Bilder fra siste plenumsmøte, tirsdag den 13. oktober:

Datakrisen år 2 000:

Hvor bekymret bør man være ?

Espen Andersen

Espen Andersen, Handelshøyskolen BI, ledet møtet.
Han innledet møtet med en orientering om hva år 2 000 problemet består i .

Salen

Salen stilte en rekke sentrale spørsmål, blant annet om konsekvensene av at sykehusene har mye gammelt datautstyr. Flere i panelet var sterkt kritisk til at man forsøker å komme seg unna problemet ved å kreve garantier fra leverandører - en slik garanti er ikke mye verdt hvis det først går galt.

Mange dataprogrammer vil tolke 010100 som 1. januar 1900, og elektronikkomponenter kan få problemer med å forstå at 010100 er et større tall enn 311299. Konsekvensene er enorme, fordi det moderne samfunnet er avhengig av datamaskiner og elektronikk på nesten alle områder: strøm- og vannforsyning, bank og forsikring, petroleumsvirksomhet, sykehus og transport, for å nevne noen. Dessuten finnes det innebygget elektroniske styringsfunksjoner i nesten alt utstyr som omgir oss. slik som datamaskiner, biler, fly, båter og heiser. Det koster penger å rette opp programvare og å skifte ut elektronikkutstyr og -komponenter. Den største risikoen er imidlertid at vi ikke blir ferdige i tide. Espen Andersen minnet om at tiden er i ferd med å renne ut.
"Nå er det 1 år, 79 dager, 3 timer og 40 minutter igjen!"

Robert Mc Donald

Robert McDonald

Tor Inge Akselsen

Tor Inge Akselsen

Magnus Dokset

Magnus Dokset

Forsker Robert McDonald fra Forsvarets Forskningsinstitutt understreket at det ikke er grunn til å tro at det kan oppstå feil som fører til utilsiktede krigshandlinger. På den annen side er det ingen som har full oversikt over de komponenter som er bygget inn i vårt forsvarsmateriell. Materiellet har en levetid på opp til 30 år, og mye av utstyret er derfor gammelt. Men selv ikke utstyr som er bestilt for noen år siden og som fortsatt er under bygging, kan garanteres å være år 2000 kompatibelt. Vi må derfor vente at en del av utstyret ikke vil være fullt funksjonsdyktig, og at vår beredskap vil være svekket.

Informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen fra Statnett hevet at det er tatt tiltak som vil sikre at elektrisitetsforsyningen i Norge vil fungere. For å sikre mot mulige feil, vil det være utvidet beredskap for manuell styring, dersom deler av datasystemene skulle svikte. - På den annen side skader det ikke om den enkelte abonnent har litt ved og noen lommelyktbatterier på lager....

Konserndirektør Magnus Dokset, fortalte at Telenor startet tidlig og har gjort en meget grundig jobb. derfor kan bedriften love at telefon og annen telekommunikasjon vil fungere, forutsatt at det ikke blir uregelmessigheter i leveranser av strøm og vann.

Tor Johan Bjerkdal

Tor Johan Bjerkedal

Turid Enoksen

Turid Enoksen

Geir Jacobsen og Rune Nesseth

Geir Jacobsen og Rune Nesseth

Direktør Tor Johan Bjerkedal fra Bankforeningen forsikret at bankene har lagt ned store ressurser på å undersøke sine dataprogrammer og sitt elektroniske utstyr. Ansvaret ligger hos den enkelte bank, men Bankforeningen er sikker på at bankene vil komme i havn, og at pengesystemene, inklusive minibanker vil være fullt operative. Pengene er tryggere i banken enn de er mot innbrudd og ran i hjemmet.

Turid Enoksen, 2000 "general" i Statoil understreket at det er langt mer en bedriftens egne datasystemer som avgjør om det blir 2000-krise eller ikke.
Det er ikke nok at Statoil klarer å holde produksjonen av olje og gass igang på sine plattformer. Statoil er helt avhengig av at kunder, underleverandører og transportoperatører klarer sin del av oppgaven. I Statoil er det prioritet på å sikre Helse Miljø og Sikkerhet og på å sikre at hovedvirksomheten fungerer. Bedriften er forberedt på at subsystemer og mindre viktige dataprogrammer kan svikte.

Prosjektleder Geir Jacobsen i Aksjon 2000 (NHD) kunne fortelle at myndighetene nå vil øke sin innsats for å få fylker, kommuner og småbedrifter til å ta 2000-problemet på alvor. Det er spesielt grunn til bekymring for mindre bedrifter og kommuner. Mange steder er arbeidet knapt begynt, men det finnes også hederlige eksempler på kommuner som allerede har avsluttet sitt år 2000-program. Ett av tiltakene er spørreundersøkelser hver annen måned, for å kartlegge hvor stor andel som er kommet i gang. Jacobsen understreket at selv om norske kommuner og småbedrifter ligger noe seinere i løypa enn i andre land, ser det ut til den norske skippertaksmentaliteten også denne gang vil bringe oss godt i havn. - Vi får håpe han har rett.

Advokat Rune Nesseth i KPMG understreket at i henhold til Aksjeloven er det styret og administrerende direktør som er ansvarlig for at bedriftens beredskap. Aksjeloven pålegger dessuten bedriftene å rapportere om forhold som kan påvirke bedriftens fremtid i årsberetningen. Eventuelle problemer som måtte oppstå som følge av 2000-problematikken vil falle utenfor forsikringsselskapenes vanlige erstatningsansvar. Advokat Nesseth oppfordret bedriftsledere til å gjennomgå sine kontrakter med kunder og leverandører, for å sikre mot at bedriften påtar seg ansvar for forhold som skyldes underleverandører, uten at dette ansvaret er ført videre i underleverandørkontraktene. Likeledes anbefalte han at bedriftene gjennom salgs- og reklamemateriell for å sikre at det ikke gis opplysninger som kan føre til erstatningsplikt for konsekvenser som følger av årtusenskiftet.

Anne-Grete Stèm-Erichsen 15. september la leder for Regjeringens energiutvalg, kommunalråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
frem utvalgets innstilling.

Mogens Lykketoft i samtale med Nils HolmeDen 29. september ga den danske finansminister Mogens Lykketoft sitt syn på :
Hvorledes stabilisere økonomien når pengepolitikken er bundet?
Her i samtale med P.F.s formann Nils Holme.

tilbake


Den Polytekniske Forening: polytekn@online.no - rev. 8/98