Det fremste helsepolitiske målet må være å sikre befolkningen god helse, sa helseminister  Tore Tønne i sitt foredrag, slik at den i størst mulig grad klarer seg uten helsetjenester. Det lykkes neppe helt. Derfor er målet også å sikre at alle som trenger det, får likeverdig tilgang til gode helsetjenester når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted og økonomi. Helsesektoren har gjennom flere år vært en vinner i Stortingets budsjettforhandlinger, og Sosial- og helsedepartementets budsjett utgjør nå om lag 40% av statsbudsjettet. Bare i sykehussektoren nærmer vi oss et årlig forbruk på ca 40 mrd kr. Likevel hevdes det at sykehussektoren er underfinansiert, og det er det neppe noen uenighet om. Men man kan ikke dermed slutte at kostnadene er riktige og bevilgningene for små. Det kan jo være omvendt!

Store reformer i helsevesenet
Det gjennomføres for tiden omfattende lovreformer i norsk helsevesen.

Ved årsskiftet trådte fire nye helselover i kraft; lov om spesialisthelsetjeneste, lov om pasientrettigheter, lov om psykisk helsevern og lov om helsepersonell.

Den 1. mars trådte den nye apotekloven med tilhørende forskrift i kraft. Dermed er et 400 år gammelt monopol opphevet.

Den 1. juni trer den nye fastlegeordningen i kraft. Dette er en meget omfattende reform i primærhelsetjenesten, som utgjør ryggraden i helsevesenet. 95% av all kontakt mellom befolkningen og helsepersonalet skjer der

Den 6. april fremmes det forslag til lov om omorganisering av spesialisthelsetjenesten. Sykehusreformen berører nærmere ett hundre somatisk og psykiatriske sykehus og andre behandlingsfunksjoner, med ca 100 000 ansatte.

Det er også planlagt en omfattende reform av den sentrale helseforvaltning. I dag er det et 30-talls institusjoner som rapporterer direkte til departementet. Behovet for effektivisering og forenkling er åpenbare.

Sykehusreformen.
Hovedpunktene i denne reformen er at staten overtar eieransvaret for de offentlige sykehusene, og at det enkelte sykehus organiseres som et foretak.
I dag er eieransvaret fordelt på 19 forskjellige fylkeskommuner, pluss staten som eier noen sykehus. Finansieringen er i realiteten lagt til staten.
Det vil bli foreslått en egen særlov: lov om helseforetak - fordi sykehusdrift trenger andre regler enn de som gjelder for statlig forretningsdrift i de andre statseide foretak.
Med hjemmel i denne loven vil Regjeringen organisere sykehusene og den øvrige spesialisthelsetjenesten i datterforetak under helseforetakene, basert på den nåværende inndeling i helseregioner. Alt sammen forutsettes 100 % eid av staten, direkte eller gjennom helseforetakene
Staten skal være eier, men styringen av helseforetakene overlates til regionale styrer.
Et sentralt punkt er overgangen fra forvaltningsbedrift til helseforetak. Det innebærer nye regnskapsprinsipper og betyr at kapitalen nå regnes som en innsatsfaktor, på lik linje med de ansatte og de øvrige innsatsfaktorer.
Det er et stort potensial for effektivisering av helseforetakene, sa Tønne, men det er en oppgave som skal varetas av styrene og den daglige ledelse. Statens oppgave er å være eier.

Debatt
Det er bra at du tør, sa Ernö Hidas. Dine forgjenger har enten ikke turt eller vært så trege at det nesten ikke har kommet noe ut av det. Vi trenger effektivisering av sykehusene. I dag er det 240 000 som venter på behandling, og det er mange som dør mens de venter. Pasientene i Norge har betalt for behandling over skatteseddelen, enten de får behandling eller ikke!

Ernö Hidas

Fredrik Schrøder

Ingrid Oddveig Tveit

Knut Elgsaas

Knut Bakkevig

Burde vi ikke se også på sykehusstrukturen, spurte Fredrik Schrøder. Riktignok er Norge et langstrakt land, men 82 somatiske sykehus er antakelig for mye. 
Det ser ut til at sykehusene ikke legger samme vekt på å balansere innsatsfaktorene som i næringslivet, fortsatte Schrøder. Vi leser ofte om stengte poster på grunn av mangel på anestesi- eller operasjonssykepleiere. Og hva med forskning? Det er ikke nevnt i foredraget. For å ha et effektivt mottakerapparat til å ta i bruk kunnskap fra utlandet, i et stadig mer teknologiorientert sykehusvesen, trenger vi egen forskningsaktivitet i helsesektoren.

Det medisinske fakultet ved UiO støtter sykehusreformen, men vi gjør det slett ikke uten betingelser, sa 
Stein Evensen. Vi ønsker oss egne bevilgninger til forskning og vi ønsker oss en egen sykehusregion for Oslo. Jeg er glad for at du sa at effektivitet ikke er uforenelig med gode helsetjenester, og at du vil fokuserer på hva vi får igjen for ressursinnsatsen. - Men er du klar over i hvilken grad du er i utakt med hvordan mange av de personene du har under deg i helsevesenet oppfatter budskapet om effektivitet? - Mange av sykehusdirektørene tror at de skal prioriterer produksjon av helsetjenester. Effektivitetsjaget vil gjøre at det arbeidet vi driver med ved universitet vil strande nok en gang! Det er nødvendig med separate pengestrømmer til forskning og undervisning, for å komme ut av den hengemyra vi er i i dag!
 
 

Så lenge sykehusene har rammefinansiering får vi ikke effektiv organisering og ressursutnyttelse, sa Ingrid Oddveig Tveit. Tenker statsråden seg et rammefinansiering eller finansiering via et stykkprisystem?

Jeg er enig med Tore Tønne i at det viktigste er organisering i sykehusene, sa Knut Elgsaas, og at det er ledelsen ved det enkelte foretak som har ansvaret for effektivisering. I Bydel Østensjø har vi sett at ny ledelse ved et lite sykehjem, i løpet av ett år førte til at antall årsverk kunne reduseres med 15, samtidig som antall plasser økte med 16, uten at det gikk ut over servicekvaliteten for beboerne.

Ditt hovedargument for at staten skal bli eier er at det er staten som finansierer, sa Knut Bakkevig. I sin ytterste konsekvens betyr det at staten bør overta kommunene.

Noe av det viktigste ved reformen er å klargjøre ansvar, svarte Tore Tønne.
Nå er det slik at vi har et utmerket helsevesen i Norge, men det kan bli bedre. Det er store forskjeller, og det er store mangler, og det er ikke slik at alt vil bli rettet opp gjennom denne reformen.
Dette er ikke en strukturreform og det er heller ikke en finansieringsreform, men det er en viktig organisatorisk reform.
Gjennomføring av reformen vil bli en krevende oppgave. Vi skal skifte både eierskap, og vi skal ta virksomhetene ut av forvaltningen og over i et nytt system, men nytt økonomisystem og nytt regnskapssystem. 
Mange vil mene at det er et for stort prosjekt. Vi kan ikke å ta med strukturreform og finansieringsreform i samme omgang, uten å forløfte oss. Sykehusreformen er starten på en lang prosess, og det kommer tider også etter 2002. 
I alle fall oppnår vi at pengestrømmen nå vil gå direkte fra staten til foretakene, og ikke gjennom en fylkeskommune som skal foreta prioriteringer mellom sykehus og en rekke andre gode formål.
Jeg er enig i behovet for forskning, og at det er nødvendig forutsetning for at skal vi kunne følge med i og nyttiggjøre oss den medisinske utvikling. Jeg ser den medisinske forskningen som en integrert del av behandlingen, men jeg er også enig i at forskning er en virksomhet som trenger en helt annen form for finansiering enn det som knytter seg til behandling. 
Vi er inne i en opptrappingsplan for forskningen i Norge, for å bringe den opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, og medisinsk forskning er ett av de fem prioriterte områdene.

Den norsk Pris for Produktivitet

Prisen gikk til Ringerike Sykehus, ved direktør Bjarne Riis Strøm.

Juryens begrunnelse er:

"Sykehuset har økt sin produktivitet ved målbevisst å gjøre det beste ut av sine forutsetninger, tilpasse seg forandringer og fortløpende strebe etter å forbedre sine resultater. 
Ringerike Sykehus har vist at det gjennom å skjerme en spesialisert produksjonslinje er mulig oppnå bedre planlegging og å redusere både behandlingstid og ventetid. 
Ringerike-modellen er med hell tatt i bruk ved andre sykehus. Det har gitt et vesentlig bidrag både til å korte ned pasientenes ventetid for mindre kirurgisk inngrep og til å øke produktiviteten i helsevesenet."

Prisen er tidligere tildelt:

* Televerket - for 1990
* Radiumhospitalet - for 1991
* Ulstein-gruppen - for 1992
* Rasmussen trevarefabrikk - for 1993
* Frøya Holding - for 1994
* Kongsberg Offshore - for 1995
* Jakob Hatteland Electronics A/S - for 1996 
* Forbrukersamvirket, Norges Kooperative Landsforening - for 1997 
* Ekornes for 1998
* Skattedirektoratet for 1999