PF 150 år mottakelse onsdag den 6. november 2002 i Regjeringens representasjonsbolig.

I anledning PFs 150 års jubileum ga Regjeringen en mottakelse for ca 200 av PFs tillitsvalgte, foredragsholdere og innbudte gjester i Regjeringens representasjonsbolig, Parkveien 45. Vertskap var Undervisnings- og forskningsdepartementet sammen med Næringsdepartementet, representert ved statsråd Kristin Clemet og departementsråd Trond Fevolden fra UFD. Hilsen fra Regjeringen Gratulerer så mye med dagen! Det er svært hyggelig å kunne gratulere en så vital 150-åring, sa statsråd Kristin Clemet. Det er også hyggelig på vegne av eget departement og Nærings- og handelsdepartmentet å få ønske dere alle hjertelig velkommen til Regjeringens representasjonsbolig. Huset er riktignok noe yngre enn jubilanten, men det har en historie med mange sammenfallende trekk. Husets byggherre, grosserer Fredrik Sundt skal ha vært svært politisk interessert ­ venstremann på sin hals. Han var kontinuerlig uenig med sine brødre sverdrupianerne, og barn som lyttet ved dørene opplevde at diskusjonene i disse salene var svært livlige. Men ved større selskaper forsøkte man å dempe gemyttene, og satte opp følgende oppslag i salongene: "Man anmodes om ikke at tale politikk"! Jeg tror vi trygt kan si at oppfordringen ikke har blitt fulgt i ettertid. Derfor skulle lokalet passe til jubilanten. I hele 150 år har Polyteknisk forening nemlig bidratt til "at det har blitt talt politikk" her i landet. Foreningen har tilbudt en av landets viktigste talerstoler, av flere kalt landets nest-viktigste. Fra denne talerstolen har det blitt holdt taler som har vakt oppsikt og som har ligget i forkant av den teknologiske utviklingen. Foreningens historie er imponerende ­ både når det gjelder foredragsholdere og bredden i temaer som har blitt tatt opp. På talerstolen i Håndverkeren tok en ung kronprins Olav ordet. Det samme har også Henry Kissinger, Svein Rosseland, Knut Fægri, Pehr Gyllenhammar, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Hanna Kvanmo, Jan P. Syse, Janne Carlsson, Michael Melchior, Unni Wikan og Eva Joly gjort ­ for å nevne noen få. At kvinneandelen har økt jevnt og trutt både blant medlemmer og talere, kommer tydelig frem av denne listen. Da man diskuterte om kvinner skulle kunne bli medlem for drøye 100 år siden, var det store spørsmålet om kvinnene ville virke foredlende eller om de snarere ville svekke foreningens anseelse. Jeg tror neppe at noen av damene ovenfor har gitt foreningen dårligere omdømme, så da får vi vel anta at den foredlende effekt var sterkest! I jubileumsåret som vi nå er inne i, spenner temaene for plenumsmøtene fra tolkninger av Koranen til visjoner for det europeiske energimarkedet. Dette illustrerer noe av bredden i Polyteknisk forenings engasjement. Denne bredden er en styrke. Det er selvsagt slutt på den tiden da fagpersoner kunne nå til topps i flere disipliner, slik renessansens universalgenier gjorde. Vår tid og vår vitenskap er mer kompleks og mer spesialisert. Men nettopp derfor er det viktig å beholde noe av renessansemenneskets omfattende interessefelt som ideal. Dagens innovasjonsteoretikere legger stadig større vekt på betydningen av tverrfaglighet og kunnskapsoverføring. Her er Polyteknisk forening moderne på flere måter. Foreningen er en av svært få arenaer som står åpen for både politikk, vitenskap, næringsliv og verdispørsmål. I tillegg er foreningen en viktig brobygger mellom det offentlige, næringslivet og akademia. De fleste konsentrerer engasjementet sitt om noen få kjernespørsmål, og det kan være nødvendig dersom man virkelig skal legge ned stor innsats. Men utover dette bør vi forsøke å fremme et generelt samfunnsengasjement ­ det å faktisk bry seg om hva som skjer i det samfunnet man er en del av. Dette handler dypest sett om å være fullt ut borger i et demokrati. Et ekte samfunnsengasjement gjenspeiles selvsagt også i utvalget av temaer. Og her ønsker jeg å gi foreningen all mulig honnør. Temaene dere setter under debatt er viktige. Dere reiser problemstillinger som er aktuelle samtidig som de har holdbarhet utover dagens flyktige nyhetsbilde. Foreningens tidligere formann Egil Bakke sier det slik: "Det gode foredrag er en innføring i en analyse som øker evnen til å tolke dagens strøm av nyheter. Fakta forandrer seg fra dag til dag. De bakenforliggende årsakssammenhenger er stabile. Det er disse foredragene behandler." I praksis viser det seg at noen av temaene ikke bare er stabile, men nærmest evigvarende. Denne høsten holdt jeg selv foredraget "Norsk skole ­ hva må gjøres?" Nå viser det seg at samme problemstilling ble berørt allerede i 1855! Den gang riktignok under tittelen "Er den opplysning som vår almueskole på dens nuværende utviklingstrin kan meddele, svarende til tidens krav?" Et annet påfallende særtrekk er foreningens uavhengighet. Talerstolen overlates til taleren uten føringer og bindinger. Det er heller ingen programleder som presser gjennom provoserende avbrytelser for å høyne temperaturen. Jeg har selv fått oppleve hvor oppløftende det er å få mulighet til å presentere et sammenhengende resonnement knyttet til en komplisert sak. Et engasjert, velinformert og oppegående publikum er en ytterligere bonus! Eirik Newth trekker frem et talende eksempel i jubileumsboka Fakler. I den amerikanske presidentvalgkampen i 1968 varte et gjennomsnittlig nyhetsinnslag i 40 sekunder. Dette høres ikke mye ut, men faktum er at i 1992-valgkampen var dette redusert til 8,2 sekunder! I den samme boka ­ som jeg regner med at de fleste her har lest ­ skriver professor Trond Berg Eriksen følgende: "Utviklingen skjer så raskt at tankene bare så vidt rekker å bli ettertanker." Det er dette bakteppet som gjør Polyteknisk forenings oppgave ekstra viktig. Vi trenger et forum der overordnede problemstillinger kan presenteres på en grundig måte ­ og der det også er rom for motforestillingene. Det har altså gått hele 150 år siden Polyteknisk forening ble stiftet. Hvis vi tenker oss Norge for 150 år siden sammenliknet med dagens samfunn, er nesten alt endret. Arbeidsliv, levestandard, kommunikasjon og teknologi er fullstendig annerledes. Polyteknisk forening har i høyeste grad deltatt i denne utviklingen og bevist at den er i stand til å tilpasse seg skiftende forhold. Jeg mener at en av foreningens viktigste oppgaver å tilby en arena for frisk debatt av overordnede spørsmål. En arena der debattantene har sine meningers mot, men der tanken likevel rekker å bli ettertanke. Når det gjelder oppslaget fra disse salene om å unngå at tale politikk, håper jeg at Polyteknisk forenings medlemmer heller ikke i fremtiden vil følge denne oppfordringen. Men at de tvert imot fortsetter "at tale politikk" og å være viktige pådrivere i samfunnsdebatten. Ved jubileer er det alltid lett å dvele ved fortiden. Jeg synes derfor det er svært positivt at representanter for foreningen har uttalt at det er langt viktigere å se fremover. Nye faggrupper etableres, nye medlemmer verves, og ryktene tilsier at vårens program kommer til å bli mer spennende enn noen gang. Dette lover godt! Jeg håper dere vil hygge dere her resten av kvelden, og jeg vil nok en gang ønske alle hjertelig til lykke med jubileet!

Formannens tale Foreningens formann, Jan Vincents Johannessen takket Regjeringen for en storslått mottakelse. Gjestene her i kveld er ikke tilfeldig valgt, det er folk som har gjort en innsats eller som forventet å gjøre det. Det er æresmedlemmer, tidligere formenn, våre tillitsvalgte, foredragsholdere og tillitsvalgte fra andre foreninger som vi har invitert til denne markeringen. Blant gjestene var foreningens æresmedlem Robert Major, tidligere generalsekretærer Hjalmar Aass, Kjeld Rimberg og Nils Chr. Tømmeraas, tidligere formenn Lucy Smith, Frøydis Langmark, Rolf Skår, Eivald M.Q.Røren, Egil Bakke og Haakon Sandvold, foredragsholderene Unni Wikan, Bård Mikkelsen og Jens P. Heyerdahl dy, presidenten i NIF, Gunnar Berg og generalsekretærene Kåre Rygg Johnsen, NIF og Erik Prytz, Nito, adm. direktør Vibeke Hammer Madsen, HSH og rektor Arild Underdal, UiO Vi har også med oss to velfortjente medarbeidere i PFs sekretariat: Randi Eriksen og Iris Thingvoll og vår alles Ruth Hoel fra Håndverkeren Restaurant

Kunstnerisk Da gjestene kom, ble de møtt i trappen med vakre toner fra to unge strykere. Kveldens kunstneriske underholdning var ved sangerinnen Isa Katharina Gericke og pianisten Sveinung Bjelland . Festtale Kveldens tankevekkende og sprudlende festtale ble holdt av professor Trond Berg Eriksen, en av forfatterne til jubileumsboken "Fakler og vitenskap og samfunn". Han sa blant annet: I 150 år har Den Polytekniske Forening med generøsitet og politisk ansvarsbevissthet skapt en nødvendig møteplass for sakkunnskap, offentlighet og myndigheter. Foreningen har forsøkt å holde sammen og begripeliggjøre de enorme felter med ny sakkunnskap som både politikere og legfolk i det minste må ane noe om for å forstå hvordan et moderne samfunn fungerer. Til tross for at teknologien er den store samfunnsforandrende kraften i den moderne verden, gir det ikke uten videre teknologene profetstatus. Det som har med det menneskelige samfunn å gjøre hviler bare i begrenset utstrekning på rasjonelle avgjørelser . Det er feilaktig å tro at det skulle kunne finnes et naturmenneske eller en menneskenatur som er uavhengig av de redskaper, de verktøy og oppfinnelser som arten omgir seg med, sa Trond Berg Eriksen. På mer enn 40 0000 år er det neppe skjedd store fysiske eller biologiske endringer av menneskearten. Det er utviklingen av språklige symboler, sosial organisasjon og gjennom fornyelser i redskapsverdenen, at den særegne menneskelige evolusjonen har funnet sted. Det ekteskapet mellom industri og naturvitenskap som vi gjerne kaller teknologi, er blitt en slags natur i våre daglige omgivelser. Man kan ikke lenger ønske teknologien bort eller ønske seg et samfunn som gir avkall på den moderne redskapsverdenen. Den moderne maskinverdenen er åpenbart skapt i vårt bilde. Det finnes gode grunner til å beundre fremskrittet, selv om det skulle ta pusten fra oss. Alt det vi kunne ha gjort langsomt og unøyaktig uten moderne redskaper, kan utføres raskere og mer nøyaktig med dem. Om vi betrakter teknologien som noe annet og fremmed, blir utgangspunktet feil. For når vi taler om teknologien, taler vi om oss selv og vår menneskelige natur, selve kjernen i vår virksomhet som artsvesener. Særegent for teknologens tenkemåte er å rettferdiggjøre sin virksomhet med henvisning til fremtiden, ikke til fortiden. Det er virkningene, ikke opphavet som gir teknologikunnskapene deres virkelige verdighet. Det er ikke tradisjonsbevaring, men fornyelser og overraskelser som står i sentrum for teknologiens erotikk. Det sosiale og politiske engasjement PF har vist i 150 år, omsorgen for det som er under veis og som skal komme, avdekker nettopp en slik bruk av sakkunnskapen i fremtidens tjeneste. Det norske demokratiet ville vært vesentlig fattigere og vesentlig blindere uten foreningens bidrag til den løpende debatten.

Den Polytekniske Forening, rev 12-11-2002