Stifterne

Stifterne av PF og miljøet rundt dem gir et godt bilde av de kreftene som kom til å prege utviklingen av Norge i andre halvdel av 1800-tallet.
Initiativtakeren var den 25 år gamle kjemiingeniøren Anton Rosing. Han hadde fått med seg følgende fem til å undertegne innbydelsen til å stifte Polyteknisk Forening: Oluf Pihl, bestyrer for gassverket i Christiania og Rosings sjef, Oluf N. Roll, sivilingeniør, industribygger og havnedirektør, Fredrik Chr. Schübeler, lege og botaniker, professor i botanikk, Johannes Benedictus Klingenberg, ingeniøroffiser, vei, vand og brolegningsinspektør og Peter Steenstrup, marineoffiser og bestyrer av Akers mek. Verksted.
Rundt de seks stifterne finner vi forfatterne Henrik Wergeland, P. Chr. Asbjørnsen, Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson, komponisten Halvdan Kjerulf, universitetsprofessorer og embetsmenn. Christiania var en liten by, og miljøet var tett.

Vi har sett hvorledes de hver for seg bidro til den teknologiske utvikling, med bygging av bedrifter, utbygging av kommunikasjoner og utviklingen av norsk landbruk, Rosing og Schübeler innen biologi, landbruk og hagebruk, Pihl og Klingenberg ved bygging av vann og kloakk, gassverk, og fabrikker, Roll og Steenstrup ved bygging av bedrifter, skip og havner. Men vi må også ta med deres innsats på det kulturelle området, og deres nære kontakt med de som skulle skaffe Norge det kulturelle alibi.

"Helt til slutt må det ytterligere en ting fremheves når det gjelder denne krets av menn" sier forfatteren Dag Solstad i boka om Aker: Medaljens Forside," og det har ingen ting med deres virke å gjøre, men med det at vi kan betrakte dem som et helt bestemt litterært publikum , og i det vi gjør det løses en gåte. De er det opprinnelige publikum til en av århundrets største dramatikere, ja mange vil hevde den aller størst . De er Henrik Ibsens publikum. Det er dem den unge Henrik Ibsen kunne skrive for . Det er ofte blitt fremstilt som en gåte at Henrik Ibsen kunne fremstå i et land som vårt, og man har ikke hatt noen annen forklaring på det enn at geniet trives hvor som helst. Det oppstår av intet, og er seg sjøl nok. Man har da pekt på at det lille bigotte Christiania, og sammenlignet atmosfæren der med hva Ibsen skrev, og man har ikke fått det ti å stemme. For store ord, for dype følelser for et slikt publikum, men la Anton Rosing lese Brand, la Schübler lese Peer Gynt, og la Oluf Pihl fordype seg i Kongsemnerne, da går det opp.

Rosing var ildsjelen og foreningsmennesket. Han utdannet seg først som polytekniker ved Den polytekniske Læreanstalt i København. I 1852 arbeidet han som nestkommanderende ved gassverket i Christiania. Han fikk utdanningsstipend for å videreutdanne seg til lærer i fysikk og kjemi ved Landbruksskolen på Ås (Norges Landbrukshøyskole) og reiste til Tyskland, Frankrike og Skottland. Karakterisitisk for Rosing er at mens han studerte i København var han med på å stifte den Polytekniske Forening, en studentforening som i dag er studentsamskipnad ved Danmarks tekniske Universitet. I Paris var han medstifter av Societé Chimique de France og var formann med Louis Pasteur som viseformann.
Dessverre ble Rosing alvorlig syk, men reiste likevel til Ås for å overta sin lærerstilling i 1861 og gjorde en betydelig innsats både som lærer og skribent, frem til han døde i 1867. På landbruksskolen var han lærer i fysikk, kjemi, mineralogi og geologi. I aviser og tidsskrifter skrev han om kjemi , teknikk, industri og jordbruksspørsmål, folkeopplysning og andre samfunnsspørsmål, og han drev en rekke landbrukskjemiske undersøkelser .

Rosings sjef og mentor i de første årene var Oluf Pihl, sjefen for gassverket. I 1852 var Rosing 25 år og Pihl 30 år. Pihl hadde reist ut som ungdom og jobbet i England for lokomotiv- og jernbanebyggeren Robert Stephenson. Deretter dro han til Sverige, til Chalmers Sløjdskola i Gøteborg og deretter tilbake til England hvor han arbeidet for Ericsson, oppfinneren av skruepropelleren. Dette er den faglig bakgrunnen når han i 1850 overtar ansvaret for gassverket i Christiania, et gassverk bygget av en engelsk omreisende gassverkbygger, James Malam, og for engelsk kapital.
Oluf Pihl var en spennende, kunnskapssøkende person. Han var trofast mot gassverket i Christiania og bygget det ut i takt med behovet i byen. Ved siden av prosjekterte og ledet han bygging av gassverk og vannverk i flere norske byer.
Han var matematiker og amatørastronom og hadde sitt eget observatorium i boligen i Skovveien i Christiania.

Oluf N. Roll var utdannet ved den tekniske høyskolen i Hannover og i Paris. Roll var den første nordmann som brukte tittelen sivilingeniør. Roll var arkitekten bak og ledet byggingen av flere av tekstilfabrikkene langs Akerselva og han planla anlegget for Kværner Brug.
I 1858 ble han bestyrer for havnearbeidene i Christiania og i 1861 direktør for Statens havnevesen. Roll var Norges første Havnedirektør og ledet gjennom 35 år en storstilet utbygging av havner langs Norskekysten.
Roll var den første formann i PF og ble utnevnt til æresmedlem i 1897.

Johannes Benedictus Klingenberg var utdannet som ingeniøroffiser og i 1850 ble han ansatt som vei-, vann- og broleggingsinspektør i Christiania. Klingenberg planla og bygget vannverk i 25 norske byer og er blitt kalt De norske vannverks far. Klingenberg var levende interessert i teater og var med på å starte det første norske teateret i Christiania.

Fredrik Christian Schübeler var utdannet som lege og var en nær venn av Henrik Wergeland og P. Chr. Asbjørnsen. Han valgte imidlertid å gå over fra medisin til botanikk og ble en internasjonalt anerkjent forsker, professor ved universitet i Christiania, medlem av en rekke utenlandske vitenskapsselskaper og æresdoktor ved universitet i Breslau. I 1852 var han konservator ved universitets botaniske museum og bestyrer av den økonomiske forsøksdyrkingen i Tøyenhaven.
Schübeler var både praktiker og vitenskapsmann. I studietiden utviklet han en fyrstikk som la grunnlaget for den første fyrstikkfabrikken i Norge

Peter Severin Steenstrup var utdannet som marineoffiser. Faren, Poul Steestrup, var direktør for Sølvverket på Kongsberg og hadde deltatt på Eidsvoll i 1814. Moren var niese av Norges rikeste mann Bernt Anker og hadde vokst opp i Paleet i Christiania. Peter S. Steenstrup giftet seg med sin kusine Sophie Collett og kom dermed i familie med Camilla Collett (Wergeland) og ble beslektet med Henrik Wergeland. Collett-familien rommet blant andre statsråd Jonas Collett som hadde lagt grunnlaget for statens dampskipsruter.