|
Folketrygden som
fangnett eller sikkerhetsnett. - Hva kan vi gjøre med
utstøting fra arbeidslivet?
Da Folketrygden ble innført var forutsetningen at
den skulle gi 2/3 ytelse, selv for ganske høye inntekter, sa
LOs sjeføkonom Stein Reegård i PF 27. februar
2001. Gjennom systematisk underregulering av grunnbeløpet og
regelendringer er maksimal pensjon i dag 200 000 kr. På den
annen side er minstepensjonen blitt regulert opp slik at den ligger
på 90 000 kr, som er noe i overkant av de opprinnelige
forutsetninger.
Endringene har skjedd uten åpen
politisk behandling. Det har skjedd snikvis.
I Norge er det bekymring for hvorledes vi
skal kunne få råd til å betale ut pensjonene til
stadig flere pensjonister. La oss bruke Petroleumsfondet. Om et par
år vil det være tilstrekkelig til å fondere
pensjonene fra Folketrygden. Den årlige avkastningen vil
være tilstrekkelig til å dekke pensjonsutbetalingene fra
Folketrygden, og det er omtrent halvparten av de samlede
alderspensjoner. Da får vi kanskje ro både om pensjonene
og Petroleumsfondet.
Alle snakker om eldrebølgen og om
veksten i antall pensjonister i 2020, sa Reegård. Det er
viktigere å se på perioden 2001 2010.
Aldersgruppen 25 34 år vil minke med 110 000, mens det
vil bli en økning på 80 000 i gruppen 35 54
år. Samlet mister vi altså 30 000 arbeidstakere under 54
år. Til gjengjeld vokser aldersgruppen 55 64 år
med 170 000. Det betyr at vi må få flere av disse i
arbeid.
Burde vi ikke la det
være en fin forretningside for private å finne
løsninger for å få folk tilbake i arbeid, og hvor
det offentlige betalte for vellykket resultat, spurte Harald
Magnus Andreassen.
Jeg er enig sa Reegård, men det er et
paradoks at vi i dag har konsulenter som er godt betalt for å
finne løsninger for å få folk tidlig ut av
arbeidslivet, og de er glade i AFP-ordningen.
Det er tegn som tyder
på at det blir flere eldre i arbeid. I 1998 var gjennomsnittlig
pensjonsalder 62,5, og tallene for 1999 og 2000 tyder på en
svak stigning. Utviklingen i aldersfordeling og suget i
arbeidsmarkedet kan hjelpe oss til å holde de eldre i arbeid.
Sysselsettingsveksten siste år var på 11 000, mens det
var hele 15 000 flere arbeidstakere i gruppen 55 64 år.
Les mer.
Rikdommens
problemer - Rikdommens gleder
Vi er rike. Vi sparer mer enn nok, og vi forbruker ikke
for mye, sa Victor Norman, rektor ved Norges
Handelshøyskole i PF 2. oktober 2001. Til tross for kortere
arbeidstid og færre yrkesaktive, vil hver enkelt nordmann om 30
år kunne bruke en og en halv gang så mye penger som
vi.
Vil bør bli mindre bekymret for å bruke av rikdommen
og heller bekymre oss om hvorledes vi forvalter det vi ikke skal
bruke umiddelbart. Vi må få et skift av fokus fra
angstbiting og sparsommelighet til profesjonell forvaltning av
formuen.
Vi har mer enn nok penger til å gi
pensjonistene det de har rett til. Men selv om vi har penger til
å betale lønningene, kan det kan kanskje bli vanskelig
å finne arbeidskraft til fylle de stillingene som trengs
innenfor omsorg og pleie. Vi driver en stikk motsatt politikk av hva
vi burde gjøre for å utvikle konkurranseutsatt sektor
til noe som skaper verdier i fremtiden. Næringslivet trenger
penger til omstilling, til produktutvikling, til FoU og mye annet.
I siste 5-års periode gikk bare 3% av
de markedsrettede investeringene til konkurranseutsatt industri og
skipsfart
Staten har blitt den store kapitalist i
Norge, uten at noen egentlig har villet det.
Staten har blitt kapitalist fordi den har
påtatt seg ansvaret for pensjonene våre, og fordi det
tilfeldigvis var staten som har eierrettighetene i Nordsjøen.
Resultatet er at vi har et veldig lite privat eiermiljø i
Norge.
Her betyr kvantitet kvalitet. Vi trenger et
større og bedre kapitalmarked i Norge. Da må private
få overta deler av det staten eier i dag.
Økonomene bruker stadig Spania som
eksempel for å vise at rikdom kan skade en nasjon. Men det
finnes mange eksempler på det motsatt, så kanskje Spania
er unntaket som bekrefter regelen om at rikdom er en velsignelse.
Pyramidene i Egypt er et resultat av
velstand. Velstand skapte skapte antikkens Hellas og Romas
storhetstid. Og den kulturelle og tekniske blomstringen i England i
Victoriatidens England var resultatet av at England var blitt verdens
rikeste land.
I Norge har vi en
tradisjon for å spare mye og nøye oss med lite. Kanskje
hadde det vært lurt om det var omvendt, repliserte Victor
Norman til Bjørn Skogstad Aamo som forsvarte
Stortingsmelding 25.
Det er helt klart at vi lever av hverandres
arbeid og at vi kommer til å gjøre det fremover.
Hovedkilden til verdiskapningen er norsk arbeidskraft, og den andre
kilden er og blir avkastning på kapital. Klarer vi å
øke avkastningen, kan vi tillate oss et høyere
forbruk.
Oljeinntektene gir oss et tilskudd, men
mesteparten av kapitalen ville vi ha bygd opp likevel.
Stortingsmelding 25
var schizofren, sa Egil Bakke. På den ene siden bygget
den på Zeeland-resonnementet, som sa at innenlandsk bruk av
penger fører til at konkurranseutsatt sektor mister
arbeidskraft. På den annen side, og det var dette Stortinget
festet seg ved, sa den at oljeinntektene måtte brukes til
bevisst omforming av det norske samfunn.
Det er ikke
oljeinntektene som har ført til veksten i offentlig sektor, sa
Victor Norman. Sysselsettingen i offentlig sektor har vokst like mye
i Sverige. Jeg tror veksten skyldes et grunnleggende ønske om
et tjenestetilbud som tilfeldigvis ligger i offentlig sektor i Norge.
Ser vi på summen av denne typen tjenester, er det ikke stor
forskjell på den andel av sysselsettingen de utgjør i
USA og Norge. Forskjellen er at i USA ligger disse tjenestene i
privat sektor. Les
mer.
Pensjonssystemet i
framtida. Korleis bør det sjå ut? Kva rolle bør
Folketrygda ha?
Da Folketrygden ble innført for 32 år
siden, i 1967, forestilte man seg at den skulle gjøre
tjenestepensjoner overflødige, og at det skulle bygges opp
fonds for å dekke pensjonsutbetalingene. Slik har det ikke
gått, sa professor Asbjørn Rødseth i PF 2.
november 1999.
Det er foretatt
betydelige endringer i Folketrygden, og den har stadig fått
sterkere preg av å være et verktøy for omfordeling
fra de som tjener mye til de som tjener lite.
Erfaring viser at de fleste sparer mer enn
nok til å sikre pensjonisttilværelsen, og mange
fortsetter faktisk å spare etter oppnådd
pensjonsalder.
Et viktig argument mot tvungne ordninger med
lik innbetaling for alle, er at individene fratas muligheten til
å fordele pensjonssparingen etter spareevne. Erfaring viser at
Folketrygden måtte kompenseres med større
overføringer til barnefamiliene.
Er Folketrygden en god ordning? Svaret er
dessverre nei, sa Rødseth. Norsk økonomi er slik at vi
riktignok vil klare utbetalingene, men den delen som skulle gi
standardsikring gir ikke tilstrekkelige ytelse. Privat
tjenestepensjon og obligatorisk offentlig pensjonssystem har ulik
begrunnelse og er dårlig forbilde for hverandre.
Tjenestepensjon ble innført som virkemiddel for å
rekruttere og beholde dyktig arbeidskraft. Dette er begrunnelsen for
30 års opptjeningstid og for å basere pensjonsytelsen
på sluttlønn. Det er derfor ingen grunn til å lage
en offentlig ordning etter modell av de private, og heller ingen
grunn til at private ordninger skal lages etter modell av de
offentlige.
Allerede om 8
år går den første generasjonen med fulle
rettigheter i Folketrygden ut i pensjon, sa sjeføkonom Nils
Terje Furunes.
Moland-utvalget har regnet ut at fondering av
pensjonsutbetalingene krever 60 milliarder i årlige
avsetninger. Skulle det vært satt av tilstrekkelig til å
dekke Folketrygdens forpliktelser kreves det 2 600 milliarder kr,
eller mer enn 5 statsbudsjett.
Og det er grunnplanken i Folketrygden, den
sosiale sikringen som koster mest. Vi må gjøre det
lønnsomt å stå i arbeid. AFP-ordningen betyr i dag
at folk med vanlige inntekter kan få mer utbetalt ved å
arbeide deltid enn ved å stå i full jobb, samtidig som de
som de har full opptjening av pensjonspoeng uten å betale
folketrygd.
Vi bør komme
tilbake til ordninger hvor pensjonen står i forhold til hva du
har opptjent, ikke bare de beste 20 år. Les mer.
|