150 år Historie

Vi er nå i PFs 300. semester, sa formannen, Jan Vincents Johannessen, den 06.11.2002.
Mange av møtene i PF gir informasjon som ikke er tilgjengelig i media. PF er en form for kunnskapsmaskin. Foredragene er vanligvis originalarbeider av høyt kvalifiserte, kunnskapsrike og innsiktsfulle fagfolk".
Siden starten i 1852 er det holdt mer enn 6 000 foredrag. Samlet i bokform ville det vært et bibliotek på over 300 bøker.
Det er ikke slik at virksomheten har dabbet av med årene, tvert i mot. Siden 125-års jubileet i 1977 har det vært nærmere 400 plenumsmøter og mer enn 2 500 møter i PF 21 grupper.
Bredden i PFs virksomhet i dag fremgår av møteprogrammet og referat fra møtene

Polyteknisk Forening ble stiftet den 23. juni 1852 og kunne feire 150 år i 2002. Jubileet ble feiret i Oslo Rådhus med kronprins Harald som æresgjest og med 700 deltakere. Hovedtaler var statsminister Kjell Magne Bondevik. Byrådsleder Erling Lae ønsket velkommen på vegne av Oslo kommune.
"Det er en viss likhet mellom medlemmene i Polyteknisk Forening og medlemmene i Den Norske Forfatterforening. Dere evner å skape om virkeligheten på en slik måte at vi oppdager nye sider ved den, vinner ny innsikt og oppnår en rikere forståelse", sa Lae.

Regjeringen ga en mottakelse for PFs tillitsvalgte i Statens representasjonsbolig, med statsråd Kristin Clemet som vert.
"I hele 150 år har Polyteknisk Forening bidratt til at det har blitt talt politikk her i landet", sa statsråd Kristin Clemet. "Foreningen har tilbudt en av landets viktigste talerstoler, av flere kalt landets nest-viktigste. Fra denne talerstolen har det blitt holdt taler som har vakt oppsikt og som har ligget i forkant av den teknologiske utviklingen. Foreningens historie er imponerende - både når det gjelder foredragsholdere og bredden i temaer som har blitt tatt opp".

Til 150-års jubileet valgte PF å gi ut en debattbok: "Fakler om vitenskap og samfunn" Den består av fire essayer. På bildet fra lanseringen den 19.03.2002 ser vi de fire forfatterne, fra venstre: Trond Berg Eriksen, panelleder Steinar Hansson, Eirik Newth, Stein Ringen og Eivind Smith.

PF har valgt å legge foreningens historie ved 150-års jubileet på nettsidene. Internettmediet gir helt andre muligheter til interaktiv lesning og til å bruke bilder enn en vanlig bok.

De to tidligere jubileumsbøkene gir meget interessante glimt av foreningens og nasjonens historie, men de er dessverre vanskelig å få tak i i dag. Derfor er det tatt med et riss av den politiske og den teknologiske historie fra 1850 til ca 1980, som en bakgrunn til foreningens historie i de siste 25 år.

Tiden fra 1850 til ca 1905 var oppbyggingsperioden i Norge, perioden hvor vi bygget opp vårt eget byråkrati, våre kommunikasjoner, banker, forsikringsselskap og en vareproduserende industri,. Dette var også det halve århundret hvor vi bygget en hovedstad med nasjonalteater, sporvogn og hus for nasjonalforsamlingen, og ikke minst var dette perioden hvor vi fikk våre nasjonale diktere, musikere og billedkunstnere.

For oss som lever i dag er det nesten ikke mulig å fatte den fantastiske teknologiske utviklingen som har skjedd i løpet av 150 år, fra 1852 da gasslys var siste nytt, vår første jernbane var under bygging, og Morses telegraf snart skulle gjøre det mulig å sende en melding på sekunder, der det før hadde tatt dager.

Vi har prøvd å gi et glimt av utviklingen ved på den ene siden å se på utbygging av industri, kommunikasjoner og næringsliv, og på den andre siden å se på den særegne politiske utviklingen i Norge som førte fra Stang og Schweigaards aktive stat til planøkonomi og kraftsosialisme.

Stifterne av PF tilhørte den lille kunnskapsrike og internsjonalt orienterte eliten i Christiania. Ved å se på deres bakgrunn og utvikling, får vi et innblikk i det nye Norge på 1800-tallet og på de nære bånd i hovedstadens intellektuelle, politiske, kunstneriske og industrielle miljø. Vi har laget en kortfattet organisasjonsjonshistorie med oversikt over de viktigste hendelser i foreningens liv, samt oversikt over foreningens æresmedlemmer, formenn og generalsekretærer fra 1852 til 2004.

PFs grupper .
Polyteknisk Forening var opprinnelig en enhetsforening, men det var i polyhistorenes tid. Etter hvert som nye fagområder ble rendyrket , ble detaljeringsgraden for stor til å behandle alt i ett forum. Valget sto mellom å opprette egne foreninger, eller å danne faggrupper innenfor rammen av PF. En lovendring av 1884 åpnet for å danne grupper . Den første gruppen, Elektroteknikergruppen ble opprettet i 1892. Siden da har gruppene vært en viktig del av PF, og åpnet muligheten for å gå dybden faglig, samtidig som PFs plenumsmøter har kunnet gi en polyteknisk tilnærming og ta vare på samfunnsperspektivet.
PFs 21 grupper er i dag foreningens grunnstamme og kilde til fornyelse.

Foreningens vedtekter fra 1852 er tapt, men i 1861 lød formålsparagrafen slik:
Den Polytekniske Forenings Formaal er Utbredelsen af naturvidenskablige, mekaniske og tekniske Kundskaber, samt Befordring overhode af Alt, som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere. Hertil søges fornemmeligt virket, dels ved Anskaffelse af Bøger og tidsskrifter til Afbenytelse for Medlemmene, dels ved Foredrag eller Dikussioner i Foreningens sammenkomsterover polyteknike Anliggender, og dels ved Udgivelse af et populært Tidsskrift

I følge vedtektene skulle foreningen følgelig arbeide på tre område:

• Arrangere foredrags- og debattmøter
• Opprette og drive et teknisk bibliotek
  
• Utgi et populært polyteknisk tidsskrift

Biblioteket var viktig.
I 1852 var det ikke noe offentlig tilgjengelig teknisk bibliotek. Derfor var det stor interesse for PFs tiltak, og allerede i 1856 ble det opprettet en lønnet stilling som bibliotekar.
Gjennom en kombinasjon av bytteavtaler og innkjøp kunne biblioteket tilby 80 tidsskrifter, og omfattet ingeniørfag, arkitektur, industri, håndverk, landbruk, nasjonaløkonomi, elektroteknikk, kjemi og bergvesen.
Etter hvert som den naturvitenskapelige undervisning ble bygget opp, fikk skolene og universitetene egne bibliotek, og P.F.s bibliotek kunne avvikles.
Bildet viser PFs bibliotek i 1912

Teknisk Ukeblad 150 år, verdens eldste og Norges største
Polyteknisk Forening var bare ett år gammel og hadde 70 medlemmer da generalforsamlingen den 15. august 1853 besluttet å utgi et polyteknisk tidsskrift.
Subskripsjonsinnbydelsen viser at tidsskriftet skulle brukes som et verktøy for å øke forståelsen for teknologi og naturvitenskap, for å få naturvitenskap og teknologi inn i skoleverket og for å få opprettet tekniske skoler.

Da første nummer kom ut den 11. april 1854 hadde foreningen vel 70 medlemmer. Det var alt for lite til å bære et tidsskrift, men så var det heller aldri meningen at tidsskriftet skulle begrenses til foreningens medlemmer, tvert i mot. Bladet henvendte seg til en vid leserkrets og hadde i tillegg til PFs medlemmer 400 abonnenter. Innholdsfortegnelse for 1854.

I 2004 er opplaget 94 000, og leserundersøkelser viser et lesertall på 230 000. Dermed dekker TU hovedtyngden av det teknologiske miljø i Norge. Siden 1968 går TU til alle medlemmer i de tre foreningene, Norges Ingeniørorganisasjon - NITO, Polytekniske Forening - PF og Teknisk naturvitenskaplig Forening - Tekna (tidligere NIF, Norske Sivilingeniørers Forening).

Bladet het opprinnelig Polyteknisk Tidsskrift - PT , og det var Polyteknisk Forening som sto bak. De to andre foreningene var ennå ikke stiftet. Tekna ble stiftet i 1874 og NITO i 1936.

Historien om Teknisk Ukeblad er historien om hvorledes ny teknologi og naturvitenskapelig tenkning bidro til å løfte Norge fra å være et fattig land i utkanten av Europa til å bli et av verdens rikeste land - i alle fall per innbygger, og til å bli rangert som verdens beste land å leve i. Det er også historien om splittelse og samarbeid mellom teknologenes organisasjoner og det er historien om Ingeniørforlaget, et ambisiøst samarbeidsprosjekt.
Det er naturlig å dele historien om TU i tre deler, akkurat som det er for PFs historie.

I de første 50 årene var det et tett samarbeid mellom redaksjonen og foreningssekretariatet. TUs historie og PFs historie er to sider av samme sak. Opprinnelig het bladet Polyteknisk Tidsskrift, Det skiftet navn i 1883 til Teknisk Ugeblad som følge av samarbeidsavtalen mellom PF og NIAF.
I PT, og deretter i TU var det referat fra møtene i PF. Ofte ble foredragsmanuskriptene gjengitt in extenso. Her var det melding om opptak av nye medlemmer, her ble medlemsfortegnelsene offentliggjort, og her bekjentgjorde foreningens direksjon nye vedtekter .

De neste 50 årene, frem til ca 1952 var industrialisering av distriktene og oppbyggig av vareproduserende industri: elektrisk artikler, radio, møbler, sko og klær. Norsk vannkraft var grunnlaget for den kraftkrevende industrien, men fortsatt var norsk industri basert på utenlandsk kapital.
De siste 50 årene, årene etter 1950, er fortsatt preget av Norge som råsoff- og energinasjon, men nå har Norge tatt igjen nabolandene i Europa. Folkevandring og kapitalbevegelser er snudd. For tredje år på rad er Norge blitt utpekt til verdens beste land å bo i.

Driftssamarbeidet mellom PF og NIAF opphørte i 1905, men de to foreningene valgte å fortsette samarbeidet om utgivelse av tidsskrifter. Forandringene i avtaleforholdet mellom PF og NIAF/NIF i løpet av årene 1905 – 1912 gjorde at TU mer fristilt og uavhengig av foreningssekretariatene. Derfor er det naturlig å se TUs historie fra 1905 for seg.

Vi har også tatt med en kort omtale av

Den faste tekniske Voldgiftsrett.

Norsk Teknisk Museum

Den norske pris for produktivtet