|
Mangel på
miljø og på litteratur.
Den polytekniske
Forening i Christiania ble stiftet den 23 juni 1852.
 Initiativtaker var (Hans) Anton Rosing, en
ung kjemiingeniør.
Formålet var
."Utbredelse av naturvitenskapelige og tekniske
kunnskaper", og foreningens skulle virke gjennom:
- Anskaffelse av bøker og tidsskrifter
- Ukentlige
møter, med opplesning, foredrag og diskusjoner
- Utgivelse
av et populært tidsskrift
Det finnes ingen bevart
protokoll fra stiftelsemøtet, men vi vet at Rosing sammen med
fem andre; kaptein Johannes Benedictus Klingenberg,
sivilingeniør Oluf N. Roll, gassverkbestyrer Oluf
Pihl, kapteinløytnant Peter S. Steenstrup
og universitetslektor Fredrik Chr. Schübeler hadde
undertegnet innbydelsen til å stifte foreningen. Derfor regner
vi disse seks som stifterne. På stiftelsesmøte deltok
også flere andre som kom til å spille en viktig rolle i
foreningens videre liv: artilleriløytnant H.R.J.
Grüner, oberst Th. Broch, direktør J.J.
Jensen, ingeniør J.C. Aamodt og
universitetsstipendiat Th. Kjerulf
Civilingeniør
O. N. Roll ble valgt som foreningens første formann.
Foreningens første faste lokaler var i "Skredder Ursins
Gaard, i Prindsens Gade"
 I 1852 fantes det
allerede to foreninger for håndverkere og industrifolk i
Christiania. Det var Håndverkerforeningen, stiftet 1838 og Den
tekniske Forening, stiftet i 1847. Den tekniske forening var til
å begynne med opptatt av naturvitenskap og teknologi, men da
formannen, ildsjelen professor Thaulow døde i 1850, ble
foreningen stadig mer en industriforening. Flere av stifterne av PF
var medlem av Den Tekniske Forening, men følte etter hvert
behov for en forening som var mer opptatt av å bringe de nye
tekniske og naturvitenskapelige resultater til Norge.
PF var ingen stor
forening i medlemstall, men virksomheten var omfattende. Det tok 4
år før foreningen fikk 100 medlemmer og 50 år
før medlemstallet passerte 1 000. I dag er medlemstallet snaut
5 000.
Foreningen samlet den naturvitenskapelig orienterte eliten
i Christiania, og påtok seg den meget viktige oppgaven å
drive praktisk opplysning om den rivende utviklingen innen teknologi
kommunikasjoner, landbruk og helse og om de nye muligheter dette ga i
Norge.
PF etablerte seg
raskt som et viktig debattforum, og Polyteknisk Tidsskrift ble et
viktig verktøy for å spre kunnskaper og
forståelse.
Bibliotek og
leseværelse
Mange av medlemmene i
PF var utdannet ved tekniske læreanstalter i utlandet og savnet
tilgang på faglige bøker og tidsskrifter. PFs bibliotek ble opprette for å dekke dette
behovet. Bildet viser biblioteket i 1912. Det var medlemmene selv som
måtte dekke kostnadene til tidsskriftsabonnement og
bokkjøp gjennom medlemskontingent. Gjennom en kombinasjon av
bytteavtaler og innkjøp kunne biblioteket tilby 80
tidsskrifter, og omfattet ingeniørfag, arkitektur, industri,
håndverk, landbruk, nasjonaløkonomi, elektroteknikk,
kjemi og bergvesen.
Listen over nye
tidsskriftabonnement i 1855 viser at spennvidden var meget
stor:
Cottage Gardener, Cottage Ecconomist, The illustrated
crystal palace Gazette, Scottish florist an horticular Journal,
London Journal of Arts, The Builder; L' Illustration, Die Natur, von
Rosmässler, Mitteilungen des Gewerbevereins für das
Königreich Hanover, Verhandlungen des Vereins für
Beförderung der Gewerbefleisses in Preussen.
Biblioteket var
en viktig del av foreningens virksomhet, og så tidlig som i
1856 ble det opprettet en lønnet stilling som bibliotekar og
sekretær.
PFs sekretærer/generalsekretærer
1852 - 2004.
Teknisk Ukeblad
(Polyteknisk Tidsskrift)
Den Polytekniske Forening var bare
vel ett år gammel og hadde 70 medlemmer, da generalforsamlingen
den 15. august 1853 besluttet å utgi et polyteknisk
tidsskrift.
Subskripsjonsinnbydelsen viser at
tidsskriftet var rettet utad, til "Ingeniører, Tekniker,
Håndverkere , Agerbrugere , Læger, Pharmaseuter og Enhver
der interesserer seg for Tidsskriftets Formaal"
Første
nummer kom ut den 11. April 1854. Opprinnelig het tidsskriftet
Polyteknisk Tidsskrift, men navnet ble endret til Teknisk Ukeblad i
1883.
Teknisk Ukeblad kan
derfor i 2004 markere
at det er 150 år siden bladet kom ut for første
gang. Det betyr at TU har eksistert lengre enn de fleste norske
aviser og tidsskrifter, og at TU sannsynligvis er verdens eldst,
eksisterende polytekniske tidsskrift.
Hva arbeidet
foreningen med i de første årene?
I februar 1855 har
foreningen 76 medlemmer. Siden forrige generalforsamling, for et
halvt år siden, er det holdt 13 møter.
I dette
halvåret ble følgende temaer behandlet på
møtene: Plantebastarder(krysninger), Indsamling av Terpentin
og Tilvirkning av Harpix og Terpentinolje, Naturselvtrykk;
Betraktninger over Skovbruket med specielt hensyn på Norge, Om
Photographien. Christiania-egnens Geognosi. Kjønrøk,
Trekul og Tjære. Kurvfletning. Morses elektromagnetiske
Telegraf, Stenkulformationen, specielt i Amerika, Diskusjon om
Offentlige Bade- og Vadskeanstalter, som strakte seg over to
møter, og endelig om Furetreet og dets Betydning i
Skovbruket.
De to foredragene om
skogbruk ble holdt av P. Chr. Asbjørnsen, mens det var
polytekniker Anton Rosing som holdt de to foredragene om destillering
av tre.
Det meste av det vi vet om PF er fra møtereferater
i PT og TU. I bladet var det referat fra generalforsamling og
direksjonsmøter, møteprogram og møtereferater.
Ofte ble foredragsmanuskriptet gjengitt i sin helhet. Innholdsfortegnelse for 1854
I de
første årene ble PFs medlemsfortegnelse trykket som en
del av PT, senere ble den sendt ut som et vedlegg.
Det var
nær kontakt mellom redaksjon og forening. Til å begynne
med ble bladet laget på dugnad Fem av foreningens medlemmer
dannet en redaksjonskomité som påtok seg ansvaret for
redaksjonen. Den første komiteen besto i tillegg til tre av
stifterne: Anton Rosing, Fr. Chr. Schübeler og P. S. Steenstrup
også av verkseier , J.J. Jensen og oberst Th. Broch.
Samarbeid med den
Tekniske Forening
Mange av medlemmene i
PF var samtidig medlem av Den Tekniske Forening.
I 1861 ble det
derfor gjort et forsøk på å samle de to
foreningene i en. I årene frem til 1868 var medlemmene av PF
samtidig medlem av DTF, og PFs formann var medlem av DTFs direksjon.
I 1861 ble samarbeidet presentert som om de to foreningene var
slått sammen , men i praksis var det bare slik at PF og DTF
delte lokaler.
Det lyktes aldri å slå de to
foreningene sammen. DTF samarbeidet også med
Håndverkerforeningen, og disse fusjonerte i 1871 til Den norske
Haandverks- og Industriforening. Fasting sier det slik: "Den
tekniske Forening måtte avløses av Håndverks og
Industriforeningen fordi særinteressene krevet sin
organisasjon."
Samarbeidet med
Den Norske Ingeniør og Arkitekt Forening. NIAF
 NIAF ble stiftet i 1876 for å ivareta
interessene til ingeniør- og arkitektstanden,.
Initiativtakeren, arkitekt Peter Andreas Blix og de øvrig 7
stifterne var alle medlem av PF. NIAF ble opprette fordi direksjonen
i PF motsatte seg at foreningen skulle drive interessearbeid.
NIAF ble opprettet
som en fagforening, men på det faglige plan arbeidet NIAF med
samme saker som PF. Begge var små foreninger og slet tungt med
foreningenes økonomi. I 1883 hadde NIAF og PF til sammen 428
medlemmer. Likevel utga begge foreningene sitt eget tidsskrift og de
holdt møte om beslektede temaer
I de første
årene etter at NIAF ble stiftet var det ganske sterke
motsetninger, men etter hvert som tiden gikk, innså foreningen
at de hadde betydelig interessefellesskap og mye å vinne
på å samarbeide. Fasting sier: En kan kanskje si det
slik at PF har vært en formidler til allmennheten av krav og
tanker som ingeniørene har drøftet på faglig
basis og som ikke med utgangspunkt i deres organisasjon kunne
få den tyngde som når PF gjorde saken til sin.
I 1883 ble det
inngått en samarbeidsavtale hvor foreningene hadde felles
kontor, sekretariat og møtesal Samarbeidsavtalen omfattet
også foreningens tidsskrifter. Polyteknisk Tidsskrift og Organ
for NIAF.
Tidsskriftene skulle nå gå til medlemmene av
begge foreninger, derfor fikk de nye navn. Teknisk Ukeblad og Norsk
Teknisk Tidsskrift. Bildet viser Storthingsplass 7, hvor foreningene
og tidsskriftet flyttet inn i 1883 .
Samarbeidsavtalen ble sagt
opp av NIAF og avsluttet ved utløpet av 1905. De to
foreningene ble likevel enige om å fortsette samarbeidet om
tidsskriftsutgivelse. Dette samarbeidet varer fortsatt og har
overlevd at arkitektene gikk ut av NIAF, og at ingeniørene i
NIAF gikk inn i den nye landsforeningen, Den Norske
Ingeniørforening, NIF (nå Tekna) i 1913.
Samlingstanken er
Bollens Løsen
 Møtene i PF
ble avsluttet med sosialt samvær, slik man gjør den dag
i dag, men formen var litt annerledes. På 1800- og begynnelsen
av 1900tallet serverte man varm punch. Bollemesteren sto ved bollen
og øste opp i glassene. Stadskjemiker Ludvig Schmelck hadde
denne rollen i over 30 år, og han var kjent for sine
humoristiske og villedende foredrag mens han rørte i Bollen. I
1903 startet Schmelk en innsamlingsaksjon for å skaffe
foreningen sin egen punchebolle. Medlemmene ble avkrevet en krone
hver. Bollen ble laget av gullsmed Prytz og fikk inskripsjonen :
"Samlingstanken er Bollens Løsen. Den vokser når
flittigt en bruker Øsen". Tegningen til venstre er fra et
PF-sanghefte ca 1890.
PF en herreklubb
I utgangspunktet var
PF en lukket herreklubb hvor man måtte anbefales av et medlem
for å bli høytidelig opptatt. Møtene var nok en
blanding av faglighet og klubbvirksomhet, og foreningen var viktig
for nettverksbygging. Bibliotek og leseværelse utviklet seg til
å bli et klubblokale hvor det var lagt ut aviser og
tidsskrifter, et lokale som var åpent også på
dagtid. Møtene i PF var forbeholdt medlemmene og inviterte
gjester.
 Norges nye konge, Kong Haakon brukte PF til å
bygge opp kontaktnett til næringsliv og akademia. Ved PFs
100-års jubileum fortalte Kongen i sin tale at dette var
179.gang han var på et møte i foreningen.
Bildet er fra PF i
1935, fra v foreningens sekretær, Maren Wold, Kong Haakon,
generalsekretær Hj. Batt, Kronprins Olav, PFs formann,
direktør H. A. Mørk
PFs grupper
Opprinnelig ble var PF
ett møteforum, og som vi har sett var den faglige spennvidden
i møteprogrammet meget stor. Slik var det også med
medlemmene, de var polyteknikere. Etter hvert skjedde det en
spesialisering, og det ble behov for mer snevrere møtefora.
Elektroteknikerne drøftet om de skulle opprette en ny
forening, men kom til at de heller ville danne en faggruppe innenfor
rammen av PF. PFs vedtekter ble tilpasset og åpnet for at
medlemmer med felles interesse kunne danne faggrupper.
Faggruppe
for Elektroteknikere ble opprettet i 1892. Det var den
første. Deretter fulgte PFs Kjemikergruppe i 1893 og
Nasjonaløkonomisk gruppe i 1903.
Senere kom det
foreninger som ønsket å gå inn som gruppe i PF.
Den første var Norsk Bergindustriforening, stiftet i 1901 i
Sulithjelma og gikk i 1914 inn som gruppe i PF. Bildet viser
Rosenkratz gate 7, "Håndverkeren" der PF flyttet inn
i 1905.
Nå, i 2004, har PF
23 grupper. Seks av disse er kommet i løpet av 2003. I
løpet av de 100 år som har gått siden PF fikk sin
første gruppe, er det grupper som har blitt nedlagt og grupper
som har skiftet navn, slik som Norsk Atomenergiforening som i dag
heter Norsk energiforening, se oversikt på www.polyteknisk.no.
PFs grupper har en
meget selvstendig stilling. Hver av gruppene har sitt eget styre som
velges på generalforsamling i gruppen. Styret i er ansvarlig
for gruppens møteprogram, vanligvis 2 – 4 møter
hvert halvår. Innenfor rammen av PF er det imidlertid et
betydelig faglig samarbeid mellom gruppene, og ofte går to
eller tre grupper sammen om å arrangere møter.
Formennene i PFs grupper er medlemmer av foreningens direksjon, og
her skjer planleggingen av foreningens samlede møteprogram.
Plenumsmøtene
er møter som henvender seg til alle medlemmer av PF. Hvert
halvår velger Direksjonen ut 6 – 7 møtetemaer som
har allmenn interesse. De fleste av disse møtene arrangeres i
samarbeid med en av PFs grupper. På den måten vil det
samlede møteprogrammet i PF bestå av både
plenumsmøtene og de mer spesialiserte møtene i PFs
grupper. Plenumsmøtene
gir oversikt, gruppemøtene
gir fordypning.
Kvinnene kommer
Den første
kvinne som ble invitert til å bli medlem, var frøken
Caroline Steen. Hun var assistent for professor Torup ved fysiologisk
institutt, UiO, og ble opptatt i PFs Kjemikergruppei 1894.
 Men da frøken Steen skulle opptas i
hovedforeningen ble hun avvist. Formannen opplyste at det etter
§ 2 i foreningens lover ikke var adgang til å ta opp
damer. Paragrafen lød slik:
I foreningen kan
innvelges, foruten teknikere av fag, tillike vitenskapsmenn og menn
med industrielle, stats- eller nasjonaløkonomiske
interesser.
Kjemikergruppen ga
imidlertid ikke opp, men sendte henstilling til PFs direksjon om
å endre lovene.
Direksjonen slutte
seg til et forslag om en tilføyelse til §2: Kvinder med
faglig utdannelse i teknisk eller vitenskapelig retning kan opptas
som medlemmer av foreningen. Det ble innkalt til ekstraordinær
generalforsamling som stemte ned forslaget. Forslaget ble fremmet
på nytt på ordinær generalforsamling i 1895, men
fikk heller ikke denne gang kvalifisert flertall.
Et subsidiært
forslag: Kvinner med teknisk eller vitenskapelig utdannelse kan
opptas i PFs grupper, ble trukket tilbake.
Likevel var nå
isen brutt, og uten at ordlyden i §2 ble endret, er ordet
"menn" i PFs lover siden den gang blitt tolket
kjønnsnøytralt.
I en sang diktet til
foreningens 50-års jubileum står det "Hos oss er
P.igerne helt F.orbudte" men siste vers avsluttes slik
" I nitten hundreder og to og femti, når P.F. feirer de
hundred år. Da er hun med – om jeg riktig
spår"
I 2003 er det
ennå ikke full likestilling. 11% prosent av medlemmene er
kvinner, men de er sterkere representert i foreningens ledelse. Det
er kvinnelig leder i 10 av PFs 23 grupper og kvinneandelen i Styret
og Direksjonen er på 36 %
PF har hatt to
kvinnelige presidenter (frem til 2003 het det formann). Den
første var juristen, professor Lucy C. Smith. Hun ble
valgt som viseformann i 1982 og var formann fra 1984 – 1986.
På bildet til venstre følger Lucy Smith Kong Olav opp
midgangen i PF.
Instituttoverlege
Frøydis Langmark ble valgt som viseformann i 1993 og var
formann i perioden 1995 – 97 (over til høyre).
 Dagens visepresident
er også kvinne, redaktør Rita Westvik, som ble
valgt inn i 2003.
Kjente navn fra PFs
direksjon er: Kari Kveseth, strategidirektør i NTNF,
Karin Bruzelius, departementsråd og
høyesterettsdommer, Ellen Holager Andenæs,
politiinspektør, nå forsvarsadvokat, Agnes
Nygaard, førstelagmann og dommer i Europadomstolen,
Anniken Thue direktør for Nasjonalgalleriet ,
direktør Ingegerd Kleppen Rafn, tidligere visepresident
i NIF (Tekna), Sissel Rogne, professor og direktør for
Teknologinemda.
Tilsvarende
"adelskalender" kan man sette opp for mennene i PF. Det
interessante er imidlertid hvor godt de til sammen dekker
næringsliv, forvaltning, akademia, forsvar, politi og
justisvesen i det norske samfunnet.
PF i
krigsårene 1940 - 1945
 PF var under press i krigsårene. Fungerende
formann Alf Ihlen ble flere ganger innkalt til de tyske myndigheter
og elskverdig, men truende tilbudt tyske foredragsholdere. Formannen
sa nei takk, og til slutt sto bare truslene igjen. Det lyktes
imidlertid å holde foreningen intakt. Arbeidsutvalg og
Direksjon ble enstemmig gjenvalgt hvert år. For å
unngå presset ble antall plenumsmøter redusert.
Virksomheten skjedde i gruppene, og der var møtene lukket for
pressen.
I 1944 rekvirerte de tyske
myndighetene PFs lokaler og beholdt dem krigen ut.
Verre gikk det i
Ingeniørforeningen. Den 18. Juni 1941 ble Øyvin Lange
satt inn som nazistisk kommisjonær for Den Norske
Ingeniørforening. Medlemmene reagerte med å melde seg
ut, og foreningen ble omdøpt til Norges
Ingeniørforbund. NIFs representanter i Bladstyret for TU ble
skiftet ut og redaktøren ble satt under press.
Redaktør Solem
valgte å fratre sin stilling og kom først tilbake i
1945. PF trakk tilbake sine representanter til Bladstyret og krevde
at PFs navn skulle tas bort fra tittelsiden.
TU ble imidlertid gitt ut
uavbrutt under hele krigsperioden 1940 – 45, selv om enkelte
nummer var tynne og papiret dårlig.
Ingeniørforlaget, IFAS
Tekniske Ukeblad var
navnet både på tidsskriftet og på forlaget.
Forlaget hadde i årenes løp også påtatt seg
å gi ut andre tidsskrifter og bøker.
I 1936 ble det
stiftet en ny ingeniørorganisasjon, Norges Ingeniør og
Tekniker Organisasjon, NITO, Denne
organisasjonen hadde i 1967 nesten like mange medlemmer som NIF og PF
til sammen, og den hadde sitt eget blad, Teknikk som dekket
mye av det samme fagområdet som TU.
I 1968 ble det
inngått en avtale mellom NITO og Sameiet Teknisk Ukeblad, eid
50/50 av NIF og PF om å opprette et nytt forlag
Ingeniørforlaget AS, IFAS. Formålet var å
utgi Teknisk Ukeblad, hvori opptatt Teknikk, fagtidsskrifter og
bøker.
TU, skulle nå
gå til alle medlemmer av de tre foreningene. Opplaget ble
dermed doblet.
Visjonen for IFAS var
at forlaget skulle dekke informasjonsbehovet hos medlemmene i de tre
eierforeningene. Forlaget skulle arbeide på tre nivåer.
TU skulle være det generelle, polytekniske tidsskriftet som
skulle gå til alle medlemmer. Neste nivå var de fire
fagtidsskriftene Bygg(og anlegg), Elektro, Kjemi (bergverk og
metallurgi) og Maskin (produksjon). Her skulle medlemmene velge det
spesialtidsskriftet som best dekket deres fagkrets. Det tredje
nivået var monografier og bøker.
Virksomheten i
forlaget vokste sterkt, men det viste seg snart at de store visjonene
ikke var bærekraftige. Virksomheten ble trappet ned, og i dag
utgir IFAS i tillegg til TU, bare ett spesialtidsskrift: Våre
Veger. Fagtidsskriftene er lagt ned eller solgt til andre forlag.
TU sendes til alle
medlemmer av de tre eierforeningene, NITI, PF og Tekna (NIF)
Medlemstallet i de to ingeniørforeningen har økt
sterkt, blant annet fordi både NITO og NIF har svært
gunstige medlemstilbud til ingeniørstudenter.
Da TU (PT)
ble startet i 1854 utgjorde medlemmene av PF mindre enn 20% av det
samlede antall av abonnenenter, mer enn 80% var ikke-medlemmer . 150
år senere i 2004, utgjør medlemmene av de tre
eierforeningen nesten 99% av de i alt ca 94 000 abonnentene.
TU lanserte sin utgave på Internet så tidlig
som i 1995.
Medlemstall
Medlemstallet i PF steg langsomt men
sikkert . Ved 25års jubileet i 1877 hadde foreningen 214
medlemmer. Av de var 83 ingeniører, 7 arkitekter, 17
fabrikkeiere, 8 direktører, 9 bestyrere, 14 grosserere, 9
verksmestere, 8 professorer, 18 offiserer, seks apotekere, tre
tollkasserere, og en fotograf. I alt hadde medlemmene bort i mot 50
forskjellige titler, fra murerhåndlanger og volontør til
statsråd og minister.
I 1883, hadde PF 283
medlemmer, og NIAF 92
I de 23 årene samarbeidet mellom PF
og NIAF varte ble det holdt 30 fellesmøter og 600 møter
i PF
Det var i
første rekke den tekniske undervisning og den tekniske
lovgivning som for var gjenstand for felles behandling.
I 1898 var
medlemstallet steget til 594, derav 464 innenbys , 123 utenbys og 11
utenlands.
I 1908 passerte
medlemstallet 1 000, i 1950 var det 2000. I en kort periode fra ca
1975 til 1983 steg medlemstallet til over 12 000, for deretter
å synke langsomt til dagens medlemstall på ca 5 000. De
siste åreren har denne utviklingen snudd, og medlemstallet er
igjen økende.
Foreningens
tillitsvalgte.
Helt fra starten i 1852 har PF hatt en
polyteknisk tilnærming til de utfordringer samfunnet står
overfor. De første 50 årene var fokus rettet mot
oppbygging av landets infrastruktur: veier, kanaler, jernbane,
telegraf, havner og fyrleder, og ikke å forglemme vann og
kloakk i tettbygde strøk. Men foreningen rettet også
oppmerksomhet mot nye og bedre metoder, materialer, planter og
dyrkningsmetoder og nye erkjennelser innen
"Sundhedsvæsen".
Det var en naturlig
vekselvirkning mellom foreningens virke og de tillitsvalgte faglige
bakgrunn, og slik har det vært i hele foreningens
150-årige liv. De seks stifterne
og kretsen rundt dem representerte den teknisk-naturvitenskapelige
eliten i Christiania, og det var deres interesseområde vi
finner igjen i foreningens møteprogram.
Sammensetningen av dagens direksjon viser
bredden i foreningens virkeområde og den viser at de
tillitsvalgte i sum har en enestående oversikt og innsikt i det
norske samfunnet.
Formenn 1854 – 2004.
PFs lokaler
PFs første
faste lokaler var i annen etasje i skredder Ursins gård i
Prindsens gate.
 I perioden 1861 til 1869 delte PF kontorer med Den
Tekniske Forening, deretter leide PF lokaler hos Håndverks- og
Industriforeningen. Bildet til venstre viser Toldbodgaten 12.
I 1883 flyttet PF
sammen med NIAF og redaksjonen for Teknisk Ukeblad og Norsk Teknisk
Tidsskrift inn i Storthingsplass No 7.
 I 1905 flyttet PF på nytt inn som leietaker hos
Håndverks- og Industriforeningen, i deres nyoppussede bygning i
Rosenkranz gate 7, "Håndverkeren"
Opprinnelig
leide PF kontorer i 3. etasje og møtelokalet Klubben, den gang
bibliotek og leseværelse. Til foreningens store møter
leide PF Festsalen av OHIF.
Dårlig
økonomi tvang OHIF til å leie ut størstedelen av
"Håndverkeren", inklusive Festsalen og de
øvrige møtelokalene i 3. etasje , til Olav Thon-gruppen
på langtidskontrakt.
For å sikre
adgang til å kunne bruke den tradisjonsrike Festsalen inngikk
PF i 1983 en 10-års leieavtale med Olav Thon gruppen hvor
foreningen leide møtelokalene i 3. Etasje.
For å
dekke inn leiekostnadene drev PF utleie den ledige kapasitet ut over
eget behov for møtelokaler. Avtalene med Thon ble
reforhandlet, og PF kunne i 1993 avvikle utleievirksomheten.
|
