|
Gardermoen eller
Hobøl, hva er best for Norge?
Det er få saker
som har skapt så sterk stemning i salen som da
samferdselsminister Kjell Opseth på møte i PF den
22. oktober 1991, avviste Knut Hagerups argumenter for at man
burde foreta en ny utredning for å sammenligne Hobøl med
Gardermoen som stedsvalg for landets nye hovedflyplass. Da Opseth i
debatten truet med at en ny utredning ville bety delt løsning
mellom Gardermoen og Fornebu, ble han pepet ut.
Stedsvalg for ny
hovedflyplass hadde vært en lang politisk prosess med mange
forbausende innspill. Saken var første gang oppe i PF i 1971,
da formannen i Hovedflyplassutvalget, instituttsjef ved NIBR, Svein
Erik Lundby presenterte utvalgets innstilling: Hobøl er best.
Det var imidlertid sterke politiske krefter som ville legge
flyplassen til Gardermoen, og vi fikk spillet hvor Hurum ble lansert
som bedre egnet enn Hobøl, men deretter forkastet på
grunn av at det angivelig var for meget tåke.
En rekke
innflytelsesrike PF-medlemmer, blant annet de tidligere formennene
Alf Ihlen og Robert Major, mente at samferdselsdepartementet hadde
underslått argumenter slik at Gardermoen skulle fremstå
som det eneste gode alternativ. Saken måtte belyses grundig
på et PF-møte! Ihlen og Major allierte seg med gode
krefter, blant andre lederen for Hovedflyplassutvalget, Sven Erik
Lundby, og de overtalte tidligere SAS-direktør Knut Hagerup
til å holde foredraget: "Fremtiden for luftfart i Norge
- valg av hovedflyplass."
Hagerup klargjorde
på en overbevisende måte at Hobøl var klart det
beste og billigste alternativ:
- Hobøl
ligger syd for Oslo, og det er gunstigere for størstedelen av
de potensielle flypassasjerene. Majoriteten av passasjerer sparer
tid, trafikkgrunnlaget for flyplassen er gunstigere, og det gir bedre
driftssøkonomi
- Støy og
forurensningene ved trafikk over Oslo-området blir praktisk
talt eliminert, og langt færre personer rundt flyplassen blir
plaget av støy enn ved Gardermo-alternativet
- Området for
flyplass på Hobøl er praktisk talt ikke bebygget og
består stort sett av mindreverdige skogsarealer.
Gardermo-alternativet omfatter landbruksarealer og krever nedleggelse
av 30 gårdsbruk og fraflytting av 270 boliger, mens tallene for
Hobøl er henholdsvis 2 og 10
- Grunnforholdene
for rullebane er gunstigere på Hobøl
- Værforholdene er like gunstige for Hobøl som
for Gardermoen
- Utbygging av
Gardermoen krever flytting av sentrale militære anlegg for
Hæren og for Flyvåpenet. Flyttingen er uønsket av
de militære instanser og beregnet til å koste ca 3 mrd
kr.
- Utbygging av
tilfredsstillende tilbringertjeneste ved Hobøl (veg og
jernbane) er beregnet til å bli ca 2,5 mrd kr billigere enn
tilsvarende tilbringertjeneste til Gardermoen
- Trafikken til
Gardermoen vil belaste trafikksystemet i Oslo langt mer enn trafikken
til Hobøl, særlig etter at tverrforbindelsen ved
Drøbak er fullført
- Transport av
drivstoff til Hobøl, som kan skje gjennom en relativt kort
rørledning opp fra Oslofjorden, blir enklere og billigere enn
til Gardermoen
- Ved
Gardermo-alternativet vil byggearbeidene bli forstyrret av
pågående flytrafikk
- Stortinget har
understreket at Hovedflyplassen må bygges slik at den kan tjene
sitt formål også på lang sikt. Forholdene for
å bygge en tredje rullebane er betydelig gunstigere på
Hobøl enn på Gardermoen.
Robert Major summerte opp
slik: "Er ikke argumentene for Hobøl så
overbevisende at valget i grunnen er avgjort?"
Som kjent var
det Kjell Opseth som "vant", til tross for advarslene om
forurensning av grunnvannsreservoiret, merkostnadene ved flytting av
forsvarsanleggene, tap av jordbrukarealer og støybelastning
på boligområdene omkring Gardermoen.
|
