Plenumsmøter: Olje og energi

Konsernsjef Harald Norvik:, Statoil, 17. mars 1999:

• Norge er blitt en av de største olje- og gassprodusenter i verden

• Norsk kompetanse og norsk teknologi er ledende, også internasjonalt

• Inntektene fra petroleumsvirksomheten har gitt oss et høyere velferdsnivå, men vi er i dag mindre oljeavhengig enn på midten av 80-tallet

• Vi må utvikle nye og enda mer effektive teknologiske løsninger for å få ned kostnadene

• Vi må gjøre nye funn og sikre reservetilgangen

• Vi må videreutvikle samarbeidsformene og sikre en mer effektiv utnyttelse av ressursene på norsk sokkel

Statoil skal om 20 år være et norsk, lønnsomt, innovativt og internasjonalt orientert energiselskap. Jeg tror hovedkontoret fortsatt ligger i Stavanger, men det er et annerledes hovedkontor som leder en virksomhet som er større utenfor landet grenser enn i Norge.

Jeg er heller ikke i tvil om at vi har et kompetent og lønnsomt norsk petroleumsmiljø som har gjort seg uavhengig av norsk sokkel, som har inngått internasjonale allianser, men som kjemper til seg oppdrag i en beinhard internasjonal konkurranse.
Jeg er ekstrem teknologioptimist, og det er det lett å være når du er økonom. Når jeg ser hva ingeniører kan få til når de må, så ligger utfordringen i å få dem til å måtte.

SDØE ble laget fordi man i 70-årene ikke hadde tillit til at staten kunne sikre seg en rimelig andel av grunnrenten bare gjennom beskatning. Den tiden er forbi. Nå er det bedre for staten at virksomheten drives av kommersielle aktører. Staten skal ha sin andel av profitten, men det skal også være rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig.
Det er en kjempeportefølje som ligger i SDØE i dag, og som Statoil forvalter. Det som staten må bestemme seg for, er hva som skal skje med Statoil og med statens eierskap og med SDØE. Les mer.

Privatisering av Statoil og salg av SDØE-andeler
Vi har all grunn til å være stolte over det vi har fått til i løpet av de 30 årene som er gått siden vi fant olje på norsk kontinentalsokkel, sa olje- og energiminister Olav Akselsen i PF den 5. desember 2000. I dag er de norske oljeselskapene og norsk leverandørindustri helt i verdenstoppen på flere områder.
I år vil en firedel av statens inntekter og en firedel avlandets verdiskapning komme fra petroleumssektoren. Norge er nå verdens tredje største eksportør av råolje og en av de største leverandørene av gass til Europa
Regjeringen fremmer forslag om at inntil en tredel av aksjene i Statoil skal kunne selges til private og at selskapet skal kunne børsnoteres.
Regjeringen foreslår videre at deler av SDØE skal kunne selges for å øke incentivene til bedre utnyttelse av feltene, blant annet gjennom å rydde opp i "teigdelingen", og på den måten øke konkurransekraften til norsk sokkel. Salg skal i første rekke skje til Statoil og Norsk Hydro, men også til andre oljeselskap.
Alle overføringer av andeler fra SDØE skal skje til markedspris, og på like vilkår for oljeselskapene.
Før delprivatisering av Statoil skal det opprettes et eget, statlig selskap for forvaltning av statens eierinteresser gjennom SDØE.
Det forutsettes at rettighetene i de store feltene ikke blir solgt, og at hovedtyngden av SDØE blir igjen i selskapet.
Videre foreslås det at SDØE skal kunne tildeles rettigheter i forbindelse med nye felt.
Systemene for gasstransport flyttes ut av Statoil til et nytt selska, hvor staten er hovedeier, men hvor det også åpnes for eiere av rørsystemer, etc. Les mer.

Statens formuesforvaltning og Petroleumsfondets rolle
De store inntektene Nederland fikk fra de gassforekomstene som ble funnet på 60-tallet, finansierte sterk vekst i offentlige utgifter, med tap av konkurranseevne og nedleggelse av arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Først i annen halvdel av 90-tallet var den nederlandske økonomien kommet over de problemene som fulgte av bruk av gassinntekter på 70-tallet.
Norsk økonomi ble smittet av "hollandsk syke" på 70-tallet, da offentlige utgifter og sosiale ordninger ble bygget ut på forventningen om store oljeinntekter. Det førte til nedbygging av den konkurranseutsatte sektoren i fastlandsøkonomien, og til at oljeprisfallet på midten av 80 tallet ga et sterkere tilbakeslag i norsk økonomi enn det ellers ville ha blitt
Den konkurranseutsatte sektoren vil bli presset ut, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem i PF den 28. november 2000. Den underliggende drivkraften er at det er sterk vekst i offentlig utgifter, samtidig som vekstpotensialet i økonomien er lav, og det er full utnyttelse av ressursene. Da er det konkurranseutsatt sektor som må lide, og det kan skje i ulike former. Det kanskje ved skatter, eller ved kostnadsstigning, for eksempel sterkere lønnsvekst i Norge, eller ved appresiering av norsk valuta. Skatteøkningen kan være en like god form for å skyve ut bedrifter som en annen.
Vi må bygge opp et effektivt vern mot at særinteresser tilriver seg uforholdsmessig sterk kontroll med en andel av petroleumsformuen.
Vi må utvikle og bevare en stor og bred sektor i fastlandsøkonomien som møter effektiv konkurranse fra utlandet
Det er grunnleggende at vi bevarer og utvikler incentiver til å erverve kunnskap og til nyskapning.
Hva vil vi egentlig gjøre for å sikre fremtiden etter at oljealderen er over, spurte Fred Olsen.
"Finansministeren har lagt frem et budsjett som presser bedriftene ut av landet. Etter stortingbehandlingen er det blitt langsiktig pining av bedriftene, for å se hvor lenge de holder ut.
Petroleumsfondet bidrar til å trekke bedriften ut avlandet. Vi finansierer våre konkurrenter og gir dem midler til oppkjøp av norske bedrifter. Jeg vil karakterisere det som en "Pull and Shove" situasjon.
Selv o Petroleumsfondet er enormt stort og godt ledet, med glimrende kriterier for avkastning, så er det intet tilbake når dette er over, enn en pengesekk som vi ikke kan bruke til annet enn å dekke pensjonsutgifter.
En ting som stadig kommer opp, er mangelen på folk i Norge. Helt siden slutten av 60-årene har jeg slåss for at bedriften Norge bør knoppskyte ute. Der er det nok folk, og det er den beste form for utenlandshjelp.
Derfor spør jeg: hva kan man gjøre med Petroleumsfondet ? Hva er de man kan skape av miljø - være med på å lage miljø for norsk næringsliv?
Jeg tror ikke at det norske folk vil fortsette å godta et det ikke er nok penger til sykehus, og at det er ikke nok penger til utdannelse. Hvordan kan det ordnes? Jeg vil si at dette kan gjøres i utlandet. Man kan la norske utdannelses- og helse-tjenester, - selskaper eller hva man vil kalle det - ha ordninger i utlandet, og tilsvarende legge opp til forskning som går begge veier. For det er klart at den forskningen man da kan få inn i landet ved at hovedkvarteret ligger i Norge, den foregår ute på grunn av det norske utgiftsnivået ,
Det samme gjelder finansiering. - Det er jo trist å se at Kreditkassen er blitt kjøpt opp ute. Det var etter min mening totalt unødvendig, fordi man kunne ha bygget opp utenlands-datterselskaper med innskuddskapital fra Petroleumsfondet .
De spanske gullskattene havnet hos Medici-familen i Italia, og de visste å bruke pengene til å skaffe seg stor makt og innflytelse." Les mer.

Strategiske utfordringer for norsk olje- og gasspolitikk
I løpet av ett år har Statoil fått nytt styre og ny administrasjon. Da er det naturlig at det blir en grundig gjennomtenkning av selskapets strategi.
Konklusjonen er at vi vil fortsette den hovedretning som har vært for Statoil i mange år, sa konsernsjef Olav Fjell, i PF den 14. mars 2000.
"Det nye styret og den nye administrasjonen vil bygge et selskap som er sterkt på norsk sokkel, og oppstrømsvirksomheten på norsk sokkel vil være det bærende for Statoil i mange år fremover.
Det blir relativt mer gass etter hvert. Derfor blir det enda viktigere fremover å finne markeder for gassen. Men samtidig må vi sørge for å få noen internasjonale bein som er stødige og sterke nok til å bære virksomheten vår fremover, sammen med virksomheten i Norge.
Vi vil fortsette nedstrømsvirksomheten. Vi vil ikke være et rent oppstrømsselskap. Vi vil både ha rørledninger for gass, anlegg for gass og vi vil ha raffinerier. Vi vil ha petrokjemiske anlegg og vi vil ha bensinstasjoner.-
Vi vil være et bredt fundert oljeselskap med virksomheter i alle ledd av kjeden.
Vi tror at bredde gir en bedre sikkerhet for balansert økonomi.
Vi blir mindre avhengige av variasjoner i oljeprisen, og vi tror det går an å hente ut noen effekter ved å jobbe godt integrert.
Vi tror også at når, eller hvis, vi en gang går til kapitalmarkedet, vil prisingen være bedre for et integrert selskap, enn for et rent spesialisert oppstrømsselskap.
Hovedendringen fra tidligere er at vi vil sette sterkere fokus på lønnsomhet, her og nå. Prosjektkostnadene for Mongstad og Åsgard viser store overskridelser.
Forklaringene jeg får på overskridelsene, er at kostnadskalkylene er for et helt annet anlegg enn de vi har bygget. Det viser at vi må bli flinkere til å planlegge hva vi virkelig skal bygge.
Sammenligner vi imidlertid kostnadsoverskridelsen på prosjekter som er drevet under Statoils ledelse med overskridelser hos andre oljeselskap, både i og utenfor Norge, viser utviklingen omtrent samme mønster. Vi er altså ikke dårligere enn de andre, men vi er ikke gode nok.
Da Statoil ble etablert, var forutsetningen at selskapet skulle bidra til å skape et sterkt industrielt miljø, og at Statoil skulle være et politisk virkemiddel for å gjennomføre en industripolitikk. Den oppgaven er gjennomført. Her har mine forgjengere gjort en meget god jobb i å bygge opp et fullt kvalifisert internasjonalt oljeselskap i løpet av en kort periode." Les mer.

Hvordan disponere arvesølvet
SDØE som instrument i den fremtidige oljepolitikk
Kåre Willoch innledet til paneldebatt i PF den 25. januar 2000 med å gi en oversikt over norsk energi- og næringspolitikk i de siste tiårene.
"Dette er en serie av bruste visjoner", sa Willoch og nevnte Norsk Jernverk, Skipsbyggingsindustrien, Hydros oppkjøp av gjødselfabrikker, Statoils bygging av raffiner. "Nå ønsker et stortingsflertall sterkt statlig engasjement for å bygge IT-miljø, lenge etter at andre land har fått sine "Silicon Valleys".
Etter år med retorikk om å begrense vår avhengighet av oljevirksomhetene, har vi opparbeidet en avhengighet som er større enn noensinne. Norgeshistorien viser en kostbar tendens til å satse på det som var avansert, i unison tro på at det er avansert.
Mange vil at vi skal satse mangfoldig milliarder på konvensjonelle gasskraftverk, men det vil gjøre norsk økonomi enda mer konsentrert om petroleumsavhengig virksomhet."
SDØE var et lykketreff, sa Willoch. "Direkte utgiftsføring av statens investeringer på norsk sokkel gjorde at politikerne følte mindre pengerikelighet og SDØE er blitt et petroleumsfond som er langt mer verd enn det offisielle Petroleumsfondet som ikke inneholder olje eller gass, men penger. Synliggjør vi nå verdiene i SDØE, kan det friste uansvarlige politikere til inflasjonsdrivende bruk av penger, med fare for ny økonomisk krise.
Mange tror vi er enormt rike, men den samlede verdien av SDØE, Petroleumsfondet og Folketrygdfondet er ikke på langt nær nok til å dekke statens forpliktelser gjennom Folketrygden og Statens Pensjonskasse.
Det kan knapt hevdes at det halvstatlige Norsk Hydro fungerer mindre som nasjonalt selskap enn det helstatlige Statoil, og røverkapitalistiske raidere vil jo ikke ha noen sjanse i et delprivatisert selskap, uansett hvilke banker og jurister som stiller opp!"
Jeg ser ingen grunn til å øke statens eierandel i Norsk Hydro, sa Willoch. "Statens andel er tilstrekkelig, selv etter at Hydros styre i samsvar med vår justerte statsskikk, kunne vedta at Stortingets ønske om aksjemajoritet ikke skulle gjelde lenger. - Jeg ser at ingen smiler av denne statsvitenskapelig oppsiktsvekkende utlegning, så vant er man blitt til at bedriftsstyrer overstyrer Stortinget. Jeg liker det ikke, men noterer det som et bedrøvelig faktum som bør rettes ved Stortingets kommende symposium - men ikke med tilbakevirkende kraft!"
Vi er i en merkelig konstellasjon her i dag, sa Ole Lund styreformann i Statoil.
"På min vestre side sitter tre representanter for eieren, og mellom oss sitter representanter for Statoils to sterkeste konkurrenter. Temaet er strategien for Statoil. Jeg ser frem til den dagen jeg blir invitert ned til Frankrike for å delta i en lignende diskusjon om Total.
Ved å slå sammen Statoil og SDØE vil staten få mer igjen enn om de to privatiseres hver for seg."
Skal vi opprettholde effektiv konkurranse på norsk sokkel må Hydro ha tilnærmet samme størrelse som Statoil. Det er ikke mulig om Statoil får overta hele SDØE, sa Tore Torvund.
"Vi tror ikke at det er størrelse alene som bestemmer verdi, men kombinasjonen portefølje, størrelse og organisasjon."
Privatisering av Statoil og kommersialisering av SDØE må ses i sammenheng med eierskapet til Statpipe, sa Rolf Erik Rolfsen. "Det må være et mål at fortjenesten på gass skal ligge ved feltene i Nordsjøen."
SDØE dreier seg om formuesforvaltning og om en gylden mulighet for samfunnet til - på en meget lønnsom måte - å redusere vår oljeavhengighet, sa Per Kristian Foss.
Etter det som er sagt her i kveld er det mye som tyder på at vi er på god vei fremover mot et oljepolitisk kompromiss, sa John Dale (SP). "Fremfor alt er det viktig ikke bare å tenke form, men at oljeressursene kan brukes til å sette i gang annen virksomhet og bidra til en utvidelse av høstningsbegrepet."
"Arbeiderpartiet har hatt to mål med norsk oljepolitikk: felles eiendom som skal forvaltes på en måte som gir staten størst mulige inntekter og samtidig utvikle en selvstendig næring på dette området. Etter mitt syn har vi langt på vei lykkes med begge deler", sa Olav Akselsen (Ap). Les mer.