Polyteknisk Forening stiftet 23. juni 1852

Plenumsmøter: Arbeidsliv, sparing og pensjon

Folketrygden som fangnett eller sikkerhetsnett. - Hva kan vi gjøre med utstøting fra arbeidslivet?
Da Folketrygden ble innført var forutsetningen at den skulle gi 2/3 ytelse, selv for ganske høye inntekter, sa LOs sjeføkonom Stein Reegård i PF 27. februar 2001. Gjennom systematisk underregulering av grunnbeløpet og regelendringer er maksimal pensjon i dag 200 000 kr. På den annen side er minstepensjonen blitt regulert opp slik at den ligger på 90 000 kr, som er noe i overkant av de opprinnelige forutsetninger.
Endringene har skjedd uten åpen politisk behandling. Det har skjedd snikvis.
I Norge er det bekymring for hvorledes vi skal kunne få råd til å betale ut pensjonene til stadig flere pensjonister. La oss bruke Petroleumsfondet. Om et par år vil det være tilstrekkelig til å fondere pensjonene fra Folketrygden. Den årlige avkastningen vil være tilstrekkelig til å dekke pensjonsutbetalingene fra Folketrygden, og det er omtrent halvparten av de samlede alderspensjoner. Da får vi kanskje ro både om pensjonene og Petroleumsfondet.
Alle snakker om eldrebølgen og om veksten i antall pensjonister i 2020, sa Reegård. Det er viktigere å se på perioden 2001 – 2010. Aldersgruppen 25 – 34 år vil minke med 110 000, mens det vil bli en økning på 80 000 i gruppen 35 – 54 år. Samlet mister vi altså 30 000 arbeidstakere under 54 år. Til gjengjeld vokser aldersgruppen 55 – 64 år med 170 000. Det betyr at vi må få flere av disse i arbeid.
Burde vi ikke la det være en fin forretningside for private å finne løsninger for å få folk tilbake i arbeid, og hvor det offentlige betalte for vellykket resultat, spurte Harald Magnus Andreassen.
Jeg er enig sa Reegård, men det er et paradoks at vi i dag har konsulenter som er godt betalt for å finne løsninger for å få folk tidlig ut av arbeidslivet, og de er glade i AFP-ordningen.
Det er tegn som tyder på at det blir flere eldre i arbeid. I 1998 var gjennomsnittlig pensjonsalder 62,5, og tallene for 1999 og 2000 tyder på en svak stigning. Utviklingen i aldersfordeling og suget i arbeidsmarkedet kan hjelpe oss til å holde de eldre i arbeid. Sysselsettingsveksten siste år var på 11 000, mens det var hele 15 000 flere arbeidstakere i gruppen 55 – 64 år. Les mer.

Rikdommens problemer - Rikdommens gleder
Vi er rike. Vi sparer mer enn nok, og vi forbruker ikke for mye, sa Victor Norman, rektor ved Norges Handelshøyskole i PF 2. oktober 2001. Til tross for kortere arbeidstid og færre yrkesaktive, vil hver enkelt nordmann om 30 år kunne bruke en og en halv gang så mye penger som vi.
Vil bør bli mindre bekymret for å bruke av rikdommen og heller bekymre oss om hvorledes vi forvalter det vi ikke skal bruke umiddelbart. Vi må få et skift av fokus fra angstbiting og sparsommelighet til profesjonell forvaltning av formuen.
Vi har mer enn nok penger til å gi pensjonistene det de har rett til. Men selv om vi har penger til å betale lønningene, kan det kan kanskje bli vanskelig å finne arbeidskraft til fylle de stillingene som trengs innenfor omsorg og pleie. Vi driver en stikk motsatt politikk av hva vi burde gjøre for å utvikle konkurranseutsatt sektor til noe som skaper verdier i fremtiden. Næringslivet trenger penger til omstilling, til produktutvikling, til FoU og mye annet.
I siste 5-års periode gikk bare 3% av de markedsrettede investeringene til konkurranseutsatt industri og skipsfart
Staten har blitt den store kapitalist i Norge, uten at noen egentlig har villet det.
Staten har blitt kapitalist fordi den har påtatt seg ansvaret for pensjonene våre, og fordi det tilfeldigvis var staten som har eierrettighetene i Nordsjøen. Resultatet er at vi har et veldig lite privat eiermiljø i Norge.
Her betyr kvantitet kvalitet. Vi trenger et større og bedre kapitalmarked i Norge. Da må private få overta deler av det staten eier i dag.
Økonomene bruker stadig Spania som eksempel for å vise at rikdom kan skade en nasjon. Men det finnes mange eksempler på det motsatt, så kanskje Spania er unntaket som bekrefter regelen om at rikdom er en velsignelse.
Pyramidene i Egypt er et resultat av velstand. Velstand skapte skapte antikkens Hellas og Romas storhetstid. Og den kulturelle og tekniske blomstringen i England i Victoriatidens England var resultatet av at England var blitt verdens rikeste land.
I Norge har vi en tradisjon for å spare mye og nøye oss med lite. Kanskje hadde det vært lurt om det var omvendt, repliserte Victor Norman til Bjørn Skogstad Aamo som forsvarte Stortingsmelding 25.
Det er helt klart at vi lever av hverandres arbeid og at vi kommer til å gjøre det fremover. Hovedkilden til verdiskapningen er norsk arbeidskraft, og den andre kilden er og blir avkastning på kapital. Klarer vi å øke avkastningen, kan vi tillate oss et høyere forbruk.
Oljeinntektene gir oss et tilskudd, men mesteparten av kapitalen ville vi ha bygd opp likevel.
Stortingsmelding 25 var schizofren, sa Egil Bakke. På den ene siden bygget den på Zeeland-resonnementet, som sa at innenlandsk bruk av penger fører til at konkurranseutsatt sektor mister arbeidskraft. På den annen side, og det var dette Stortinget festet seg ved, sa den at oljeinntektene måtte brukes til bevisst omforming av det norske samfunn.
Det er ikke oljeinntektene som har ført til veksten i offentlig sektor, sa Victor Norman. Sysselsettingen i offentlig sektor har vokst like mye i Sverige. Jeg tror veksten skyldes et grunnleggende ønske om et tjenestetilbud som tilfeldigvis ligger i offentlig sektor i Norge. Ser vi på summen av denne typen tjenester, er det ikke stor forskjell på den andel av sysselsettingen de utgjør i USA og Norge. Forskjellen er at i USA ligger disse tjenestene i privat sektor. Les mer.

Pensjonssystemet i framtida. Korleis bør det sjå ut? Kva rolle bør Folketrygda ha?
Da Folketrygden ble innført for 32 år siden, i 1967, forestilte man seg at den skulle gjøre tjenestepensjoner overflødige, og at det skulle bygges opp fonds for å dekke pensjonsutbetalingene. Slik har det ikke gått, sa professor Asbjørn Rødseth i PF 2. november 1999.
Det er foretatt betydelige endringer i Folketrygden, og den har stadig fått sterkere preg av å være et verktøy for omfordeling fra de som tjener mye til de som tjener lite.
Erfaring viser at de fleste sparer mer enn nok til å sikre pensjonisttilværelsen, og mange fortsetter faktisk å spare etter oppnådd pensjonsalder.
Et viktig argument mot tvungne ordninger med lik innbetaling for alle, er at individene fratas muligheten til å fordele pensjonssparingen etter spareevne. Erfaring viser at Folketrygden måtte kompenseres med større overføringer til barnefamiliene.
Er Folketrygden en god ordning? Svaret er dessverre nei, sa Rødseth. Norsk økonomi er slik at vi riktignok vil klare utbetalingene, men den delen som skulle gi standardsikring gir ikke tilstrekkelige ytelse.
Privat tjenestepensjon og obligatorisk offentlig pensjonssystem har ulik begrunnelse og er dårlig forbilde for hverandre. Tjenestepensjon ble innført som virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktig arbeidskraft. Dette er begrunnelsen for 30 års opptjeningstid og for å basere pensjonsytelsen på sluttlønn. Det er derfor ingen grunn til å lage en offentlig ordning etter modell av de private, og heller ingen grunn til at private ordninger skal lages etter modell av de offentlige.
Allerede om 8 år går den første generasjonen med fulle rettigheter i Folketrygden ut i pensjon, sa sjeføkonom Nils Terje Furunes.
Moland-utvalget har regnet ut at fondering av pensjonsutbetalingene krever 60 milliarder i årlige avsetninger. Skulle det vært satt av tilstrekkelig til å dekke Folketrygdens forpliktelser kreves det 2 600 milliarder kr, eller mer enn 5 statsbudsjett.
Og det er grunnplanken i Folketrygden, den sosiale sikringen som koster mest.
Vi må gjøre det lønnsomt å stå i arbeid. AFP-ordningen betyr i dag at folk med vanlige inntekter kan få mer utbetalt ved å arbeide deltid enn ved å stå i full jobb, samtidig som de som de har full opptjening av pensjonspoeng uten å betale folketrygd.
Vi bør komme tilbake til ordninger hvor pensjonen står i forhold til hva du har opptjent, ikke bare de beste 20 år. Les mer.