må misjonere, vi må opplyse og berede veien for å ta i bruk de nye kunnskapene innen naturvitenskap og teknologi, ville oppgaven vært umulig. Til den første årgangen har redaksjonskomiteen, som foruten meg selv har bestått av oberst Th. Broch, verkseier J. J. Jensen, Fr.Chr. Schübler og P. Steenstrup fått god hjelp av en rekke av foreningens medlemmer: Kaptein Klingenberg vil skrive om sin nye, frostfrie vannpost, forstmann og eventyrsamler P Christen. Asbjørnsen vil skrive om skogens innflytelse på klimaet , professor Kjærulf om geologi i Christiania-dalen , veiassistent i Indredepartementet, kaptein Berg om prinsippene for vår nyere veibygging . La meg skyte innen bemerkning om den innsatsvilje og langsiktighet myndighetene her har vist med å gi en bevilgning som gjelder helt fra 1854 til 1870.

Polyteknisk Tidsskrift
La meg meg sitere litt fra subskripskjonsinnbydelsen og fra forordet til første nummer. På mange måter kan dette summere opp ideene bak foreningen og hele dens virksomhet:

"For å avhjelpe et i lengre tid og formentlig av mange følt savn, har den polytekniske forening i Christiania besluttet å forsøke utgivelsen av et tidsskrift , hvis formå vil bli utbredelsen av naturvitenskapelige og tekniske kunnskaper.
At tidsskriftet må være populært både i innhold og form fremgår allerede av dets formål.
Vi ville så ofte leilighet dertil er forhånden og så inntrengende vi formå , tale de rene og anvendte naturvitenskapers sak, og forfekte deres berettigelse til at opptagelse blant de alminnelige skolefag og til at gjøres gjenstand for særegne lære anstalter. Beskrivelser av tekniske og polytekniske skoler og læreanstalter vil derfor jevnlig bli leverede.
Endvidere vil tidsskriftet komme til å inneholde dels originale, dels oversatte avhandlinger om allmennviktige naturvitenskapelige emner, oversikt over nyere oppfinnelser i de forskjellige grener av naturvitenskap og teknikk; beskrivelse av forskjellige industrigrenere, landhusholdningsgjenstander, husflidfrembringelser, biografier av naturforskere og teknikere, litterære anmeldelser, notiser, teknisk økonomiske resepter, og så videre.
Dessuten vil tidsskriftet gi oversikt over Den Polytekniske Forenings virksomhet og utdrag av foredrag og diskusjoner som der ere holdte." (Innholdfortegnelse for 1854)

La oss ta i bruk vitenskap og teknologi!
I forordet til første nummer av Polyteknisk Tidsskrift sa vi det slik:
"Ved store og gjennomgripende oppdagelser har naturvitenskapene i den nyeste tid oppnådd en overordenlig betydning både som allminnelige dannelsesmidler og som fundamentalvitenskaper hvorpå nasjonens velvære beror. De har i uendelig grad lettet den legemlige og åndelige samferdsel ved betydelig å forminske de hindringer som tid og rom tilforn lagde i veien derfor. I alle retninger har de åpnet nye hjelpekilder, hvorved livets fornødenheter og nytelser er blitt lettere tilgjengelig for alle. 
Enskjønt således disse vitenskapene allerede har gitt vår tidsalder et eiendommelig, fra alle tidligere tidsaldres forskjelligt preg, tør man dog, når man betenker at flere av dem ennu så å si er i sin barndom, sikkert påstå at deres innflytelse på fremtiden vil bli ulike mye større enn den de har på samtiden.
Det kan derfor ikke annet enn vekke forundring og bedrøvelse hos enhver, der noensinde har gjort se rede på denne naturvitenskapenes store betydning, at det hos oss hittil er gjort så særdeles lite for deres fremme og utbredelse. Man finner derfor her tillands såre alminnelig en fullstendig uvitenhet om de aller viktigste naturvitenskapelige resultater og fullkommen mangel på kunnskap om de simpleste naturlover, selv hos dem som i andre retninger står høyt i kunnskap og dannelse. Derfor ser man hos oss jevnlig at akerbrukeren, håndverkere n og fabrikanten anvender fremgangsmåter som andre steder forlengst er forkastet fordi de fører til resultater som er like motsatt de som tilsiktes og som aldri ville blitt anvendt dersom praktikeren hadde kjent de naturlover hvorpå et heldig utfall av hans virksomhet beror. Derfor ser man også så mangfoldige naturrikdommer rundt om her i vårt land som ligger ubenyttet eller vanskjøttet.
Intet vidner bedre om hvor langt vi står tilbake i denne henseende enn den kjensgjerning at anerkjennelsen av naturvitenskapene ennu langt fra kan sies å være alminnelig hos oss, men at man tvert i mot ofte kun med motvilje og forbeholdenhet innrømmer deres verdi, ja at enkelte rentut benekter dette. Medens andetsteds striden mellom vitenskap og praksis kan ansees om utkjempet og begge innrømmer hindannens gjensidige betydning, hører man ikke sjelden hos oss vitenskapenes verd bli miskjent og at våre såkalte "praktiske menn" overbyr hverandre i ringeakt for hva som kalles "tomme teorier".
Man feiler derfor neppe når man antar at utbredelse av naturvitenskapelige kunnskaper vil være et av de kraftigste midler til å heve vårt akerbruk og vår industri opp fra det lave standpunkt hvorpå de nu befinner seg. Til den ende vil det etter vår formening være nødvendig at naturvitenskapene opptas som en vesentlig del av de alminnelige skolefag, og at der opprettes såvel lavere som høyere naturvitenskapelige tekniske fagskoler. At vår regjering og storting også for alvor sil skride frem i den retning, derom gir enkelte, i den senere tid trufne foranstaltninger , så såsom opprettelsen av landbruksskolene og reallærerloven grundet håp.
Men det følger av sakens natur at alle sådanne foranstaltninger fra det offentliges side kun i ringe grad ville komme den nærværende generasjon til gode, og at det er derfor av høyeste viktighet ved andre og mere direkte virkende midler at gjøre naturvitenskapene og deres anvendelse anerkjente og utbredte.
Blant disse midler tør man vel anse en regelmessig litterær virksomhet for det hensiktmessigste.
Det tidsskrift , hvorav herved første nummer forelegges publikum, vil gjøre de til sin oppgave at godtgjøre naturvitenskapene almenne betydning og bringe dem ut i folket , samt navnelig at beskjeftige seg med deres praktiske anvendelse."

Norge trenger verkstedsindustri.
Så meget om tidsskriftet. Her i Christiania ser vi begynnelsen på en ny tid. Langs de to viktigste elevene våre Akerselven og Loelven vokser det frem industri. Tidligere var det sagbruk som utnyttet fossekraften, bare langs Akerselven lå det 20 sagbruk . I dag blir de fortrengt av spinnerier og veverier. Det skaper nye arbeidsplasser. Men mange av disse bedriftene bygger på teknologi og fagkunnskap som er utviklet i utlandet, de er utstyr med med maskiner som er bygget i utlandet og de er ledet av utenlandske fagfolk. Akkurat som Hovedbanen , The Norwegian Trunk Railway 
Hvis Norge skal bli en industrinasjon må vi ha verkstedsindustri, en industri som lager de verktøyene og maskinene som skal til for å få til omstilling i landbruk, skogbruk og fiske, for ikke å snakke om dampdrevne skip, jernbane og maskiner for treforedling. 
Mekanikus Zarbel var den første. Han anla sitt mekaniske verksted i 1840. To år senere, i 1842 opprettet orlogskaptein Steenstrup Agers Mechaniske Verksted. Senere har andre kommet til. Brødrene Jensen med Myrens verksted og kjøpmann Onsum med Kværner Brug og Christiania Spigerverksted. 

Vann, helse og landbruk
Men det skjer også noe med vannforsyning og kloakk. Betydningen av rent vann for helsetilstanden i byen er noe vi tar opp på våre møter og i bladet. 
Dr Schübler har importert frø til en rekke nyttevekster som er ukjente her i landet og arbeider for å vekstene prøvet ut under våre forhold.
Jeg er glad for å kunne si at alle de nevnte herrer er medlem av vår forening.
For min egen del har jeg i først nummer av bladet skrevet om det nye metallet aluminium, hvor det nå er funnet en metode til fremstilling i industriell målestokk, men jeg har også behandlet betydningen av nitrogeninnholdet i det vann som brukes til vanning i landbruket. 
Sammenlignet med København, Stockholm er Christiania med sine 30 000 innbyggere en liten hovedstad. London, med 2,5 mill innbygger som har nesten dobbelt så stort folketall som hele vårt land.
Men Christiania er en by i sterk vekst. I år er det for første gang flere som arbeider i industrien enn i håndverksfagene.
Det er imidlertid like viktig å bringe fornyelse til landbruk, skogbruk og fiskeriene som det er å reise industri. Det er nok av oppgaver for ingeniører, arkitekter og naturvitere!
Vi i Den Polytekniske Forening skal gjøre vårt for å bringe fornyelse både til byen og til landet, gjennom våre foredrags- og debattmøter, gjennom å gjøre ny kunnskap tilgjengelig på vårt bibliotek og ikke minst gjennom den spredning av kunnskap som er mulig med Polyteknisk Tidsskrift.