|
Er vi
for et offensivt integreringsarbeid, eller tolererer vi en mosaikk av
nasjonaliteter som lever side om side?
Jeg skal ikke snakke
om hvem som skal få asyl i Norge, sa statsråd Erna
Solberg i PF 11. februar 2003." Jeg skal snakke om hvorledes
vi skal få de innvandrere som allerede er her og deres barn til
å være en del av det norske samfunnet. Utfordringen
ligger i å flytte oss fra være et samfunn med mange
innvandrere, til å bli ett samfunn hvor det er mange som har
innvandrerbakgrunn. Den største utfordringen er ikke knyttet
til hvor mange som kommer til Norge hvert år, men hvordan vi
behandler den første generasjon med nordmenn som opplever
forskjellsbehandling, og som opplever at de er norske, selv om andre
ikke gjør det. Klarer vi ikke den utfordringen, da har vi lagt
grunnlaget for et mer konfliktfylt samfunn. For å få det
til, kreves det gjensidig tilpasning, fleksibilitet og dialog.
Hver femte
osloborgerer er innvandrer, og andelen i skolen er høyere. I
løpet av 30 år har innvandrerbefolkningen i Norge
økt fra 59 000 til 311 000 (førstegenerasjon og barn
med to utenlandsfødte foreldre). Fire av 10 ikke-vestlige
innvandrerer bor i Oslo. Halvparten av innvandrerne kommer fra
ikke-vestlige land, og 45% er norske statsborgere. En tredel av
innvandrerne har bodd i Norge i mer enn 15 år, en tredel har
bodd her i mellom fem og 15 år, og en tredel har kommet i
løpet av siste fem år. Snaut en seksdel av innvandrerne,
ca 51 000 er født og oppvokst i Norge. Les mer
Tro og Terror – paneldebatt
 Tekster taler ikke av seg selv, sa professor Unni
Wikan, i PF 5. februar 2002. Ordet er ikke uavhengig av
menneskelig fortolkning. Enhver tekst må tolkes og
forstås. Slik er det også med Koranen og andre skriftlige
tradisjoner i Islam.
Vi i Vesten tror at
fundamentalister står for en ekstremistisk og til dels
terroristisk fortolkning av Koranen. Er det riktig? La meg belyse det
med en historie. En arabisk professor var i Oslo. Der ble hun spurt
om hva hun mente om fundamentalister. Hun svarte: "Det er jeg
som er fundamentalist. Det er jeg som vil tilbake til den
opprinnelige tolkningen av Koranen. Det dere journalister kaller
fundamentalister, kaller jeg teopolitikere, mennesker som misbruker
religionen for politiske formål. Jeg sier til terroristene:
vær voldelige hvis dere vil, men bruk ikke Koranen mot
meg."
La meg gi et eksempel på hvorledes de tidlige
kristne ville tolke en av de problematiske tekstene i Det gamle
testamentet, sa Trond Skar Dokka. Når de leste om
uttoget fra Egypt, Exodus, og om de grusomheter som da ble
begått av Gud, eller med Guds velsignelse, så tenkte de
historiserende: At det var den gang. Det var starten på
Israelfolkets vandring fra trelldom til frihet. Og tenkte de mer
åndeliggjørende:,At Israels vandring gjennom sivhavet,
det var et tegn på deres egne kristne dåp, og at
egypternes drukning var et tegn på at synd og død
drukner i dåpen. Og så tenkte de mer utbalanserende: At
dette urgamle varslet ikke kunne brukes direkte som handlingsnorm,
for det å opptre like krigersk mot mennesker nå ville
være i konflikt med det 7. budet om å elske sine
fiender.
Når jeg trekker frem dette eksemplet og disse
måtene å tolke på, for å avdramatisere
voldspregede tekster, så er det blant annet fordi de
første kristne sto meget langt fra alt som het
voldsproblematikk .
Gudsbildet i Islam er
krevende, sa professor Fredrik Barth. Kristendommen har
humanisert Gud ved å gi ham en sønn, ved å gi ham
en manifestasjon i Den hellige ånd og ved påstanden om at
mennesket er skapt i Guds bilde. - Det er ingen slik tanke i Islam.
Gud er i prinsippet ufattelig. Det betyr at den eneste måten du
kan ære gud, er ved å følge hans bud, hans regler,
hans pålegg. Derfor er det forferdelig viktig for muslimer
å gjøre det oppriktig. Det er gjennom å
følge Guds bud, regler og pålegg at de manifesterer sin
trofasthet til Allah.
Til spørsmålet hvordan bekjempe
terrorisme, har jeg lyst til å reformulere
spørsmålet, slik at vi også får vold med, sa
Unni Wikan. Terror har mange ansikter. Som kvinne er jeg naturlig nok
opptatt av den vold som utøves mot kvinner i religionens navn,
ikke minst innen Islam. Der har Islam, slik det praktiseres i mange
land og også i en del kretser i Norge, et fundamentalt problem.
Det er veldig viktig her at norske myndigheter - og andre - er langt
mer modige enn de har vært til nå i å slå ned
på vold mot kvinner, overgrep på de svake, og aktiviteter
som har vært utført i religionenes navn, men som er i
strid med norsk lov og menneskerettighetene. Vi skal ikke aksepterer
det. Da er vi med på å undertrykke.
Vi må vise
fasthet, sa Unni Wikan. Vi må bruke intervensjon for å
beskytte menneskerettighetene. Vi må stille krav til imamene,
vi må stille krav til innvandrerne, og vi må stille krav
til oss selv.
Vi må
være villig til å bruke sanksjoner overfor
religiøse menigheter, enten de er muslimske eller andre: Blant
annet bør vi vurdere den pengestøtte som gis til
menigheter, der vi vet at lederene forkynner brudd på
menneskerettighetene.
"Jeg må si det var veldig fint
å få denne gjennomgangen. Dette burde i grunnen ha
vært "Required reading" for alle de 165
stortingsrepresentanteene. Vi som har vært her i dag er
priviligert, sa Alf R. Bjercke fhv. generalkonsul for
Tunesia.
"Det har på en måte vært befriende
for en tidligere politiker å høre på en debatt
hvor man i så liten grad spør "Hva gjør
politikerne?" og legger skylden på dem", sa
Kåre Kristiansen. I stedet er debatten rettet mot
teologene og idealistene. Les mer
The American Masterplan for the Conquest of
Eurasia
President Bush sier
at han vil angripe Irak for å trygge USA mot angrep med
masseødeleggelsesvåpen, sa professor Gore Vidal i
PF den 11. september 2002.
Vi har imidlertid
ikke noe bevis for at Saddam Hussein står i ledetog med bin
Laden, og vi har ikke noe bevis på at Irak har
masseødeleggelsesvåpen, eller at det foreligger planer
om å bruke slike våpen mot USA eller andre stater!
Saddam Hussein hevder at Irak har rett til å bygge opp et
forsvar for å beskytte seg mot angrep fra andre stater. Det er
samme begrunnelse som blir gitt av president Bush for at USA skal
styrke sitt forsvar og beholde kjernefysiske våpen!
Vi kan
ikke bekjempe krig med angrep, sa Vidal. Vi kan ikke bekjempe terror
med krigshandlinger. Den virkelige grunnen til at USA har angrepet
Afghanistan og vil angripe Irak er å sikre interessene til
amerikansk oljeindustri.
Osama bin Laden og
Saddam Hussein blir demonisert for å skape vilje til fortsatt
krig.
Det er på tide
å stoppe USAs bruk av militærmakt, sa Gore Vidal. USA kan
ikke fortsette som om vi er et keiserrike.
Evig krig tjener ikke
USA, og det skaper ikke grunnlag for fred og trygghet.
Vi må bruke
andre metoder for å bekjempe terror og sikre oss mot krig. Les mer
Etikk
som konkurransefortrinn i internasjonal handel.
 Jeg har inntrykk av at verden først den 11.
september i år oppdaget at det finnes økonomisk
kriminalitet og at det finnes skatteparadiser - og at vi står
ganske avvæpnet overfor disse problemene, sa
forhørsdommer Eva Joly hos Statsadvokaten i Paris, i PF
26. november 2001.
Hvorfor er det slik at vi i årtier har
funnet oss i at kolossale pengestrømmer går ukontrollert
gjennom stråselskaper og skatteparadis?.
Hvorfor har vi ikke
vært villige til å bekjempe dette før nå?
Hvordan har det seg
at etterforskningsorganene verden over er svake og at rettsapparatene
våre er underbemannet?
Jeg tror
årsaken er at vi har en veldig tvetydig holdning til dette
problemet, sa Eva Joly.
Erfaringene etter den 11. september viser
at selv ikke verden største militærmakt kan stå
alene i kampen mot terror. Internasjonalt samarbeid over
landegrensene er nødvendig.
President Bush nektet
så sent som i juni i år å undertegne en
OECD-konvensjon mot skatteparadis. Begrunnelsen var at dette strider
mot menneskerettighetene. Han mener ikke det i dag!
Politikere verden
over viser liten vilje til å prioritere kampen mot
økonomisk kriminalitet. Politikerne har også fått
mindre makt. Det er de globale markedskreftene som styrer. Resultatet
er at de rike blir rikere og de fattige fattigere, sa Eva Joly.
Korrupte politikere
går fri, fordi internasjonal rettspraksis gir immunitet til
statsledere og fordi politikerne innfører lover som beskytter
dem mot etterforskning og rettergang.
Tro ikke at dette
ikke angår Norge, sa Eva Joly. En
spørreundersøkelse til 3 400 europeiske bedrifter,
derav 246 norske viser at det er flere i Norge som har opplevd
økonomisk kriminalitet enn gjennomsnittet for Europa. Over en
tredel av de norske bedriftene har opplevd økonomisk
kriminalitet i form av underslag, falske regnskap, bedrageri,
korrupsjon, etc. Les
mer
|
