Byrådsleder Erling Lae kunne ønske vel 700 deltakere velkommen til PFs festmøte i Oslo Rådhus. 
Byrådet ga en storartet mottakelse med kanapeer og musserende vin i en festpyntet rådhussal. 
I hilsningstalen hyllet byrådslederen den innsats medlemmer av foreningen har gjort for byen og det norske samfunnet gjennom 150 år og ønsket foreningen til lykke med dens videre arbeid.

Hva var status i 1854, da foreningen fylte to år?

Skuespiller Leif Blix ga oss et glimt tilbake til 23. april 1854, snaut to år etter at PF var stiftet. 
Vi fikk være med der Anton Rosing forbereder seg til å orientere medlemmene om status for foreningens drift og om planene for de kommende utgavene av foreningens tidsskrift. Det første nummer av Polyteknisk Tidsskrift (Teknisk Ukeblad) var kommet ut for 14 dager siden. 
Originalmanuskriptet til Rosings er tapt, men vi har laget en rekonstruksjon, slik vi kan tenke oss foreningens entusiastiske stifter og primus motor ville ha ordlagt seg.

I sin tale pekte formannen på at stifternes tro på at naturvitenskap og teknologi ville kunne bringe landet ut av fattigdom, nød og arbeidsutvandring har vist seg berettiget. Fra å være et av de fattigste land i Europa, viser FNs levekårsundersøkelse for 2001 at Norge nå ligger som nummer én i verden.
Det betyr imidlertid ikke at foreningen er blitt overflødig, tvert imot!

Det er en stor ære og glede å kunne utnevne HKH Kronprins Haakon som æresmedlem, sa Jan Vincents Johannessen. Kronprins Haakon er fjerde generasjon av kongehuset som blir utnevnt til æresmedlem i vår forening, sytti år etter sin oldefar.
Kong Haakon var en flittig gjest, både på møtene og i Klubben og ble utnevnt til æresmedlem i 1932.
Kong Haakon foretok utnevnelsen av daværende kronprins Olav i 1948 og Kong Olav utnevnte sin sønn, daværende Kronprins Harald til æresmedlem i 1961. foto:hr

Kveldens foredragsholder, statsminister Kjell Magne Bondevik, summerte opp sine erfaringer fra mer enn 30 år som rikspolitiker og ga oss del i sine tanker som hvorledes maktforholdet mellom storting og regjering og mellom politikere og media har endre seg og om hvorledes den internasjonale utvikling har fratatt nasjonalstatens politiker handlefrihet.

Etter over 30 års fartstid i rikspolitikken gir dette meg en gyllen anledning til å reflektere over maktforholdene i det politiske miljø og hvordan disse har forandret seg i min tid, sa statsministeren.